Å være ung og gå mot strømmen

DEBATT: Det er i dag utfordrende å mene noe annet enn majoriteten i tema som for eksempel seksuell helse og samliv. At det står et likhetstegn mellom det å være ung og det å være enig i liberale standpunkt, blir tatt for gitt i dagens samfunn.

«Uten motstridende meninger går vi glipp av viktige nyanser i søken etter gode løsninger. For kan det virkelig kalles ytringsfrihet dersom det er noen meninger man ikke kan ha?» spør tre unge, konservative stemmer. Foto: Shutterstock/NTB

Debattinnlegg

  • Thea Myhr
    Studentpolitiker ved UiB
  • Therese Egebakken
    Kirkerådsmedlem
  • Joel Ystebø
    Bystyrerepresentant i Bergen (KrF)
Publisert: Publisert:

Det forventes nærmest at man deltar i Pride-markeringer arrangert av FRI uten å nøle. Hvorfor? «Fordi vi lever i 2021.» Ungdomsskoler, idrettsklubber og foreninger landet rundt er bare noen av de mange som stiller opp i Pride-markeringer hvert år. Ved å delta under disse markeringene er man med på å støtte den politiske plattformen til organisasjonen FRI. Det er dessverre en underkommunisert sannhet. Vi frykter at flere barn, ungdom og deres foreldre ikke vet hva de faktisk er med på å støtte her.

Les også

Jan Zahl: «Eg går ikkje i Pride-tog»

Skaffer seg meningsmonopol

I den offentlige debatten latterliggjøres ofte meninger som av flertallet anses som «utdaterte eller gammeldagse». I kommentarfelt kalles man for mørkekvinne eller -mann hvis man mener noe mindre populært, som for eksempel at å få barn ikke er en menneskerettighet, at menneskeverdet gjelder helt fra unnfangelse til naturlig død eller at ekteskapet kun er for en mann og en kvinne.

Det kan virke som at det er få unge i dag som mener at det ikke er riktig å delta i Pride-markeringer. Det er feil. Vi er mange. Mange med annerledes meninger enn majoriteten, men dessverre oppleves det offentlige rommet stadig mindre og mindre for oss, derfor ser vi kanskje sjeldnere unge «konservative» ytre seg i den offentlige debatten.

Ingen skal hetses og trakasseres for den man er eller føler seg som. Det er viktig for oss å presisere. Samtidig mener vi at å hetse noen ikke er det samme som å stille spørsmål ved eller å ha en annen overbevisning i tematikken. Organisasjonen FRI og andre radikale aktører skaffer seg monopol på kjønns- og identitetspolitikken ved å forby visse overbevisninger.

Saklig begrunnede meninger om for eksempel legning eller antall eksisterende kjønn, blir plutselig til drøye diskriminerende ytringer. Til og med vitenskapen og biologien blir skyldige, og må bøye seg for denne radikale ideologien. Slik ender vi opp med et «krenkelsespoliti» som skviser ut viktige, nyanserende og konstruktive bidrag til ordskiftet. I toleransens navn ender vi alle opp med å mene akkurat det samme.

Les også

Svein Tuastad: «Når vi blir utsette for krenkande ord, bør vi gjere som Michelle Obama sa: ’When they go low, we go high!’»

Uten uenighet, ingen toleranse

Toleranse defineres som anerkjennelsen av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelsen av andres rett til å leve i samsvar med sine meninger. Å vise toleranse forutsetter altså uenighet. Dersom man ikke er uenige, er det heller ingenting å tolerere. I det umulige forsøket på å eliminere uenighet risikerer vi å gjøre oss selv en bjørnetjeneste; vi blir så tolerante at vi blir intolerante.

Upopulære meninger som fordømmes og sorteres vekk, skaper høy terskel for å si sin mening, i frykt for å bli misforstått som diskriminerende. Dermed fjernes stemmen til alle som er uenige, og man får et galt inntrykk av at alle mener det samme.

Dette er et vanskelig felt å debattere. Den som kan definere krenkelse, sitter med all makt og kan kontrollere det hele. Det gjør tematikken minelagt, følelsesladd og betent.

Vi deler engasjementet mot hets og diskriminering, og det er viktig å ta hensyn på dette området. Samtidig vil vi slå et slag for meningsmangfold og ytringsfrihet. Uten motstridende meninger går vi glipp av viktige nyanser i søken etter gode løsninger. For kan det virkelig kalles ytringsfrihet dersom det er noen meninger man ikke kan ha?

Les også

Natasja Askelund: «I den ene debatten etter den andre finnes det nå bare ett rett standpunkt»

Ja, hvorfor?

Vi på den andre siden av politisk korrekthet frykter denne utviklingen. Vi ønsker oss et samfunn med meningsmangfold og stor grad av respekt for andres meninger. Et samfunn hvor det er gjensidig toleranse mellom dem som ønsker og dem som ikke ønsker å gå i en Pride-parade, hvor respekt ikke er noe som brukes som en belønning til dem som mener «det rette».

Hvorfor? Fordi vi lever i 2021.

  • Innlegget er også signert av: Andreas Gundersen, fylkesleder, Vestfold og Telemark KrFU; Ole Andreas Grøtte Børnes, stipendiat, Helgeland Folkehøyskole; Marie Ege; Øyvind Skartveit; Marie Gundersen, leder Stavanger KrFU; Håkon Kolstad Varhaug, bispedømmerådsmedlem Agder og Telemark; Kamilla Synnøve Pletten Aasgaard, bystyremedlem i Fredrikstad (KrF); Marcus Vindenes; Mads Valencia; Ida Stendal; Markus Andersland; Hanna Knudsen; Vera Djapic Oosterkamp; Torkel Johannes Bjuland, fylkesleder, Rogaland KrFU; Ole Bjørn Nord-Varhaug, Stavanger KrFU; Daniel (22); Sjur Magnus Krakk.
Publisert:
  1. Debattkultur
  2. Livssyn
  3. Seksualitet
  4. Pride

Mest lest akkurat nå

  1. 106 grader øst: – En hyllest til mamma

  2. Ti videregående skoler på rødt nivå fra torsdag

  3. Tiltakene på Nord-Jæren videreføres: – Vi sitter klare med både brems og gasspedal

  4. Kjærviks samboer «fullstendig traumatisert» – drapssiktet sønn samtykker til fengsling

  5. Mette Dybwad Torstensen mener hun fikk anoreksi etter å ha blitt veid på skolen. Nå overrasker ny studie om unge og vekt.

  6. «Tidenes kulturpolitiske skandale»