9. april 1940: Lynangrep, en halvtimes forsinkelse, senkingen av «Blücher» og uflaks med tåke på Fornebu

KRONIKK: Den tyske invasjonen av Danmark og Norge i 1940 var planlagt som enda en vellykket tysk lynaksjon. Men angrepet gikk ikke etter planen. Og kong Haakon og regjeringen slapp unna.

Kl. 04.21 den 9. april 1940 åpnet Oscarsborg festning i Drøbaksundet ild mot den tyske krysseren «Blücher». 830 av mannskapet på 1308 omkom. Da skipets torpedoer eksploderte, oppfattet resten av flåten det som om det drivende 206 meter lange vraket hadde gått på miner, og angrepet ble avbrutt. Dermed ble hovedstaden ikke invadert før ut på dagen, og regjeringen og kongen rakk å flykte.

Debattinnlegg

  • Håkon C. Pedersen
    Håkon C. Pedersen
    Forfatter, Randaberg
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I radioens nyhetssending kl. 19.00 den 8. april 1940 rapporteres det om en stor, tysk flåtestyrke observert gjennom Storebelt og Kattegat med kurs nordover. Men i NRKs utenrikskronikk kl. 21 er Finn Moe opptatt av vestmaktenes mineutlegging, som «rykker Norge inn i begivenhetenes sentrum», som han sier, mens Tyskland nå ligger «forholdsvis trygt bak Siegfriedlinjen [...] det gjelder bare å konsolidere stillingen [...] så kan Tyskland i ro og mak avvente situasjonens videre utvikling».

NRK-lederen Toralv Øksnevad, senere kjent som «stemmen fra London», oppfattet faren tidligere enn den politiske ledelsen og andre i pressen.

Programredaktøren for nyhets- og aktualitetsavdelingen i NRK, Toralv Øksnevad, er ikke like bekymringsløs. Han har tidligere på dagen forgjeves forsøkt å få Stortingets presidentskap til å få overføre sendinger direkte fra Stortingsmøtet hvor utenriksminister Halvdan Koht redegjorde for den britisk-franske mineleggingen, men presidentskapet fant ikke tungtveiende grunner for en tillatelse. Nå vil Øksnevad i det minste forsøke å holde sendingene i gang utover kvelden, for å kunne formidle meldinger fra myndighetene umiddelbart. Men verken statsministeren eller admiralstaben finner situasjonen truende nok til å holde kringkasteren åpen. Øksnevad forsøker derfor å tøye sendingen så lenge som mulig, og slik blir kveldskonserten fra Stavanger, som var planlagt forkortet av andre årsaker, spilt full tid. Kl. 23.20 er sendingene fra Oslo slutt, og ingen offisielle meldinger er mottatt. Øksnevad overnatter på kontoret.

Lynangrepet blir oppdaget

Men i dette øyeblikk stevner storparten av daværende tysk flåtestyrke mot Norge og Danmark: 58 krigsskip med 8850 elitesoldater ombord. På flyplasser i Nord-Tyskland står nærmere 1000 fly – 330 bombefly, 500 transportfly og 100 jagere – klare til innsats. Det er planen at 9. april presis kl. 4.15, «Weser-tid», skal skipene legge til kai i Oslo, Horten, Arendal Egersund, Bergen, Trondheim og Narvik, samtidig med at et fallskjermkompani skal besette Sola, og to Fornebu, fulgt av to bataljoner transportfly til hver flyplass. Weserübung-Nord», Weser-øvelse nord, var det tyske kodenavnet for invasjonen av Norge, og «Weserübung-Süd» tilsvarende for Danmark; tidspunktet for de to invasjonene, kl. 04.15 den 9. april, ble kalt «Weser-Zeit»; Weser er en elv i Nord-Tyskland. Red.anm.)

Det går ikke helt som planlagt. Å besette hovedstaden, hvor konge og regjering befinner seg, står naturligvis sentralt i de tyske planene, og det er meningen å snike seg ubemerket opp den trangeste delen av Oslofjorden beskyttet av mørket grytidlig om morgenen. Men alt ytterst i Oslofjorden blir de oppdaget av ett av de tre vaktskipene som patruljerer langs forsvarslinjen mellom Svenør og svenskegrensen.

De første norske soldatene som kom i kamp, var besetningen om bord i «bevoktningsskipet» «Pol III», en nedslitt, ombygd hvalfangsskute. Den enslige kanonen i baugen var ingenting da den tyske marine fyrte løs. Kaptein Leif Welding Olsen var den første som falt.

«Pol III» har nettopp snudd ved Færder, da overkanonér Bergan gjennom mørket og en tung tåke som kommer sigende inn mot Oslofjorden, så vidt skimter konturene av to mørklagte fartøy i fart innover. Kaptein Leif Welding Olsen som blir purret, og Bergan, er enige: Dette er krigsskip! De avfyrer et varselsskudd. Det ene skipet stanser, og det er ikke tvil om at det er tyske stemmer de hører før «Pol III» bakker unna, mens telegrafisten om bord telegraferer en melding til Horten, og det blir sendt opp en hvit og to røde raketter fra brua som betyr: «Fremmed krigsskip trenger forbi».

Tyskerne som har oppfanget meldingen, retter en kraftig lyskaster mot dem, og en tysk stemme roper over til dem at de må overgi seg. Kapteinen roper «Nei!» tilbake. Tyskerne svarer med mitraljøseild mot antennen og mot skipsdekket, og kapteinen blir truffet i bena. Mannskapet klarer å få låret en pram mens kulene spruter rundt dem, men den går rundt. Den skadeskutte kapteinen blir hengende i esingen inntil han forsvinner i de iskalde bølgene. Resten av besetningen blir hentet opp av det tyske skipet. Det andre hadde allerede fortsatt innover.

Noe har nå gått galt for tyskerne. Meldingen fra «Pol III» blir oppfanget, patruljefartøyene «Fram» og «Kjæk» har sett rakettene, og skuddsalvene er hørt fra vaktpostene på land. Meldingen når i løpet av få minutter admiralstaben i Oslo, som alarmerer forsvarsminister Birger Ljungberg, som igjen ringer opp statsminister Johan Nygaardsvold, som så vidt har lagt seg. Nygaardsvold spør om det er lagt ut miner; det er det ikke. Nygaardsvold spør så om det ikke kan gjøres nå. «Det er for mørkt,» svarer Ljungberg. Det er altså 8. april, og klokken er omtrent 23.30.

Slipper forbi det ytre forsvaret i Oslofjorden

Alarmen går på fortene Bolærne fort på Nøtterøy på vestsiden av Oslofjorden og Rauøy fort i Fredrikstad på østsiden, kanonene blir bemannet og lyskasterne tent. Fra Rauøy kan de gjennom mørke og tåkedis så vidt skimte konturene av to mørklagte krigsskip. Varselskudd blir avfyrt, men skipene stopper ikke. En øvelsesgranat blir så skutt mot dem, men treffer langt fra det første skipet, som fortsatt unnlater å besvare ildgivningen. De nøyer seg med å tenne en lyskaster som blir retter mot fortet, og som blender mannskapet. Fortsjefen, major Hersleb Enger, beordrer da skarp ildgivning fra søndre batteri, men treffer ikke, og skipene fortsetter hyllet inn i mørke og tåkedis. To store og to små skip blir så oppdaget fra Bolærne, og det sendes avgårde et varselsskudd. Batterisjefen hadde fått ordre om å skyte med skarpt, men trodde han hadde misforstått fortsjefen. Skipene fortsetter, beskyttet av mørke og tåke. I Horten blir det mottatt melding fra Rauøy om at flere store krigsskip er passert. Nygaardsvold blir igjen oppringt av forsvarsministeren om skytingen fra Bolærne og Rauøy, «men vi vet ikke hvilken nasjonalitet inntrengerne har», kommenterer han.

Fra festningen mener de å høre noen ombord synge den tyske nasjonalsangen. Det er altså tyskere.

Senkingen i Drøbaksundet

Ved firetiden om morgenen har tåken lettet såpass at Drøbak såvidt kan skimtes fra Oscarsborg festning i halvmørket. Fra signalstasjonen på Filtvedt kommer en melding om at tre store og flere mindre krigsskip har passert i sakte fart, og fra Stjernås blir det meldt om tre kryssere og to mindre fartøyer. Kaptein Bøhmer på oppsynsskipet «Alpha» mener det må være tyskere, men batterisjefen på Oscarsborg, oberst Birger Eriksen, er ikke sikker på hva Bøhmer faktisk har sett i halvmørket. Han beordrer imidlertid hovedbatteriet og torpedobatteriene bemannet, og han varsler batteriene på landsiden.

Konturene av et tårnlignende skip i sakte fart innover kan med ett skimtes gjennom restene av tåkedisen, stille og uten lys. Inntrengerne – hvem det nå enn måtte være – hadde allerede fått varselskudd, uten å ha stoppet, så her er det bare ett å gjøre; Eriksen har klare rutineinstrukser for slike tilfeller. En lyskaster fra båthavnen i Drøbak fanger opp fartøyskonturene et kort øyeblikk, og avstanden blir målt til 2600 meter. To kanoner – støpt hos Krupp for over femti år siden, men fortsatt hyperfarlige med sine 350 kilo tunge granater – sender avgårde sine ødeleggende prosjektiler siktet inn mot fartøyet. Virkningen er voldsom. Den første granaten treffer kommandobroen på krigsskipet, det andre under aktre mast. Enda et prosjektil slår så inn i broen, nå avfyrt fra batteriene på landsiden. Fartøyet siger fortsatt videre, men sender avgårde sporlys og granater ukontrollert i alle retninger. Fra torpedobatteriene ringer kommandørkaptein Anderssen og spør kort og militært om skipet skal torpederes, og får et like knapt og militært svar fra Eriksen: «Det skal torpederes!» To torpedoer avfyres. Ett treffer og forårsaker en enorm eksplosjon som får hele Kaholmen til å riste. Kopåsbatteriene fra landsiden med sine 15 centimeters granater, og de mindre fra Husvik, får også inn treffere.

Den sterkt skadeskutte krysseren driver innover og forbi festningen, og redselsskrikene ombord kan høres vidt omkring. Det opphetede skipsskroget krenger fresende i sjøen ettersom slagsiden blir stadig større. 800 meter nord for festningen går ankrene ut, og torpedoer blir sendt mot land, hvor de eksploderer i fjæresteinene. Fra festningen mener de å høre noen ombord synge den tyske nasjonalsangen. Det er altså tyskere.

Planen om å sikre seg konge og regjering går i vasken.

En avgjørende halvtime?

Kong Haakon og kronprins Olav løper i dekning for tysk flyangrep i Nybergsund i Trysil 11. april 1940. Sammen med regjeringen hadde de sluppet unna de tyske styrkene i Oslo to dager tidligere, men var ennå ikke i sikkerhet.

I ellevte time hadde Propaganda-Staffel N (Propaganda-kompani, N for Norge) fått det for seg at sendingene fra Jeløy Radio kunne være en fare for hele invasjonen. Via kortbølgen kunne det herfra sendes meldinger til hele verden om tyske krigsskip på vei opp Oslofjorden. I all hast, og like før avgang, var derfor et par ekstra teknikere og ingeniører tatt ombord i krysseren «Blücher» for å overta og sjalte ut senderen. Disse ble satt av utenfor Moss. Derved blir passasjen forbi Oscarsborg forsinket med en halv time. Nå passerer «Blücher» Oscarsborg festning i grålysningen, og blir altså oppdaget, torpedert og senket. Om denne halve times forsinkelse spilte en avgjørende rolle for denne katastrofen – slik løytnant Nöthlich fra den tyske Senderbetreuungsgruppe som skulle overta NRK, senere har hevdet – er usikkert, og kanskje heller tvilsomt. Men nærmere tusen mann omkommer, og tvinger den øvrige flåten til en foreløpig, forsinkende retrett. Planen om å sikre seg konge og regjering går i vasken.

Et annet og enda mer ikonisk bilde fra flukten: Kong Haakon og kronprins Olav søker tilflukt i skogen over Molde mens tyske fly angriper byen.

Denne viktige besettelse av hovedstaden får også av andre grunner en problematisk startfase. Over Fornebu henger tunge tåkeskyer, og fallskjermsoldatene som skulle ha erobret flyplassen, må snu. Det blir gitt ordre om å oppgi Fornebu, men noen av transportflyene på vei med vanlige soldater ombord tror ikke på meldingen, og har heller ikke drivstoff for retur til Danmark. Tre fly klarer endelig å lande på flyplassen etter heftige luftkamper med fem norske jagerfly, og der fem tyske jagerfly ble skutt ned, og til tross av at de blir møtt med mitraljøseild fra en norsk tropp, og deres sjef drept umiddelbart. En håndfull soldater står nå midt på en flyplass og skal erobre en hovedstad.

Blücher-katastrofen kommer som en sjokkerende overraskelse på den ansvarlige kommanderende general Nikolaus von Falkenhorst og hans stabsoffiserer. Hitler skjeller rasende ut generalstaben for elendig planlegging. Og dette fatale uhellet føyer seg til andre foruroligende meldinger som når Falkenhorst ut på morgensiden. For selv om Trondheim, Bergen og Narvik er besatt, er de norske militærforlegningene utenfor disse byene fortsatt under norsk kommando.

Og utenfor norskekysten befinner det seg en formidabel britisk flåtestyrke: En krysser og ti jagere utenfor Lofoten; to kryssere og fire jagere litt lengre sør; to slagskip, en krysser og seks jagere i Midt-Norge; to kryssere og femten jagere ved Vestlandet; dertil ubåter og fly av ukjent antall. Sammenlagt er dette en faretruende flåtestyrke som ville kunne blokkere helt nødvendige tyske forsterkninger. 

«De svingte opp Løvebakken, gjorde holdt foran Stortinget og besatte bygningen i løpet av få minutter. De ble lukket inn av vaktmesteren».
Tyske soldater marsjerer nedover Karl Johans gate i Oslo, ved Universitetet og i retning Stortinget, ut på dagen 9. april 1940. Den unge mannen med sykkel til venstre bildet er for øvrig Gunnar «Kjakan» Sønsteby, den senere motstandskjempen.

Spaserte inn

Men krigslykken snur etter hvert for Hitler. En Abwehr-agent i Oslo, Hermann Kempf, kan telefonisk meddele at en liten tropp tyske fallskjermsoldater har lyktes med å lande på Fornebu. Admiral Wilhelm Canaris sender denne meldingen videre til Overkommandoen i Hamburg, som umiddelbart beordrer en divisjon fløyet inn for å befeste flyplassen.  Oscarsborg og andre festningsanlegg blir omsider bombet til taushet, og det blir ikke meldt om noen form for militær aktivitet i hovedstaden.

Tvert om. Morgenbladet kan dagen etter rapportere at tyskerne hadde passert broen ved Skøyen ved 14-tiden, og at det samlet seg en mengde tilskuere i Norges hovedgate, «[...] spaserende og pratende som om intet var hendt». Det blir mer og mer folksomt på Karl Johan, og «[…] presis klokken 3 svinget de første kolonner fra Drammensveien inn på Carl Johan – med ridende norsk politi i spissen. [...] Det kunne være ca. 500 mann i alt. [...] Men endog før dette var hendt, var både posthuset og telegrafen besatt av en håndfull tyske soldater, senere også jernbanestasjonene. Og snart kom turen til forsvarsdepartementet, hvor der hele ettermiddagen patruljerte to tyske soldater sammen med en norsk gardist». Ved åttetiden om kvelden «[...] kom en avdeling tyske soldater marsjerende nedover Stortingsgaten – syngende. De svingte opp Løvebakken, gjorde holdt foran Stortinget og besatte bygningen i løpet av få minutter. De ble lukket inn av vaktmesteren».

  • Hovedkilde: Bjørn Bjørnsen: «Det utrolige døgnet – 9. april fra time til time», Gyldendal, 2007

Tidligere kronikker fra Håkon C. Pedersen om andre verdenskrig:

Les også

  1. Vaklende norsk nøytralitet provoserte Hitler

  2. Verdenskrigen som ikke ble avverget

  3. Hvem var Claus von Stauffenberg?

  4. Paradokset Franz Halder

Publisert:
  1. Andre verdenskrig
  2. Krigshistorie
  3. Håkon C. Pedersen
  4. Historie

Mest lest akkurat nå

  1. Viking serverte ellevill fest – opp på bronseplass

  2. Ingve Bøe fulgte kampen

  3. Ville jubelscener på overtid - stormet banen i ekstase

  4. Oilers avgjør i tomt bur!

  5. Sandnes sin feiring av gjen­åpningen nærmer seg høyde­punktet

  6. – Sto frem da LSK meldte seg inn i kampen