Kannik målestasjon står som den skal, og måler det den skal måle

DEBATT: I Aftenbladet 28.2. hevder Leif Arne Moi Nilsen (Frp) at målestasjonen for luftkvalitet på Kannik er feilplassert og ikke etter EU-standard. Slik er det ikke.

Publisert: Publisert:

Målestasjonen for luftkvalitet i Kannik i Stavanger står korrekt plassert, konstaterer Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Miljødirektoratet. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Kjersti K. Tørnkvist
    Avdelingsdirektør, NILU – Norsk institutt for luftforskning/Nasjonalt referanselaboratorium for luft
  • Siri Sorteberg
    Seksjonsleder, Miljødirektoratet – seksjon for transport og luftkvalitet
  1. Leserne mener

Krav til måling av luftkvalitet er regulert i EU-direktiv 2008/50/EF (Luftkvalitetsdirektivet) og Kommisjonsdirektiv (EU) 2015/1480 (med endringer til vedlegg til 2008/50/EF). Her er også krav til plassering av målestasjoner definert. I Norge er direktivene innført i Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet og spesifisert i kvalitetshåndbok for målinger av luftkvalitet (Miljødirektoratets rapport M39). Forurensningsforskriften stiller minimumskrav til antall målinger og gir Miljødirektoratet myndighet til å pålegge kommuner å måle.

Kannik er en såkalt veinær stasjon. Disse måler i hovedsak forurensning fra trafikken, og er derfor plassert nær veier.

Ulike målinger

Eiere av målestasjoner, i dette tilfelle kommunen, står i prinsippet fritt til å velge målested og målemetoder så lenge kravene i den nevnte kvalitetshåndboka er oppfylt. I praksis henvender gjerne målestasjonseier seg til det nasjonale referanselaboratoriet for luft (NRL) for å få veiledning til plassering av målestasjoner. Miljødirektoratet har utpekt NILU – Norsk institutt for luftforskning til NRL i Norge.

Det finnes flere ulike typer målestasjoner rundt omkring i norske byer og tettsteder. Kannik er en såkalt veinær stasjon. Disse måler i hovedsak forurensning fra trafikken, og er derfor plassert nær veier.

Bybakgrunnsstasjonene, som Våland er et eksempel på, skal derimot stå slik at de fanger opp den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder (trafikk, oppvarming, bynær industri, naturlige kilder, etc.).

Målet er å kunne holde et øye med «toppnivåene» og varsle når nivåene overstiger det som er helsemessig forsvarlig.

Plasseres for å overvåke helserisiko

Grunnen til at målestasjonene plasseres som de gjør, er fordi de skal stå nettopp der befolkningen antas å bli direkte eller indirekte eksponert for de største forurensningskonsentrasjonene i løpet av et gitt tidsrom.

Målet er å kunne holde et øye med «toppnivåene» og varsle når nivåene overstiger det som er helsemessig forsvarlig. For å sitere Luftkvalitetsdirektivet, «Prøvetakningssteder med helsebeskyttende formål skal plasseres på en slik måte at det kan oppnås opplysninger om følgende:

  • De steder i soner eller bymessige områder der befolkningen antas å bli direkte eller indirekte eksponert for de største konsentrasjoner i løpet av et tidsrom som er signifikant i forhold til grenseverdienes midlingstid
  • Nivåer i andre områder i soner og bymessige områder som er representative for den eksponering befolkningen utsettes for»

Om plassering av veinære målestasjoner står det blant annet videre i Kommisjonsdirektiv (EU) 2015/1480 at de skal plasseres minst 25 meter fra kanten av store veikryss, og ikke mer enn 10 meter fra fortauskanten. «Store veikryss» som skal vurderes her, er knutepunkt som avbryter trafikkflyten og fører til utslipp som er forskjellige («stopp og kjør»/«stop & go») fra resten av veien.

Om man i tillegg ønsker seg måling av luftkvalitet andre steder i Stavanger, står kommunen fritt til å utvide målenettverket.

Kannik står som den skal

I 2014 ga Miljødirektoratet NRL i oppdrag å evaluere plasseringen av alle målestasjoner i Norge opp mot kravene i EU-direktivet og foreslå eventuelle relokasjoner eller reklassifiseringer av stasjoner. Evalueringen er tilgjengelig i form av en rapport, «Norges målenettverk for luftkvalitet» (Miljødirektoratets rapport M358). I denne er alle målestasjoner for luftkvalitet i Norge, også Kannik, grundig dokumentert og evaluert av eksperter med lang erfaring og kunnskap innen instrumentering, plassering av målestasjoner for luftkvalitet, EUs Luftkvalitetsdirektiv og Forurensningsforskriften.

Om Kannik står det bl.a. at «Stasjonen er plassert ca. 5 meter fra veikanten. Madlaveien er en trafikkert vei, som ved stasjonen går ned i retning mot Stavanger sentrum. All trafikk utenfra til indre Stavanger passerer her. Nærmeste veikryss er en rundkjøring 120 meter fra stasjonen i retning mot sentrum. Plasseringskriteriene for trafikkorienterte stasjoner i luftkvalitetsdirektivet er oppfylt.»

Med dette håper vi å ha gjort det klart at plasseringen av luftmålestasjonen på Kannik er i tråd med kravene til måling av luftkvalitet som beskrevet i EU-direktiv 2008/50/EF, Kommisjonsdirektiv (EU) 2015/1480 og Forurensningsforskriftens kapittel 7 med tilhørende kvalitetshåndbok.

Om man i tillegg ønsker seg måling av luftkvalitet andre steder i Stavanger, står kommunen fritt til å utvide målenettverket.

Publisert: