Sentrumsplanen: Lagårdsdalen og paradiset som blir strupt

Forslaget til sentrumsplan for Stavanger må endres på flere punkt dersom planens uttalte intensjon om «å foredle byens særpreg» skal ha betydning.

Publisert: Publisert:

Foto: Stavanger kommune

Debattinnlegg

  • Rolf Skjelstad
    Styremedlem, Stavanger Arkitektforening
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

«Lagårdsdalen, hele strekningen fra Vågen til Hillevågsvatnet i Stavanger, er premissgivende, ikke bare for å lese historien, men også for å forstå byens identitet», skriver Rolf Skjelstad, styremedlem i Stavanger Arkitektforening. (Foto: Jon Ingemundsen. Skisse: Rolf Skjelstad)

Et av de viktigste punkt er Sentrumsplanens manglende omtale av, og forståelse for, Stavanger sentrums særegne forhold, topografi og geografi. Dette er ikke gitt noen oppmerksomhet, ikke nevnt som premiss.

Lagårdsdalen

Stavanger oppsto som by rundt Vågen. Den vokste først langs sjøen, siden krøp den opp på høydene på «sentrumshalvøya» og vokste utover langs sjøen, mot nord og øst. Deretter vokste den opp over skrentene, mot Østre bydel, Hetlandsmarkene, Våland og Løkkene utover Egenes.

Bispe-Ladegård lå i dalen, men ingen bygde nytt i dalbunnen mot Hillevågsvatnet. Her ble anlagt kirkegård og jernbane. Det eneste som fikk plass ved Breiavatnet, var jernbanens stasjon og byens posthus, begge viktige felles bygninger for bysamfunnet. Stavanger ble en delt by, østre bydel og to vestre bydeler, Våland og Eiganes, delt av Kanniksøkket. Mellom Våland og Østre bydel var det et ingenmannsland. Her var det «slage’ på Parra sto», som Ajax beskriver. Området var geografisk og til dels sosialt og økonomisk delt. Fra Domkirken og bymidten åpner Stavanger seg mot Jæren via Lagårdsdalen, og skaper Jærens entré til sentrum.

Dalen er ofret for andre interesser.

Lagårdsdalen som bypremiss

Lagårdsdalen er premissgivende, ikke bare for å lese historien, men også for å forstå byens identitet. Den nye sentrumsplanen tar med seg området helt ut til Strømsbrua. Planen skal gjøre det lovlig å stenge denne dalen med voldsomme bygninger, både mellom Breiavatnet og kirkegården, og mellom kirkegården og Hillevågsvatnet. Vi kan ikke se noe sted i dokumentet at dens betydning for forståelsen av byen er nevnt. Det er ikke formulert positiv at den bør bygges igjen. Dalen er ofret for andre interesser.

Slik presenterer Kommunedelplan for Stavanger sentrum (Sentrumsplanen) ny bebyggelse ved Breievatnets sørside (øverst) og på vestsiden av Hillevågsvatnet. Forbindelsen gjennom Lagårdsdalen ofres. (Illustrasjoner fra kommunedelplanen.)

Knutepunkmantraet som begrunnelse

Jernbanen ligger i dalen og ender opp i Stavanger stasjon. Gjennom en god arkitektonisk bygning mottas reisende nå i en hall som så åpner seg mot Breiavatnet og Domkirken. Til Jernbanen er det per i dag lagt bilparkering og busstasjon. I moderne planlegging heter det knutepunkt, og i moderne planlegging skal det fortettes i knutepunktene. Hit skal det komme mange folk, med tog, buss eller bil. De skal kunne bo, jobbe og handle her, og dra igjen. Det er ikke begrunnet hvorfor det skal bygges så mye i et knutepunkt, men det er referert som et mål, sannsynligvis fra overordnet plan.

Siden det ikke kan bygges over sporene, medfører det at deler av området må bebygges med høyhus for å nå en utnyttelse på 300 prosent BRA (bruttoareal). Men hvis konsekvensen blir som illustrert, må planen kunne diskutere endring av 300 prosent. Det er vist en base på fire etasjer som ytterligere lager et lukket rom rundt Breiavatnet, i stedet for å åpne dette rommet mot sør og sol. Som kompensasjon for de store, klumpede høyhusene som er illustrert midt i dalen, skrives det om en grønn forbindelse mellom Breiavatnet, Stavanger Museum, Lagård kirkegård og Hillevågsvatnet. Dette holder ikke som bygrep eller grønt grep. Bebyggelsen og utformingen omkring stasjonen må revurderes og formes ut fra en større og bedre byforståelse. 300 prosent BRA er et ubegrunnet mål.

Her er store utbyggingsinteresser som trenger et fint navn.

Paradiset som blir strupt

Paradis er navnet på området øst for Hillevågsvatnet og Hillevågsvatnets bunn mot nord. Nå bruker planen (og «eiendomsutviklere») det som betegnelse for områdene på vestsiden, det utfylte, flate godterminalarealet. Her er store utbyggingsinteresser som trenger et fint navn. Paradis er nesten trukket helt ut til Hillevåg (kalt Paradis sør). I tillegg er det planlagt byggeområder for kombinerte formål som nesten struper det grønne draget. Relokalisering av jernbanen er forutsetning for «frigivelse» til bebyggelse, heter det. Å sikre et skikkelig bredt ubebygget grøntdrag må også være en forutsetning for avgrensing av byggeområdet. En relokalisering av jernbanen gir mulighet til frigivelse til grønne arealer, kunne det også hete.

Sentrumsplanen må vise like stor interesse for å skape gode grønne strukturer som lønnsomme byggeområder.

Hillevågsvatnets østside, Paradiset

Planen kunne også tatt med, og sikret, et grøntdrag på østsida av vatnet. Dette ville skapt en viktig forbindelse til grøntdraget rundt østre bydel. Bryggene kunne vært flyttet til vestsida slik at parkeringsareal ble grønne arealer. På vestsida skal det vel bygges moderne og bymessig (urbant som det nye hedersordet). På vestsida vil høydene av ny bebyggelse gi skygge til et grøntdrag, men på østsida av vatnet, på Paradis-sida, vil det være solrikt. Det er nok derfor det heter Paradis. Sentrumsplanen må vise like stor interesse for å skape gode grønne strukturer som lønnsomme byggeområder.

Publisert:

Les også

  1. Sentrumsplanen ikke så gal likevel

  2. Næringslivet digger sentrumsplanen

  3. Sentrumsplanen får gjennomgå i fylket

  4. Museet har en viktig rolle i byutviklingen

Mest lest akkurat nå

  1. Se de spektakulære tegningene av nytt bad i Sandnes

  2. TV-signalene skal tilbake straks – ellers må Vardafjellet Vindkraft stoppe turbiner

  3. 44-åring dømt til 5 års fengsel for millionbedragerier mot privatpersoner

  4. Filmet mens han kjørte i 230 kilometer i timen i Ryfast

  5. Hvorfor er menn så rike? – Kanskje trives menn bedre med store sko

  6. Ødelegger Høibo for UiS med denne omtalen?

  1. Sentrumsplanen (Stavanger)
  2. Arkitektur
  3. Byplanlegging
  4. Stavanger sentrum