Er bunad til konfirmasjon en for kostbar tradisjon?

KRONIKK: 90 prosent av jentene i 2021- og 2022-kullet i Stavanger valgte bunad til konfirmasjonen.

Debattinnlegg

Vårens konfirmanter er nylig feiret og etter sommeren står flere ungdommer for tur. Til denne store festdagen velger nesten alle jenter bunad, et svært kostbart plagg. Er det greit at bunad, og kostnaden som dette innebærer, er blitt en selvsagt del av det å konfirmere seg?

Bunad til konfirmasjonen er ett av flere tema du kan oppleve i en ny utstilling på Stavanger museum. Utstillingen, «Fra Hulda til hijab», tar for seg ulike sider ved bunader og folkedrakter.

Alle skulle ha råd

Hulda Garborg, bunadens mor, som har gitt navnet til ut­stillingen, var opp­tatt av det øko­nom­iske aspektet i arbeidet med å ut­vikle bunaden. Det var et kles­plagg alle skulle ha råd til å skaffe seg, sa hun:

«Mange er rædde at det skal værta so dyrt aa laga seg ein norsk bunad. Men me kvende kan sleppe tòlleg lett ifra det naar me saumar’n sjølv.»

Så lett slipper likevel ikke konfirmantforeldrene fra det. Håndarbeidskunnskapene er ikke som de en gang var. Og selv om noen broderer og syr selv, og en del av de unge arver bunad, er det å skaffe bunad til konfirmanten en betydelig kostnad for de fleste.

Bunad er blitt mote

Bunaden ble utformet fra slutten av 1800-tallet, i en tid nasjonsbyggingen sto sterkt. Den ble utviklet for ulike landsdeler, noen steder som en direkte videreutvikling av lokale folkedrakter, andre steder som nye konstruksjoner.

Først fra 1990-årene bredte bruken av bunad seg til det omfanget vi kjenner i dag. Bunad er nå blitt mote.

En undersøkelse viser at mer enn 90 prosent av jentene i 2021- og 2022-kullet i Stavanger valgte bunad til konfirmasjonen. Undersøkelsen ble laget sammen med elever ved Svithun ungdomsskole som tok valgfaget ideer og praktisk forskning. Ungdomsforskerne fra 9. og 10. trinn var gode støttespillere for museet. De skulle ta, eller hadde nettopp tatt det samme klesvalget, og visste hva det dreide seg om. Vi fikk inn 237 svar fra fem ulike ungdomsskoler i Stavanger. I tillegg har vi intervjuet ungdommer for å få en bedre forståelse av hva bunad betyr for konfirmantene.

Du er så fin!

På spørsmålet «Hvorfor valgte du bunad?» svarer ungdommene ulike varianter av fordi det er fint, og fordi de andre skal ha det. «Du skal jo legge ut bilder på Insta, så det er viktig at du ser bra ut». Ungdommene blir sett og får komplimenter fra andre når de har på seg drakten.

Flere svarer også fordi det er tradisjon. Dette handler oftest om stedene familien er fra, hvor de selv er oppvokst og at andre i familien har bunad.

Når de skal velge bunad, rangerer det de synes er fint, som samsvarer med det andre skal ha, foran tradisjon. Men å velge som de andre, betyr ikke å velge nøyaktig den samme bunaden. Jentene beskriver bunaden sin som unik, enten de velger populært uten stedstilknytning, som beltestakk, eller rogalandsbunad med en personlig vri.

Å gjøre bunaden til sin egen

Konfirmantene forteller at ungdom tilpasser bunaden sin mer nå enn før – «en skal liksom customize sin egen», sier en 2020-konfirmant. De velger mønster, farger og sølv. Noen kombinerer også drakt fra ulike steder: «Ja, da har jeg liksom med meg hele familien i bunaden», sier en annen 2020-konfirmant.

Tilpasningen handler, i likhet med andre bunadsbrukere du kan møte i utstillingen, om identitet og smak. En av disse er Sahfana M. Ali, som fikk laget hijab med bunadsbroderi til bunaden sin. I en kronikk i Stavanger Aftenblad 24. juni, skriver Trude Eriksen om dette. Ett poeng i kronikken er: Fordi bunaden er utvikling, noe den alltid har vært, kan den inkludere nye bunadsbrukere.

Et festplagg som koster

Men fortsatt gjenstår en utfordring: Ikke alle har råd.

Ungdom inviteres til sin egen fest med en kleskode der prislappen totalt er fra 40.000 til 60.000 kroner, og foreldrene må betale. Noen vil hevde at dette er en riktig investering fordi bunaden skal vare livet ut. Men det hjelper lite hvis lommeboka er slunken. Og det er den for flere.

To til tre ungdommer i hver skoleklasse vokser i dag opp i en lavinntektsfamilie. De sosiale forskjellene øker og gjør det vanskeligere for foreldre å imøtekomme «kleskravet». Mange strekker seg langt for å innfri ungdommenes forventninger til den store dagen. Den høye prislappen står i fare for å gjøre bunad til konfirmasjonen til en ekskluderende skikk.

Er det måter å løse opp i «kravet» på? I Aftenposten 30. april kunne vi lese om et sy-foretak med Jenny Skavlan i spissen som, på en billig og enkel måte, gjorde gamle gardiner og brukte duker om til fargerike drakter. Kanskje denne type initiativ om gjenbruk og redesign kan gi utviklingen en ny og bedre retning?

På den måten kan vi oppnå Hulda Garborgs mål om at bunad skal være et plagg alle kan ha råd til å skaffe seg.