Ryfastprosjektet prøver å snike seg unna sine forpliktelser

DEBATT: Vi sier som salige Henrik Ibsen: Løgn og forbannet dikt! Det er det som slår oss når vi leser sutringen til Ryfast-sjef Gunnar Eiterjord i Aftenbladet 6. juni.

Les også

Bompengekrangel om parker og grøntanlegg

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ja, vi kaller det sutring når han fremstiller det som om kommunen stiller urimelige og fordyrende krav i forbindelse med Ryfast-utbyggingen.

Rekkefølgekrav

Alle som skal gjennomføre tiltak i en bebygd by, må regulere, og de får reguleringsplaner med rekkefølgetiltak som skal gjennomføres. Som byutviklingspolitikere og bystyrerepresentanter i Stavanger, en av oss gjennom 12 år, har vi vært med på å behandle og godkjenne reguleringsplanene som omhandler Ryfast-prosjektet over flere år, mange ganger sterkt motvillig – og det er blitt satt rekkefølgekrav i disse planene. I tillegg ser vi at Ryfast-prosjektet ved flere tilfeller har gått langt utover det som reguleringsplanene har godkjent, og har kommet tilbake med avvikssøknader og tilleggssøknader.

Vi har flere eksempler på dette. Inngrepet i St. Svithun-parken oppstod underveis og ble for så vidt godkjent, selvsagt på betingelse av at de tilbakestilte parken etterpå. Hugging og rasering av trærne i parken og i Vålandskogen var derimot ikke godkjent, men ble bare «helt nødvendig» underveis i prosjektet. Vi kjenner at vi begge blir lei oss hver gang vi kjører forbi og ser på raseringen av trær som er gjort der.

Motvillig akseptert

Brakkeriggen ved Kiellandsmyrå skulle egentlig settes opp i Paradis, men her fant Vegvesenet underveis ut at det var gratis å sette den opp på kommunal grunn – og Vålands eneste fotballøkke ble derfor omdefinert til riggområde. Det ble motvillig akseptert, selvsagt på betingelsen av at fotballbanen skulle tilbakestilles etter anleggsperioden. Nå nekter Ryfast-sjefen å utføre dette arbeidet. Hvis en husker godt tilbake i tid, vet en at de også forlangte at et hus regulert til spesialområde for bevaring måtte rives i Hannasdalsgata. Alt dette begrunnet i fremdriften, og at det var tidskritisk for prosjektet. Måtte de ha visst dette på forhånd, og dermed søkt om det før prosjektoppstart? Det vil vi tro – hvis de vet hva de driver med.

Utfylling og anleggsvei på Kuneset på Hundvåg kom også opp underveis i prosjektet. Her fikk prosjektet tillatelse til å laste ut masser på lekter for å spare transport på veinettet. Et fornuftig tiltak i seg selv, men selvsagt på betingelse av at området skulle tilbakestilles. Etter hvert kom det en søknad om å få etablere et ekstra område på åtte dekar som skulle opparbeides til friområde. Dette området er nå utvidet til 31 dekar etter en ny søknad, og er nå opparbeidet til friområde. Det koster selvsagt, men det er ikke kommunen som har bedt om at dette området skal utvides.

Vegvesenets egen håndbok

Når det gjelder selve veianlegget, er det heller ikke kommunen som har stilt krav om at gang- og sykkelbroer skal støpes på plassen, eller ytret noe behov for å ligge på kne på Hundvåg i månedsvis for å legge en og en brostein i midtrabatter og kanter i veianlegget. Sannheten er at det er Statens Vegvesen sin egen håndbok for hvordan veianlegg skal utformes og bygges som har styrt dette, ikke kommunens plankrav. Da får de sannelig ta ansvar for konsekvensene.

Her har Statens Vegvesen turet på i årevis og tatt seg til rette over hele byen. Så når prosjektleder Eiterjord nå prøver å komme seg unna inngåtte avtaler ved å bruke bompengemotstanden som alibi, så er det fullstendig useriøst og totalt uakseptabelt. Klart det koster penger å rydde opp etter så massive inngrep i hele byen. Vi tar det som en selvfølge at prisen på rekkefølgekravene med opprydding er lagt inn i prosjektkosten – de har raust med planleggere som vet hva slike prosjekter koster. Så dette forsøket på å skyve bompengemotstanden foran seg for å slippe unna inngåtte forpliktelser – det er for drøyt.

Gjøres ikke unntak for Vegvesenet

Tenker prosjektleder Eiterjord at det bare var å rasere områder over hele byen og så forlate dem som bombekrater, og pushe kostnadene over på kommunen? Nei, her gjøres det ikke unntak for Statens Vegvesen. Her er det bare å rydde opp etter seg og innfri avtalene som de har inngått.