Forsvarssjefens forslag er et skritt i en riktig retning

DEBATT: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (FJS) avga sitt fagmilitære råd den 8. oktober 2019.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

For første gang er han gitt anledning til å planlegge innen en budsjettramme i samsvar med NATOs vedtak om to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til Forsvaret. Hans råd har så langt generelt møtt stor forståelse.

Det anbefalte alternativ A vil innebære betydelige økninger av tunge strukturelementer, bortsett fra fly (F-35) som er under anskaffelse. Han vil fordoble og modernisere de meget få hærelementer som finnes i dag og øke antall ansatte og vernepliktige. Antall fregatter økes fra fire til åtte og den samlede helikopterparken fra 58 til 84.

En forverret sikkerhetspolitisk situasjon ligger til grunn.

Les også

Forsvarssjefen: – Norge klarer ikke å innfri NATOs forventninger

Stort framskritt

Dagens prosess med vidt mandat, utstrakt frihet for forsvarssjefen og full offentlighet rundt rådet, er et stort fremskritt. Det sikrer innsikt, gir grunnlag for en fornuftig debatt og mer langsiktighet. Vi gjentar at forsvarsgrenene må ses samlet, og hvor operativ evne er styrende. Et fungerende sjø- og luftforsvar uten en hær i balanse med de andre forsvarsgrenene, gir ikke troverdig operativ evne hvis det rettes anslag mot norsk territorium. FSJs forslag reduserer ubalansen, men eliminerer den ikke. Prisen for kampflyene er for dominerende. Det vil ta tid å rette opp dette, gitt at ubalansen mellom forsvarsgrenene erkjennes.

Vi er sterkt i tvil om en dobling av antall sårbare fregatter er det riktige svaret. Det pekes på hensynet til vår økonomiske sone, og det å kunne bidra til å sikre alliert hjelp. Vi tror ikke at noen alliert unnsetning av Norge vil være avhengig av våre fregatter på havet. Derimot er vi ganske overbevist om at allierte unnsetningsstyrker vil kreve at vi sikrer mottakssteder langs kysten og er i stand til et resolutt forsvar av norsk territorium. Undervannsbåter som FSJ ikke har prioritert i samme grad som fregatter, og en kystmarine som vi ikke lenger har, burde vært gitt en annen prioritet.

Gevinst ved kjøp av hyllevare

En nylig rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt peker på betydelige gevinster innen kategoriene driftsanskaffelser og eiendom, bygg og anlegg. Det pekes på gevinster ved å kjøpe hyllevare. Erfaringer fra nylige anskaffelser underbygger dette. Estimerte vedlikeholdsbehov for blant annet nye helikoptre og spesielle krav om nye våpensystemers ytelse, synes utrolig fordyrende og fremstår som nærmest uforståelige. I tillegg har vi allerede sett hvordan dette forsinker leveranser og hindrer at eksempelvis fregatter får full operativ status.

Vi har hevdet at våre vernepliktige må rekrutteres på en annen måte enn ved at Forsvaret henter ut bare de mest motiverte og skikkede. Nå ser vi at flere er opptatt av dette. Ideen om en nordisk forsvarskommisjon har fått mindre oppmerksomhet. Om det ikke gjøres ved en kommisjon, burde en mulighetsstudie være avklarende i en stadig mer usikker sikkerhetspolitisk situasjon.

FSJs forslag denne gang er imidlertid et skikkelig skritt i en riktig retning som han skal ha honnør for. Vi håper at hans viktige forslag vinner gehør og at Forsvarsdepartementets arbeid med ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) fører dem inn i en ny virkelighet etter mange års forsømmelser av et forsvar av Norge i Norge.