Den gang hesten var bil – og la igjen 1 million kg hestemøkk i New Yorks gater hver dag!

KRONIKK: Transport og bymiljø i de «gode» gamle dager skapte et enormt miljøproblem – som nyskapningen bilen løste.

Publisert: Publisert:

10 unger leker uforstyrret på fortauskanten i West 125th Street på Manhattan i New York i 1905. At et hestekadaver råtner bort like ved, angår dem ikke. Slikt var vanlig. Tre år senere startet Ford masseproduksjon av sin ikoniske T-modell. Foto: Library of Congress

Debattinnlegg

  • Arne Neset
    Pensjonert førsteamanuensis i amerikanske studier, UiS
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Vi er travelt opptatt med å bekjempe miljøproblemer skapt av biltrafikk og CO₂-utslipp med tiltak som elektriske biler og kollektivtransport, færre parkeringsplasser og bompenger. Var alt bedre før? Det var ikke helt enkelt i de gode gamle bilfrie tider heller da Fola Blakken sørget for skyssen.

Gatene stinket

I 1898 kom delegater fra verdens største byer sammen i New York for den første konferansen i byplanlegging. Der var nok av utfordringer å ta tak i, men den største viste seg å være – hestemøkk! Store byer som New York druknet i hva hester la fra seg i gatene av møkk og urin som igjen skapte fluesvermer, andre insekter, bakterier og lukt. I tillegg til utstrakt dyreplageri som pisking og sultefôring av hester. I 1894 regnet avisen The Times i London ut at med dagens trafikkmengde da, ville mengden av hestemøkk i gatene ha nådd en høyde på tre meter i 1950. Bilen kom til å forandre det anslaget.

Hesten hadde jo i flere tusen år vært menneskets beste transportmiddel, men det var spesielt på 1800-tallet at behovet for hestekrefter økte dramatisk. Som en følge av den industrielle revolusjon ble behovet for transport av varer en sentral del av revolusjonen. Riktig nok hadde en nå jernbaner og kanaler til transport, men varene måtte frakters videre til virksomheter og kunder, og da var hestekraften helt nødvendig. Der fantes jo ingen annen! Alternativer som esel og okser var ikke effektive. Og varemengden bare økte – og økte!

Hestemøkk i gatene er ikke sjarmerende når gatene er i ferd med å fylles igjen. «Den store hestemøkk-krisen i 1894» er et begrep i amerikansk historie.

160.000 hester la igjen over en million kg med hestemøkk i gatene, pluss mer enn 160.000 liter med urin – pr. dag!

Den første store byveksten

Samtidig var det en befolkningseksplosjon i Europa på 1800-tallet som førte med seg en strøm av mennesker til byene som nå vokste enormt. Folk fant arbeid i de nye industribyene, og de som ikke fikk jobb eller ble forfulgt av myndigheter eller kreditorer, emigrerte, helst til USA, hvor byene også vokste, ikke bare i utstrekning men også i høyden. Det ble et enormt behov for offentlig og privat transport. I byene ble det anlagt jernbaner, ofte på stillaser over gatenivå som i Chicago og New York med tilhørende støy, støv og røyk fra lokomotivene. Skinnegående trikker ble anlagt, men de måtte oftest trekkes av hester.

All annen transport måtte besørges av vogner dradd av hester. Og hester må ha drivstoff. Ifølge ett anslag gikk det med avlinger av havre og høy fra 20 mål jord for å holde en byhest gående i ett år. For å fø byhestene i de større byene i USA måtte en ha et areal på 60 millioner mål.

Gigantiske mengder møkk og piss

Og det som kommer inn, må også ut. En hest la fra seg omkring 8 kg gjødsel i døgnet. I året 1880 hadde New York og Brooklyn en bestand på omkring 160.000 hester, og dette betydde godt over en million kg med hestemøkk i gatene, pluss mer enn 160.000 liter med urin – pr. dag!

Det var heller ikke noen «vrakpant» på hester den gang, så i løpet av 1880-tallet har en regnet ut at 15.000 hester i året døde i gatene i New York av alder og vanskjøtsel. Mange kunne bli liggende en god stund da hestekjørerne ikke hadde råd til å fjerne dem og bare stakk av. Skrottene var store og tunge, og måtte ofte sages opp for å få dem kjørt vekk.

Hestene ble drevet nådeløst da eierne måtte betale for fôr og det kostet å ha plass i en stall. De ble derfor stående i gata sommer som vinter. Hester som trakk sporvogner hadde en levetid på bare et par år. Mishandlingen var så graverende at den første organisasjonen for vern av dyr ble dannet i New York i 1866, men den var oftest maktesløse mot økonomi, fattigdom og konkurranse i transportnæringen.

Miljøproblemene var enorme med møkk, urin, lukt og fluer i gatene. Infeksjoner førte til stivkrampe, bakterier og dårlig hygiene førte til en rekke sykdommer. Tunge vogner trukket av hester laget trafikkorker og ulykker på glatt gatestein som var isete om vinteren. Den svære hestebestanden førte med seg betydelige CO₂-utslipp og store mengder av drivhusgassen metan fra gjødsla. Forurensingen fra en hest var langt større enn den en moderne bil forårsaker.

Selveste bilkongen Henry Ford ved tømmene i en hestedrevet trikk i Brooklyn, New York i 17. mai 1928. Trikken skulle inn i Fords museum. Foto: AP/NTB scanpix

Herrene Ford, Buick osv.

Miljøproblemene i byene og behovet for transport var nok den viktigste pådriveren for utviklingen av bilen. I 1895 begynte utgivelsen av et tidsskrift med tittelen The Horseless Age (Den hesteløse alderen) i New York. Det skulle drøfte mulighetene for en storstilt overgang fra hestetransport til vogner drevet av forbrenningsmotor. Og da Karl Benz hadde oppfunnet en pålitelig motor for brennstoff omkring 1885, var det bare å sette den foran kjerra i stedet for hesten. Og det var det flere bilprodusenter som gjorde, som Ransom E. Olds (Oldsmobile) i 1897, David D. Buick i 1903, men ingen med slik effektivitet som Henry Ford.

I 1908 produserte Ford sin første T-modell. Andre bilmodeller på den tiden var dyre og beregnet for sport, men Ford laget den første billige folkevogn. Hans idé var at jo billigere bilen ble, jo flere kunne kjøpe den og han kunne igjen produsere mer. Og mer ble det. I 1914 laget han 248.000 biler, en ny bil hvert 93 minutt, i 1925 en ny bil hvert tiende sekund!

En T-ford, modell 1914, foran Ford Motors gamle fabrikk i Detroit. Foto: Gary Cameron, Reuters/NTB scanpix

Det er bare blitt så altfor mange biler!

Og biler må ha veier, som igjen førte til en transformering av landskap og miljø, og byer ble nå planlagt etter behovet for biltransport og med mindre tanke for miljø.

Den videre historien til bilen i byen er vi midt oppe i. Om vi bygger ut offentlig transport aldri så mye, blir vi neppe kvitt den. Men den kan bli mer miljøvennlig drevet av elektrisitet, og bruken kan begrenses.

Men spør du hesten, vil den nok si at bilen ble en velsignelse. Det er bare blitt så altfor mange biler! Men det er vel ikke bilens skyld – det er kanskje vi som er blitt for mange?

Publisert:

Les også

  1. Det siste tiåret er Harlem blitt et av New Yorks mest trendy nabolag.

  2. Ta ferge fra New York til sommerparadis

  3. Fant igjen sin barndoms hest etter å ha lett etter den i 20 år

  4. Arne Neset: «Da britene brente Washington – inkludert Det hvite hus»

Mest lest akkurat nå

  1. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  2. «Alle» vil gå på denne linja på videregående: – Appellerer til ungdom

  3. «Varsellampene er fleire. Og me kan koma til å høyra meir om QAnon. Det er mørkt nedst i kaninholet»

  4. Han vil ha store deler av Sirdal ut av Sirdal – og inviterer til folkeavstemning

  5. Prøvde å overtale moren til ikke å se «Exit»

  6. Derfor bør du unngå «den store sexpraten» med barna dine. Her er grepene du heller bør ta

  1. Bil
  2. historie
  3. New York City
  4. Forurensing
  5. Hest