Gamle «fiender» i ny allianse!

KRONIKK: Strømkabelen NorthConnect til Skottland er lagt på vent, – ikke minst fordi naturvernere har stått sammen med tillitsvalgte og ledelse i industrien i kampen mot prosjektet. Alliansen kan virke overraskende, men er helt logisk!

Publisert: Publisert:

Ofte har naturvernere og industrien stått mot hverandre i spørsmål om utbygging av vannkraft – som i Mardøla-aksjonen i 1970, da filosofen, skribenten og bonden Sigmund Kvaløy Setreng (1934–2014) var med i lenkegjengen som ble fjernet av politiet. Nå, derimot, står industri og naturvern sammen mot NorthConnect-kabelen fra Hardanger til Skottland. Foto: NTB

Debattinnlegg

  • Hogne Hongset
    Forfatter

Vannkraftutbyggingen fram mot 1990 bidro til å utvikle dyp mistillit mellom naturvernere og industrifolk. Stikkord: Mardøla-aksjonen og Alta-saken. Dette fordi mye vannkraft gikk til å bygge ut prosessindustri, som gav oss alle de kjente industristedene: Lista, Kvinesdal, Sauda, Husnes, Odda, Karmøy, Høyanger, Årdal, Svelgen, Sunndalsøra, Orkanger, Mosjøen, Glomfjord, Kjøpsvik, Finnsnes og flere til.

Skuespilleren og forfatteren Nils Utsi (1943–2019) fjernes av politiet under demonstrasjonen mot Alta-utbyggingen på Finnmarksvidda i 1979. Foto: Per Løchen, NTB

Mardøla-aksjonen tapte, elva Mardøla ble lagt i rør. Så Mardalsfossen i Nesset kommune i Romsdal, Norges lengste frittfallende foss, er tørr mesteparten av året, men åpner for turister om sommeren. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Nyliberalismen

Så har utviklingen ført gamle motstandere sammen mot en ny fiende. For 1990 markerte ikke bare slutten på de store kraftutbyggingene. Samme år tok energipolitikken ny retning. Året før tapte Gro valget, og Jan P. Syse dannet regjering. Syse fikk en ferdig proposisjon til en energilov i fanget. De mange store og små kraftverkene ble foreslått samlet i 20 fylkeskommunale kraftverk, eid og drevet av det offentlige. Elkraften ble her sett på som vår fjerde infrastruktur, i tillegg til vei, vann og avløp. Ny kraft skulle fortsatt bygges ut i takt med økende behov, og til lavest mulige pris.

Slik ble det ikke. Regjeringen Syse skrotet forslaget. Vi fikk i stedet en elegant gjennomført energipolitisk revolusjon, i tråd med den nyliberalistiske Reagan/Thatcher-bølgen som hadde nådd Norge med Willoch-regjeringen på 80-tallet. Vannkraften ble nå omdefinert. Fra å være infrastruktur, ble strøm nå et kommersielt produkt,- på linje med pizza, poteter, biler og sydenreiser.

Liberaliseringen av kraftmarkedet gav noen positive effekter. Markedsmekanismene som ble introdusert har gitt økt kostnadsfokus og utløst rasjonalisering av en til dels tilfeldig struktur i både produksjon og strømnett. Men som de fleste medaljer har også denne en bakside.

De negative konsekvensene av liberaliseringen ligger i at energiloven er blitt misbrukt. Da vannkraften gikk fra å være infrastruktur til å bli en rent kommersiell virksomhet, kunne kraftdirektørene utvikle bransjen videre for egne formål, og ikke ut fra hva som tjente landet best. Den muligheten ble og blir brukt.

Allerede seks år etter at energiloven kom, skrev historikeren Lars Thue dette i boken «Strøm og styring – Norsk kraftliberalisme i historisk perspektiv» til NVEs 75-årsmarkering: «Nå ville energiloven gi friere spillerom for energiverkenes ledere. En forventet overgang til aksjeselskap ville både gi større frihet fra politisk innblanding, og større muligheter til å bedre energiverkets lederlønninger» (side 106).

Ingeniørene ut, økonomene inn

Thue ble sannspådd. Fram til 1990 hadde kraftverkene vært ledet av ingeniører, som bygget ut ny kraft etter behov. Etter 1990 tok det ikke lang tid før økonomene overtok ledelsen. Og de benyttet muligheten Thue pekte på. I dag er direktørene i kraftbransjen godt etablert i toppen av lønnsskalaen.

Når kraftdirektørene har klart dette, er det fordi de har fått det norske kraftsystemet koblet stadig sterkere til utlandet. Dermed importerer vi et langt høyere prisnivå på strøm enn det vi ellers ville hatt, noe som nettopp har vært hensikten. Norsk nedbetalt vannkraft koster 5–8 øre å produsere. Gjennom utenlandsforbindelsene importerer vi andre lands høyere strømpris, og må betale CO₂-avgift i store doser på vår egen CO₂-frie vannkraft!

Vi trenger utenlandsforbindelser for å fange opp variasjonene i nedbør. Nok kapasitet for dette formålet nådde vi allerede i 1993, da den tredje sjøkabelen til Danmark ble tatt i bruk. Alle kabler etter det er «overdoser».

Til nå NorNed til Nederland i 2008 og Skagerrak 4 til Danmark i 2014. Nå får vi en kabel til Tyskland og en til England. Disse to kablene øker kapasiteten ut av landet med 45 prosent. Med NorthConnect ville kapasiteten økt med 70 prosent.

Men nye kabler skaper ikke mer strøm å eksportere, de bygges bare for å importere ytterligere prisstigning. Alle kabler til nå er bygget av Statnett, som har utviklet seg til et lydig redskap for kraftdirektørenes interesser.

Les også

NorthConnect-topper: «Du får lavere strømpris, også med strømkabelen NorthConnect til Skottland»

Les også

Hogne Hongset: «Bortforklaring i særklasse! NorthConnect vil flytte utslipp og øke strømprisene»

To sentrale punkter

Kabeldrevet prisstigning har to klart negative konsekvenser, og de forklarer hvorfor naturvernere og industrifolk har stått sammen mot NorthConnect:

  • Økende strømpriser kan føre til at metallindustri blir flagget ut til land der energiprisene er lavere. Det vil være katastrofalt for tusenvis av arbeidstakere, familiene deres og de mange lokalsamfunnene der disse bedriftene er selve hjertet i samfunnet. Det vil også være et svært negativt klimatiltak. Metall produsert med fossil energi har opptil åtte ganger så store klimautslipp som produksjon basert på norsk vannkraft.
  • Økende strømpriser åpner også for at nye vindkraftverk kan bygges uten subsidier. Dermed vil raseringen av urørt natur kunne drives til nye høyder. Vi har overskudd av vannkraft, og kan hel-elektrifisere Norge uten vindkraft. Nye vindkraftverk gir derfor automatisk økt eksport. Men ingen har til nå klart å dokumentere at økt eksport av strøm gir en klimaeffekt som forsvarer raseringen av urørt natur som vindkraftverk utløser.

NorthConnect-kampanjen har hevdet at kabelen ville bli lønnsom for Norge. Det er feil. Kabelen ville bli lønnsom for kraftbransjen, ikke for landet!

Kampanjen har også hevdet at NorthConnect ville senke klimautslippene. Det er også feil, kabelen ville økt dem.

Konklusjonen er enkel: NorthConnect må stoppes, – permanent!

Publisert:

Les også

  1. NorthConnect får ikke konsesjon nå

Ofte har naturvernere og industrien stått mot hverandre i spørsmål om utbygging av vannkraft – som i Mardøla-aksjonen i 1970, da filosofen, skribenten og bonden Sigmund Kvaløy Setreng (1934–2014) var med i lenkegjengen som ble fjernet av politiet. Nå, derimot, står industri og naturvern sammen mot NorthConnect-kabelen fra Hardanger til Skottland. Foto: NTB

Mest lest akkurat nå

  1. Se bildene fra Sandnesløpet: – Det ble en skikkelig kraftprøve inn mot mål

  2. Koronavinteren kommer. Dette er scenarioene Norge må forberede seg på.

  3. Vil kaste Myrhol som FNB-leder: - Jeg er selvfølgelig sjokkert

  4. Bryne-supporterne får ikke se opprykksdramaet - følger kampen fra et kratt utenfor stadion

  5. Kystbussen evakuert etter bombesnakk

  6. Haaland hedres med egen sang før prestisjekamp: – Ustoppelig

  1. NorthConnect
  2. Vannkraft
  3. Energi
  4. Klimautslipp
  5. Strømpriser