Erna Solberg og Høyre som vindkraft­lobbyister

KRONIKK: Vindkraftlobbyen får nå drahjelp av Høyre til nye angrep på det vi har igjen av inngrepsfri natur.

Det er en bløff når vindkraftlobbyen hevder at Norge går mot et kraftunderskudd. Statnetts kraft­markeds­analyse viser at kraftoverskuddet vil øke fra 2026 til 2050 – uten mer vindkraft, skriver Hogne Hongset. Her vindmøller på Smøla.
  • Hogne Hongset
    Hogne Hongset
    Medlem i Alternativ energikommisjon, rådgiver i Motvind Norge
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Tidligere statsminister Erna Solberg gikk høyt på den energipolitiske banen i Stavanger Aftenblad 15. september, der avisen presenterer hennes budskap under denne overskriften: «Solberg tar til orde for større naturinngrep for å sikre mer vindkraft.»

Det var kanskje tilfeldig at Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør i NHO Nordland, dagen i forveien gikk ut i både Avisa Nordland og i Rana Blad. Der karakteriserte han vindkraftmotstanderne som «en gjeng med banditter».

Bjarmann-Simonsen var en av Solbergs statssekretærer 1. april 2019, da regjeringen presenterte den etter hvert herostratisk berømte «Nasjonal ramme» for videre vindkraftutbygging i Norge. Den måtte regjeringen som kjent skrote på høsten samme år, etter at «bandittene» i godt over 5000 høringsuttalelser hadde slaktet regjeringens opplegg. Nå kommer tydeligvis omkampen.

Les også

Solberg tar til orde for større naturinngrep for å sikre mer vindkraft

Luftige planer

Når Solberg nå går ut med ønske om mer vindkraft, begrunner hun det med de nokså luftige planene – i dobbel og bokstavelig forstand! – om et stålverk i Salten i Nordland. Det skulle produsere verdens grønneste og reneste stål. Planene måtte gravlegges da de to involverte kommunene begge sa nei til å koble prosjektet til utbygging av vindkraft.

Nordland er for tiden det fylket i Norge som har størst overskudd av kraft. Det kunne da kanskje vært en idé å legge det påtenkte stålverket der strøm er tilgjengelig? Men nei, – i stedet plasseres prosjektet der det kan brukes til å begrunne et nytt vindkraftverk!

Dette med å lokke med industriarbeidsplasser for å få lov til å bygge vindkraftverk er ingen ny idé. I Nordland er det godt kjent at Freyr lenge prøvde å fortelle at den kommende batterifabrikken på Mo i Rana bare kunne bygges dersom Freyr fikk lov til å bygge vindkraft på Sjonfjellet. Den koblingen var så kunstig at den etter hvert måtte forlates. Ønsket om å bygge ned Sjonfjellet lever imidlertid, men nå brukes andre argumenter.

Den samme metoden prøver Hydro for tiden mot Høyanger kommune. Der lokker Hydro med utvidelse av aluminiumsfabrikken, – forutsatt at Hydro får bygge vindkraft i fjellene ovenfor Høyanger.

Litt pussig er det at denne måten å argumentere på kommer akkurat i Nordland, med det største kraftoverskuddet i landet, og i Sogn, som har det nest største overskuddet!

Les også

Hogne Hongset: «EU-diktat åpner for mer vindkraft­utbygging i Norge – hvis andre EU- eller EØS-land ikke protesterer»

Ikke mot kraftunderskudd

Men vindkraftlobbyen satser stort på å få skapt en oppfatning av at vi er på vei til å få kraftunderskudd i landet om få år. Her bidrar Statnett med en kortsiktig markedsanalyse (KMA) som går fram til 2026, der kraftoverskuddet i landet, ifølge Statnett, går ned til 3 TWh.

Dette brukes spesielt aktivt av Norwea (The Norwegian Wind Energy Association), vindkraftprodusentenes interesseorganisasjon. Lederen er tidligere olje-og energiminister Åslaug Haga (Sp), tidligere mest kjent for å ha lansert Norge som «Europas batteri». Det argumentet bidro til at vi fikk de to siste kablene, til Tyskland og England. Konsekvensen av dem er det mange som nå får føle.

Nå hevder Haga i alle kanaler at Norge, basert på Statnetts tall for 2026, er på vei inn i kraftunderskudd. Dette er en ren bløff! Ifølge Statnetts langsiktige kraft­markeds­analyse (LMA), som Haga selvsagt kjenner, stiger nemlig kraftoverskuddet etter 2026 og framover til 2050, som er så langt som analysen går. Og det uten mer vindkraft på land!

Og i Statnetts LMA ligger det fram til 2040 inne 49 TWh til ny industri og videre elektrifisering. I 2050 ytterligere 15 TWh. Og alt dette altså uten mer vindkraft på land! Tallene stemmer godt overens også med NVEs analyser.

Hvis planene om videre elektrifiseringen av sokkelen med strøm fra land stanses, noe som er politisk aktuelt, vil både NVEs og Statnetts analyser av framtidig overskudd øke betydelig.

Potensialet for solenergi og
energieffektivisering krever
politikere som prioriterer
dette foran rasering av urørt
natur med nye vindkraftverk.

Energieffektivisering og solenergi

Så kunne vi også, hvis Erna Solberg og andre politikere hadde prioritert det, allerede hatt langt mer fornybar energi tilgjengelig. Og det over hele landet, om andre enn vindkraftbransjen hadde blitt hørt på de senere årene. Allerede i 2010 leverte Arnstad-utvalget en innstilling til den daværende Stoltenberg-regjeringen om potensialet for energieffektivisering. Utvalget konkluderte med at det kunne hentes ut 40 TWh strøm bare gjennom energieffektivisering i bygningsmassen innen 2040.

Ingen av regjeringene Stoltenberg fram til 2013, Solberg i perioden 2013–2021 eller Støre fra 2021 har gjort noe som monner på dette området.

Solbergs klima-og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) presterte til og med å stryke tilskuddene til energieffektivisering i borettslagene. Han reduserte også tilskuddene til solenergi for privathusholdninger.

I Statnetts LMA ligger det inne et estimat på 10 TWh solkraft i Norge innen 2050. En fersk rapport fra Multiconsult, presentert under Arendalsuka, stipulerer potensialet til 66 TWh.

Men potensialet for solenergi og energieffektivisering krever politikere som prioriterer dette foran rasering av urørt natur med nye vindkraftverk.


Publisert: