Atferdsbegrepet innen barnevernet: Viken ignorerer «Glassjenta»

DEBATT: Kjetil Viken mener min kronikk som atferdsbegrepet av 23.9.16 sprer myter. Det er påfallende at han i sitt tilsvar ikke nevner «Glassjenta»-saken med et eneste ord.

Vi må erkjenne at praksisen som kritiseres i tilsynsrapporten om Glassjenta, ikke kommer ut av løse luften, og gå atferdsbegrepet etter i sømmene for å se hvilke lik det bærer med seg i lasten, skriver psykologspesialist og forsker Dag Ø. Nordanger.

Debattinnlegg

  • Dag Ø. Nordanger
    Dag Ø. Nordanger
    Psykologspesialist og forsker
Publisert: Publisert:
  • Lenker til Dag Ø. Nordangers kronikk og Kjetil Vikens tilsvar nederst.
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Her foreligger det altså en grundig tilsynsrapport som konkluderer at fokuset på «Idas» atferd har ført til ulovlig tvangsbruk, og hvor en bred tilsynsmyndighet foreslår å fjerne begrepet fra barnevernets vokabular. Fra en atferdsviter ville jeg da forventet en mer selvransakende holdning. Handler rapportens funn kun om at begrepet har vært i hendene på villfarne mennesker, at mange fagfolk rett og slett ikke er smarte nok til å forvalte det på en forstandig måte? Eller kan det være noe ved atferdsbegrepet i seg selv som øker sjansen for det som her har skjedd. I kronikken argumenterer jeg for det siste.

Vi hadde neppe skapt slike begreper igjen om vi fikk begynne «på nytt» ut fra den kunnskapen vi har i dag.

Mer enn ordet

Det virker som om Viken tror jeg taler for å fjerne ordet atferd fra språket. Atferd er en side ved å være menneske – en side som er uunngåelig for å få tilgang til hvordan folk har det, slik Viken også påpeker. Atferdsbegrepet i psykologien er imidlertid noe mye mer enn det – det har en historie med seg. Det er bærer av en faglig tradisjon som opprinnelig mente atferd var nøkkelen til endring i tanker og følelser, og dermed i seg selv målet for tiltak. Denne historien ligger fortsatt gjemt i fagermer som «atferdsforstyrrelser» og «atferdsregulering», og i uttrykk som «atferdsinstitusjoner» og «atferdsbarn». Slike begreper gjenspeiler implisitt en idé om hva problemet er – en sykdomsmodell. Vi hadde neppe skapt slike begreper igjen om vi fikk begynne «på nytt» ut fra den kunnskapen vi har i dag.

Les også

«Dei forsto meg ikkje» - Idas møte med barnevern og helsetjeneste, hva nå?

En rekke institusjoner har endret sin praksis til primært å fokusere på stressreduksjon, og har gjennom det klart nærmest å nulle ut tvangsbruken.

Anti-terapeutiske inngrep

Viken avfeier mitt utsagn «Utrygghet kan ikke lindres av annet enn trygghet» som opplagt flåseri. Jeg utdyper utsagnet med å si at livredde barn ikke kan grensesettes til trygghet. Er det opplagt? Vel, tilsynsrapporten tilsier at idéen om at de kan det, fortsatt lever. Kan atferdsbegrepet gi en slik idé næring? Ut fra egen erfaring: ja. Jeg har selv lært (og lært bort!) å tenke som følger om hvilken type «trygghet» barn som sparker og slår trenger: «Det å kontrollere på den måten, å ha så mye makt over voksne, er grunnleggende utrygt for barn. Hos oss må de få erfare at grensene er absolutte, at de møter sin overmakt.»

Tenker man slik, blir ikke målet å forebygge opposisjon og raseri. Tvert imot blir episoder hvor det skjer, og hvor det da stoppes med fysisk makt, ansett som terapeutiske – som erfaringer barnet trenger for å komme seg videre. Ingen vil i dag bestride hvor anti-terapeutiske slike inngrep kan være for barn som er redde og alene.

En rekke institusjoner har endret sin praksis til primært å fokusere på stressreduksjon, og har gjennom det klart nærmest å nulle ut tvangsbruken. Slike endringer krever nettopp den typen selvransakelse Glassjenta-rapporten ber om. Vi må erkjenne at praksisen som kritiseres, ikke kommer ut av løse luften, og gå atferdsbegrepet etter i sømmene for å se hvilke lik det bærer med seg i lasten.

Les også

  1. Atferdsbegrepet i barnevernet er utdatert, se heller bak det!

  2. Atferdsbegrepet er en uunngåelig faktor i barnevernet

Publisert:

Glassjenta

  1. Nasjonal rapport etter Glassjenta: Snakker med barna, men hører ikke på dem

  2. – Hvorfor har disse barna ikke fått en offisiell unnskyldning fra myndighetene, slik andre grupper har fått?

  3. Solveig Horne vil rydde opp i barnevernstjenester

  4. Derfor gir hun Horne terningkast 3

  5. «Glassjenta» så at Solveig Horne var i byen. Og inviterte på en kopp kaffe.

  6. Dette er Solveig Hornes største hodepine

  1. Glassjenta
  2. Barnevern
  3. Psykologi