Kunnskapssvikt om energi

DEBATT: Mangel på grunnleggende kunnskaper om energi fører både til feil prioriteringer og valg av dårlige løsninger.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Steinar Eikaas (direktør i Nye Energiløsninger i Equinor), imøtegår i et debattinnlegg 4. januar våre motforestillinger til hydrogen som klimatiltak (Aftenbladet 17.12.18).

Eikaas legger til grunn tre hovedkriterier (kostnadseffektivitet, pålitelighet/fleksibilitet og minimum CO₂-utslipp), ved valg av energisystem og påpeker samtidig at det nødvendigvis ikke betyr den mest energieffektive løsningen. Equinor har altså ikke økt energiutnyttelse som første prioritet, selv om dette er det viktigste globale klimatiltaket, tatt i betraktning den enorme sløsingen med fossil energi som pågår.

Sakens kjerne

Equinor mener at direkte bruk av gass til oppvarming gir best energiutnyttelse. Dette fremgår av Equinors «Energy Perspectives 2018», hvor det på side 28 blant annet står ....high-efficiency heating systems having energy efficiency of over 90 prosent ... mens (til sammenlikning), for en forbrenningsmotor: ... energy efficiency can be in the range 20 prosent to 30 prosent.

Dette handler om to ulike former for «efficiency» - for en forbrenningsmotor det som kalles termisk virningsgrad, som uttrykker den faktiske utnyttelsen av termisk energi, mens 90 prosent «efficiency» for et varmesystem forteller bare hvor mye av energien som blir tilgjengelig som varme, men uttrykker ellers ikke noe om hvor godt varmenergien faktisk utnyttes.

Som vi forklarte i Aftenbladet 17. desember, er den faktiske energiutnyttelsen (dvs. termisk virkningsgrad), ved alminnelig oppvarming, i størrelsesorden kun 5-10 prosent. Dette framgår av varmelærens 2. lov.

Alvorlige konsekvenser

Mangel på grunnleggende kunnskaper om energi fører både til feil prioriteringer og valg av dårlige løsninger. Denne problemstillingen er lite forstått og representerer en alvorlig trussel mot fremtidig norsk gasseksport, når flere importland enn Danmark, går inn for å fase ut fossil energi fra varmesektoren.

Utfordringen for norsk gass

Det er viktig både for Norge og Europa at norsk gasseksport kan bli opprettholdt på høyt nivå, så lenge som mulig.

Etter hvert som gass til oppvarming gradvis blir faset ut i Europa, blir den store utfordringen for norske gasseksportører å kompensere for bortfallet i etterspørsel fra varmesektoren. Alternativet er åpenbart, å erstatte kull med gass i kraftsektoren.

Samlet effekt av å satse på elektrifisering og erstatte kull med gass, vil trolig rekke til å oppfylle EUs utslippsmål.

Virkemiddel ut over dette, som å skille ut hydrogen fra naturgass, er verken kostnadseffektivt eller ressursvennlig som klimatiltak.

Les også

Kari Nessa Nordtun: På tide med en hydrogenstrategi, Erna?

Les også

Seniortanken: Hydrogen bidrar ikke til klimaløsningen

Les også

Steinar Eikaas: Hydrogen kan være et viktig bidrag