Vis tillit til læreren – ikke til anonym retting!

DEBATT: Ved jevne mellomrom løftes «anonym retting» på videregående skole frem fra skolehistoriens skraphaug, hvor Ap mener forslaget hører hjemme.

«Hvordan skal en lærer kunne gi gode tilbakemeldinger, se etter fremgang og veilede fremover, når eleven forblir ukjent?» spør Dag Mossige.

Debattinnlegg

  • Dag Mossige
    Dag Mossige
    Varaordførerkandidat, Stavanger Ap
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Felles for initiativene er at de uten unntak kommer fra Høyre eller Frp. Frp lovte ved sist kommunevalg å innføre en «prøveordning» med anonym retting selv også på ungdomsskolenivå i Stavanger-skolen, noe partiet heldigvis ennå ikke har fått gjennomslag for. I det vi nærmer oss et nytt valg, er det desto mer urovekkende at Unge Høyre, ved nestleder i Rogaland Hanne Randulff Stein, igjen har penset seg inn på dette ulykksalige sporet (Aftenbladet, 11.1.19).

Det er betegnende at Stein ber leserne se for seg et tenkt eksempel på «trynefaktor». For i den virkelige verden har vi i Rogaland solid dokumentasjon på at det ikke finnes systematiske forskjeller ved faglærers vurdering om den er anonym eller tradisjonell, hvor dette har blitt utprøvd. Heller ikke i Møre og Romsdal. Eller Oslo. Eller Akershus. Eller Hordaland.

Stjeler av verdifull tid

For noen år tilbake var Atle Simonsen (Frp), inntil nylig statssekretær i Kunnskapsdepartementet, og Høyres Tina Bru, nå stortingsrepresentant, de mest hardnakkede forkjemperne for anonym retting. «Dette er ikke komplisert i det hele tatt, det kan gjennomføres enkelt og greit», mente Simonsen å vite da. I den virkelige verden viste det seg at skolene brukte mer tid på å administrere ordningen, som førte til mer byråkrati og stjal av lærernes verdifulle tid.

Som pedagoger vet, er relasjonen og samhandlingen mellom lærer og elev av særdeles stor betydning for det utbytte man får av læringen. En ordning med anonym retting sparker derimot beina under dette arbeidet. Hvordan skal en lærer kunne gi gode tilbakemeldinger, se etter fremgang og veilede fremover, når eleven forblir ukjent? Da er det jo bare å lese prøvene en gang til, kan man innvende, én gang uten at man vet elevenes navn, og én gang etterpå, når karakter er satt. Men den som virkelig mener at dagenes lærere har et slikt overskudd av tid og krefter til å utføre dobbeltarbeid, har neppe satt sin fot i et arbeidsrom eller snakket med lærere om deres skolehverdag.

Arbeiderpartiet mener tiden heller bør brukes på eleven, slik at lærerne får nok tid til å gi de gode tilbakemeldingene og konsentrere seg om prinsippene for vurdering og læring. Vi må vise tillit til de fagpersonene lærerne er, og til deres faglige skjønn – ikke så ubegrunnet tvil om deres profesjonalitet.

Byråkratisk tidstyv

Det er særdeles beklagelig at Rogaland Høyre, istedenfor å avvise forslaget, denne helgen vedtok å ta det inn i sitt program, og partiet går nå i 2019 til valg på å innføre anonym retting. Det er opp til velgerne om de vil la Høyre gjeninnføre en byråkratisk tidstyv som utviser grunnleggende mistillit til en hel profesjon.

Les også

  1. Innfør anonym retting av prøver

  2. Upresist om anonym retting av Unge Høyre

  3. Anonym retting går ikke i elevens favør

  4. Navnet påvirker karakterene

  5. Karakterer, navn og svak forskning

Publisert:
  1. Debatt
  2. Undervisning
  3. Skole og utdanning
  4. Skolepolitikk
  5. Tina Bru

Mest lest akkurat nå

  1. Reagerer på skilting: Steinar Johansens helgetur til Stavanger ble brått dyrere enn forventet

  2. Startet tilbud de savnet selv: – Kjemperespons

  3. Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun er gravid

  4. Økte strømpriser skaper hodebry for studentene

  5. Nå går Viking for medalje: – Vi er ikke redde for å si det

  6. – Demp forventningene, takk