Et datasenter på Kvernaland kan bli starten på noe større

DEBATT: Rogaland befinner seg nå i en unik posisjon til å skape en ny vekstmotor for norsk økonomi. Datasenter-aktørene banker nemlig på døren – og nå må regionen våkne!

Spillvarme fra et datalagringsanlegg på Kalberg kan brukes til biogassproduksjon av husdyrgjødsel i stor stil, og CO₂ fra biogassproduksjonen kan brukes til storstilt dyrking av frukt og grønt – som her i AeroFarms vertikale anlegg i Newark i USA.

Debattinnlegg

  • Vetle Lennartson Noem
    Student, NHH
  • Sølvi Herabakka
    Student, NTNU
  • Marius Bakken Støle
    Student, Eindhoven University of Technology
  • Ella Øxnevad
    Student, NTNU
  • Gard Severin Kvamme Braut
    Student, UiB
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Etablering av datasenternæring på Kvernaland vil tiltrekke seg store investeringer. Samtidig kan en slik etablering også være starten på noe større, nemlig en innovativ og bærekraftig næringsutvikling.

Overskuddsvarme

En etablering av datasentervirksomhet medfører store muligheter, men også nye utfordringer som må løses. Ifølge NVE bruker datasenternæringen om lag 3 prosent av verdens totale energiforbruk årlig. Majoriteten av dette benyttes til kjøling av datasentrene, og denne prosessen resulterer i store mengder overskuddsvarme.

Det er nettopp potensialet i denne varmen vi, fem nysgjerrige studenter, har undersøkt i sommer. Som ansatte i et av Lyses sommerprosjekter har vi sett på hvordan overskuddsvarmen fra en datasenteretablering på Kvernaland kan bidra til bærekraftig næringsutvikling.

De fem sommerstudentene hos Lyse bak dette innlegget: Bak fra venstre: Gard Severin Kvamme Braut, Sølvi Herabakka Braut og Vetle Lennartson Noem. Foran fra venstre: Ella Øxnevad og Marius Bakken Støle.

Sirkulær økonomi

En etablering vil først og fremst legge til rette for å skape en sirkulær økonomi. Vår løsning baserer seg på å skape en næringspark som utnytter overskuddsvarme fra datasentrene. På den måten knytter vi inn ulike industrier og skaper et sirkulært system hvor avfall fra en industri blir en verdifull ressurs i den neste. Da vil datasenteret fungere som selve utgangspunktet for en bærekraftig næringsutvikling.

Biogass + husdyrgjødsel = sant

En slik sirkulær økonomi vil utnytte regional kompetanse og samtidig løse lokale utfordringer. Eksempelvis kan et biogassanlegg som benytter husdyrgjødsel eller veksthusavfall, utnytte overskuddsvarmen til oppvarming av biomassen.

Utredninger gjort av Norce viser at en slik utnyttelse av husdyrgjødsel fra Hå, Time og Klepp kan avhjelpe spreiearealsproblematikk for nærmere 300 lokale gårder.

Samtidig vil et slikt anlegg produsere klimanøytral gass som kan pumpes inn på det regionale gassnettet og erstatte den fossile naturgassen. Det er en vinn-vinn-situasjon.

Les også

Nibio-rådgiver: «Kan Time kommune nedprioritere matproduksjon for å lokke til seg store internasjonale selskaper som Google og Facebook?»

Økt matproduksjon

Videre blir det mulig å utnytte både varmen fra et datasenter og CO2 fra et biogassanlegg til helårs grønnsakproduksjon. Jæren kan dermed styrke sin posisjon som Norges matfat gjennom økt veksthusproduksjon.

Spillvarmetilgangen gir også mulighet for å dyrke eksotisk frukt og grønt – varer som vanligvis reiser halve kloden. Og hvorfor ikke produsere norske jordbær hele året?

Les også

Eirik Gundegjerde, Lyse: «Ja til datalagringssenter på Kalberg! Åpner for neste generasjons jordbruk»

Mange muligheter

Datasenteret kan også være utgangspunktet for ny, innovativ næring. Vi har identifisert ytterligere tretti industrier som med fordel kan etableres i tilknytning til datasentre – men størst tro har vi på å koble inn mer innovative næringer, som insektproduksjon og algefabrikk.

Produktene fra disse næringene kan igjen fôre matfisk i et landbasert oppdrettsanlegg. Vi ser med andre ord for oss at datasenteretablering på Kvernaland kan skape et innovativt miljø, som kobler sammen landbruket og sjømatnæring i det vi har valgt å kalle en industriell symbiose.

Les også

Harald Birkevold: «Green Mountain datasenter blir ren magi, men ikke for oss»

Les også

Harald Birkevold: «Djevelen ligger i unntakene»

Verdens mest bærekraftige datasenter

Til syvende og sist vil en slik etablering kunne skape verdens mest bærekraftige datasenter. Årlige klimabesparelser ved en stor datasenteretablering på Kvernaland, regnet om til CO2-ekvivalenter, kan tilsvare utslippet til hele Norges bilpark. Dette gjennom å drive på fornybar energi, utnytte overskuddsvarmen, behandle husdyrgjødsel og ikke minst pumpe CO2 inn i lukkede drivhus med mer.

Arbeidet vårt med prosjektet belyser bare noe av mulighetsrommet. Ved å se på overskuddsvarmen som en ressurs, og ikke et problem, åpenbarer det seg enorme muligheter.

Men for at en slik næringsutvikling skal kunne skje på Jæren, må vi først og fremst få til en datasenteretablering i regionen. Og det krever handling – nå!

Les også

  1. IKT Norge håper på flere datasentre: Frykter kamp om strømmen

  2. De drev som bønder og har med glede signert avtale for grunn til datasenter på Jæren

  3. – Stavanger, hold fingrene av matfatet i Time

  4. Blir 1000−8000 nye jobber stor nok gulrot for ja til datasenter i Time?

  5. – Vi kan skape 30.000 nye arbeidsplasser på få år

  6. De drev som bønder og har med glede signert avtale for grunn til datasenter på Jæren

  7. Stavanger kommune bes om å ta en aktiv rolle for datasenter i Time og 8000 nye arbeidsplasser

Publisert:
  1. Datasenter
  2. Time kommune
  3. Næringsliv
  4. Lyse
  5. Landbruk

Mest lest akkurat nå

  1. Sprer juleglede med hjemmelaget kostyme

  2. Slik så banen ut på kampdag

  3. Koronatrøbbel for NRKs team i sjakk-VM

  4. 10 grunner til at strømprisen vil være skyhøy i mange år

  5. Nå kan alt skje i Stavanger!

  6. Hun sto på store scener i 25 år, så ble hun plutselig borte. Hva skjedde?