Livsmestring skal sømløst bakes inn i alle skolefag

SKOLE: Lektor Jørg Arne Jørgensen stiller i sin gjestekommentar i lørdagens avis spørsmålet om hva som er nytt ved innføring av begrepet livsmestring i skolenes fagfornyelse. Betyr dette at den nå vil bli mer psykologisert?

Denne artikkelen er over to år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Han hevder at dette kan virke som et skrivebords-påfunn og at visse kompetansemål har en undertone av noe psykologisk. Han ber om at skolene ikke ukritisk kaster seg inn i dette opplegget og beskriver begrepet å være hummer og kanari på alle nivåer av livet. Han mener avslutningsvis at skolen isteden bør bli mindre elevsentrert og mer verdenssentret.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling er tverrfaglige temaer i de nye fagspesifikke læreplanene. Disse temaene skal naturlig gå på tvers av fag. Temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer og dilemmaer. Elevene skal forstå sammenhengen mellom egne handlinger og valg, og hvordan de kan finne løsninger gjennom kunnskap og teknologi.

Skolene ved lærerne skal formidle verdier og kompetanse som gjør det mulig for hver enkelt elev å nytte sine evner og realisere sitt talent. Man skal både danne og utdanne, slik at den enkelte elev kan ta et personlig ansvar for seg selv, kan samarbeide med andre og ta reflekterte valg for sin egen fremtid.

Bakes inn sømløst

Livsmestring har med andre ord ingenting med en psykologisering i skolen å gjøre. Begrepet har heller ikke en eneste time på timeplanen. Temaet skal nærmest sporløst integreres i fag, arbeidsmåter og oppgaver, og prege alle aktiviteter i skolens regi. Ikke som hummer og kanari – som Jørgensen hevder, men ved at faglig læring ikke isoleres fra sosial læring, for i det daglige skolearbeidet spiller læring og utvikling av begge kompetanser tett og likeverdig sammen.

Det store spørsmålet er tydeligvis nå om en slik grunnlovsfestet kulturendring og taktskifte i skolen denne gang vil bli realisert. I en undersøkelse gjort av Uni Research Rokkansenteret i 2015, rapporterte alle de intervjuede lærerne at de kjente til den daværende generelle delen av læreplanverket, men at de bare opplevde denne som en visjon. Den kom bare tilfeldig og i varierende grad til uttrykk i den praktiske skolehverdagen. Spesielt i den videregående skolen var betydningen av den generelle delen i beste fall undervurdert, og i verste fall satt i hvilestilling. Artikkelen til Jørgensen føyer seg etter min mening godt inn i en slik forestilling.

Skole i tiden

Skal vi kunne forberede elevene på fremtiden, må innholdet i den overordnede delen av læreplanverket bevisst aktiviseres og utvikles. Skolen og fagene må komme i takt med samfunnsutviklingen, både når det gjelder innhold, arbeidsmåter, vurdering, og sist men ikke minst, når det gjelder menneske- og læringssyn. Skal skolen speile og utvikle det som er vanlig ellers i samfunnet når det gjelder hvordan kunnskap og kompetanse produseres og utvikles, betyr dette at det må legges økt vekt på en helhetlig livsmestrende læring. Erfaring viser at skjer dette i praksis, fungerer det både som et lokomotiv for den faglige læringen og som en viktig læring for livet.