Jeg støtter rusreformen, men på et realistisk grunnlag

NARKOTIKAPOLITIKK: Selv om jeg er positiv til avkriminalisering ved bruk og besittelse av brukerdoser av narkotiske stoffer, tar jeg flere av løftene i rusreformen med flere klyper salt.

Denne artikkelen er over to år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

De som blir tatt med stoff får pålegg om å møte for en rådgivende enhet i kommunen, der de får tilbud om hjelp. Det er ikke avklart hvorvidt rådgivningen blir frivillig eller påbudt, og om det blir sanksjoner dersom folk ikke møter opp.

Det hevdes at flere ungdommer vil søke hjelp ved en avkriminalisering. Det begrunnes med at mange har unnlatt å søke hjelp fordi de er redde straff. Siden illegal besittelse av stoffer blir beslaglagt også etter en avkriminalisering, er det lite som peker i retning av at premissene for å søke hjelp endres ut ifra den begrunnelsen.

Tysting er ikke populært

Som pårørende og ansatt i rusfeltet har jeg til gode å høre at personer med rusrelaterte problemer unnlater å søke hjelp, fordi de er redde for straffe -forfølging. Et annet argument med rusreformen er at det skal bli enklere for politiet å ta tunge kriminelle ved å få tilgang til nyttig informasjon om kjøp, da brukere ikke lengre vil risikere straff ved å forklare seg. Dette virker lite realistisk, blant annet tysting ikke er særlig populært i kretser hvor illegal omsetning av rusmidler foregår.

Ordlyden hjelp fremfor straff som rusreformen lanseres under, oppleves problematisk fordi det er lite som tyder på at hjelpen oppgraderes ved en avkriminalisering, heller tvert imot. De siste tiders omveltninger, direktiver og lovreguleringer har gjort det vanskeligere å hjelpe, spesielt de hardt rammede rop-pasienter (pasienter med samtidig rus -og psykisk lidelse).

En stadig uthuling av psykisk helsevernloven, inkludert dens adgang til å gi folk hjelp mot deres vilje, gjør det vanskeligere å hjelpe. En stadig reduksjon av døgnplasser både innenfor psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) gjør det heller ikke lettere. Dessuten er ikke TSB-døgnbehandling tilpasset godt nok, for noen av de mest hjelpetrengende rop og rus-pasientene.

Reform for de friskeste

Det kan se ut som hjelpen er utformet på de såkalt «friskestes» premisser. Pakkeforløpet har gjort det vanskeligere å hjelpe ROP-pasienter med de mest omfattende hjelpebehovene, fordi skillet mellom psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) har blitt skarpere.

Det har under noen omstendigheter ført til en kamp om ansvarsfordeling mellom (TSB) rusbehandling og psykisk helsevern, spesielt når det gjelder døgnplasser. Ennå er ikke egnede tilbud om integrert behandling (samtidig hjelp for rus- og psykisk lidelse) på plass, på tross av ROP-retningslinjen om integrert behandling som kom ut i 2012.

Hjelpebehovene står i kø, mange havner på sykehus på grunn av overdoser, abscesser og blodpropp som følge av injisering, der mange injiserer i lysken eller halsen, i mangel på blodårer andre steder. Mange rus og ROP- pasienter ender opp på hardt pressede psykiatriske sengeposter, en del med rusutløste psykoser som for noen utvikler seg til å bli varige.

Håper nesten på fengsel

Psykiatriske sengeposter har snaut nok tid til å stabilisere psykoselidelsen før utskrivning, der mange ender opp som svingdørspasienter. Rammevilkårene er ikke tilrettelagte for å gi ordentlig hjelp også for ruslidelsen, som for mange er det som har utløst psykosen. Mange rus/ROP- pasienter blir da skrevet ut til hospitser og dårlige botilbud med oppsamling av «likesinnede».

Som pårørende tenker jeg ofte i ren desperasjon at den jeg er pårørende til sannsynligvis må i fengsel for å få hjelp og skjermes for skadelig rusmiddelmisbruk, der deler av soningen omgjøres til behandling. På tross av det ønsker jeg rusreformen velkommen, da jeg som pårørende har betalt massevis av bøter og ser det som en fordel at brukerdoser ikke lengre kommer på vandelen. Derimot må rusreformen tas for det den er, og la oss få slippe lite troverdige lovnader hjelp som gir falske forhåpninger, i en allerede overbelastet helse- og velferdstjeneste.