Straffnedsettelse ved voldtekt av prostituerte er et rettssikkerhetsproblem

DEBATT: Å tilby sex mot betaling, å ligge med nye mennesker hver helg, eller å gå med dyp utringning er ikke det samme som å akseptere å bli utsatt for vold, trusler og ufrivillig seksuell omgang.

«At en domstol, basert på en persons seksuelle oppførsel i frivillige settinger, kan komme til at vedkommende på et eller annet nivå har akseptert risikoen for å bli voldtatt, og at dette gjenspeiles i straffen og erstatningen i slike saker, er uholdbart», skriver Vilde Hallgren Sandvik.

Debattinnlegg

  • Vilde Hallgren Sandvik
    Vilde Hallgren Sandvik
    Masterstudent ved Det juridiske fakultet i Bergen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

To uker har gått siden Stavanger tingrett avsa dom i den etter hvert mye omtalte saken hvor en mann fikk nedsatt straff for å ha banket opp sin utro samboer fordi retten mente han hadde handlet i ”berettiget harme”.

Nedsatt straff

Fredag kom nyheten om at en mann som i samme domstol ble funnet skyldig i å ha voldtatt to prostituerte, fikk nedsatt straff som følge av ofrenes yrke. De to kvinnene fikk også nedsatt erstatning på samme grunnlag.

I begge tilfellene hadde mannen, etter å ha låst døren bak de fornærmede kvinnene, krevd å ha sex uten å betale, og deretter opptrådt truende og voldelig og tvunget seg til seksuell omgang. Minimumsstraffen for voldtekt er tre års fengsel (straffeloven paragraf 292), men lovgiver har bestemt at normalstraffenivået i voldtektssaker uten skjerpende eller formildende omstendigheter skal være fire års fengsel (Prp.97 L (2009-2020) s. 19).

Les også

Fikk lavere straff fordi voldtektsofrene var prostituerte

Under minstestraffen

I spørsmålet om dette normalstraffenivået skulle legges til grunn i den aktuelle saken, pekte tingretten på at det ved voldtekt vanligvis er krenkelsen av den seksuelle integriteten som er sentral. Domstolen mente at ”ved voldtekt av en prostituert som har sagt seg villig til å selge seksuelle tjenester, men hvor det oppstår en situasjon der gjerningspersonen ikke vil betale, og det dermed utvikler seg til en voldtekt […], er krenkelsen av den seksuelle integriteten av en noe annen karakter”. Tingretten viste til tidligere saker fra Høyesterett og lagmannsretten, hvor lignende betraktninger hadde blitt gjort, og kom til at straffen måtte settes til under minstestraffen på fire år.

Man kan for det første spørre seg om dette var et riktig resultat fra et strafferettslig perspektiv. I høyesterettsdommen som ble trukket frem, Rt. 2002 s. 196, pekte Høyesterett på lovgivers forarbeidsuttalelser om at den krenkedes “seksualmoral eller seksuelle atferd utenom den konkrete saken er […] uten betydning for straffutmålingen og det vern vedkommende skal ha mot voldtekt” (Ot.prp. nr. 28 (1999-2000) pkt. 4.6.4). Høyesterett la derfor til grunn at det at vedkommende var prostituert ikke ga henne “noko anna vern enn det ho elles ville ha”. Det synes altså å være et sentralt poeng i forarbeidene og i rettspraksis at prostituerte og andre med et omfangsrikt seksualliv ikke skal behandles forskjellig fra øvrige voldtektsofre.

For det andre kan man spørre om krenkelsen av noens seksuelle integritet ved en voldtekt, som skjer under utøvelse av vold og trusler, faktisk er av noen ”annen karakter” der offeret er prostituert. Premisset vi i så fall aksepterer, er at prostituerte i mindre grad enn andre har rett til å bestemme over sitt eget seksualliv, at de ikke har den samme retten som andre til å si nei til seksuell omgang de ikke selv ønsker. Hvis vi følger dette tankemønstret: Kan vi ikke da si det samme, at krenkelsen av den seksuelle integriteten er av en ”annen karakter”, i saker der offeret ble med en ukjent mann hjem fra byen, men ikke ville ha sex likevel, noe mannen ikke godtok? Eller der offeret gikk utfordrende kledd, og noen derfor mente seg berettiget til å forgripe seg på henne?

Helt uholdbart

Å tilby sex mot betaling, å ligge med nye mennesker hver helg, eller å gå med dyp utringning er ikke det samme som å akseptere å bli utsatt for vold, trusler og ufrivillig seksuell omgang. At en domstol, basert på en persons seksuelle oppførsel i frivillige settinger, kan komme til at vedkommende på et eller annet nivå har akseptert risikoen for å bli voldtatt, og at dette gjenspeiles i straffen og erstatningen i slike saker, er uholdbart i et liberalt og likestilt samfunn. Det sentrale for straff- og erstatningsutmålingen i voldtektssaker bør, med Høyesteretts ord, være ”omstenda ved den strafflagde handlinga”, ikke offerets seksualvaner.

Les også

  1. Noe er galt i Stavanger tingrett!

Publisert:
  1. Voldtekt
  2. Høyesterett
  3. Stavanger tingrett
  4. Vold
  5. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Faren presset haglgeværet mot sønnens panne: - Du skal få første skudd. Moren din det neste

  2. – Strømprisene kan knekke folks økonomi. Regjeringen kan ikke passivt håpe på at det går over.

  3. FHI varsler ny risikovurdering av omikron

  4. Snart skal han hedres. Men hedersgjesten selv klarte ikke å holde sitt høytidelige løfte: Å ikke dø før 11. desember

  5. Vårt energisystem er satt på spill

  6. Beruset mann arrestert. Spilte høy musikk og brølte