Jeg støtter bøndene

DEBATT: Jeg ønsker meg en politikk som gir bonden en større andel av verdikjeden.

«Jeg ønsker meg en landbruks- og matpolitikk som tar vare på den mest bærekraftige ressursen vi har: Matjorda», skriver Henrik Melsom Edvardsen.

Debattinnlegg

  • Henrik Melsom Edvardsen
    Henrik Melsom Edvardsen
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Siden jeg ikke er mye i byen for tiden, risikerer jeg ikke å bli stoppet av journalister som lurer på om jeg støtter bondeopprøret. Derfor sier jeg det her:

Jeg støtter bøndene. Jeg vet ikke om noen yrkesgruppe som har så dårlig «tariffavtale» med gjennomgående lange vakter 24/7/365. Som arbeider profesjonelt med å dyrke råvarer på åkeren med et minimum av kjemiske innsatsfaktorer i form av gjødning eller plantevernmidler sammenlignet med andre land. Som gjennomgående investerer i høy dyrevelferd med et minimum av legemidler for at melk og kjøtt skal holde høy kvalitet. For at vi skal få så ernæringsmessig gode råvarer med så høy matsikkerhet som mulig. Klart jeg støtter at bøndene skal ha levelige inntekter!

Matjorda er uerstattelige – i hele landet. Det er vår framtidige mulighet for økt selvforsyningsgrad og matvareberedskap.

Sommerbeite

Og jeg ønsker meg mer: Jeg ønsker en landbruks- og matpolitikk som gjør det lønnsomt og drivverdig å holde kulturlandskapet åpent, at kyr i likhet med sau kan gå på sommerbeite i fjellet. Kyr på sommerbeite produserer melk med annet fett- og næringsinnhold når de kan velge selv hva de vil spise og når det er fravær av kraftfôr med importert soya. Kyrne produserer mindre på fjellbeite, men kvaliteten må lønne seg. Jeg ønsker meg en politikk som gjør at det kan gi utslag av mer mangfoldig sesongbasert variasjon i butikkhyllene. Jeg vil ha mer av norske grønnsaker, frukt og bær og tilgjengelig lenger. Jeg ønsker meg en politikk som gir bonden en større andel av verdikjeden – som andre profitterer mest på. Jeg ønsker meg politikere som tør å utfordre disse kreftene.

Jeg ønsker meg en landbruks- og matpolitikk som tar vare på den mest bærekraftige ressursen vi har: Matjorda. Det legges ned gårder og småbruk over en lav sko, uavhengig av beliggenhet. Åkre som ikke er drivverdige med store maskiner bebygges. Bonden får i beste fall pris for jorda verdsatt lavt som landbruksjord, mens utbyggerne tar tomtepris. I matfylket vårt legger man ned matjord i alarmerende omfang og tempo. Det er like kortsiktig som å slakte gåsa som verpet gullegget i Æsops fabel. Gullet ligger i jorda, i humuslaget, i det enorme mangfoldet av mikroorganismer og sopper som hver dag jobber like hardt som bonden i samspill med nytteplantene og skogen. Lagrer karbon gjør de også. Og dette er uerstattelig. Matjorda er uerstattelige – i hele landet. Det er vår framtidige mulighet for økt selvforsyningsgrad og matvareberedskap.

Felles ansvar

Noen må ha som jobb å drifte dette for en inntekt det går an å leve av. Det er vårt felles ansvar. Klart jeg støtter bondeopprøret. Matminister Bollestad kjenner nok Skriften bedre enn meg; og selv om Evangeliet etter Markus kapittel 4 vers 5–6 er en lignelse, så vet alle praktikere at det ikke går an å dyrke korn og leve av det som sås på steingrunn.

Publisert:
  1. Debatt
  2. Landbruk
  3. Jordbruksoppgjøret

Mest lest akkurat nå

  1. Snart er hver fjerde bil i bomringen en elbil – kritisk for Bymiljøpakken

  2. Mann og kvinne tatt i stjålet bil med tyvegods

  3. Slik fikk Lars Berland helikopteret sitt hjem fra Guate­mala til Strandgata

  4. Lagde sine første donuts hjemme i karantene. Det har blitt million­butikk

  5. Stavanger er beste storby i TV-aksjonen

  6. Ut mot Solskjær: – Fullstendig stryk i kamp­forberedelser