Så lei av unnskyldningene i Mustafa-saken!

DEBATT: Hasan Mustafa-saken blir blottet for den grunnleggende sympatien den fortjener. Emosjonalitet, følelser og appellariske drøftinger blir tilsidesatt til fordel for økonomisk gevinst og fornuft.

«Det er ingen tvil om at det eksisterer en sterk, politisk misnøye med utkastelsen av Mustafa», skriver Sayna Etminan. Bildet viser Mustafa foran underskriftene mot utkastelsen.

Debattinnlegg

  • Sayna Etminan
    Sayna Etminan
    Kleppestø
Publisert: Publisert:

Denne elitistiske tendensen til å vektlegge logos i saker som først og fremst krever patoslignende handling virker å gjøre samfunnet vårt kaldere, strengere og mindre fargerikt. Hvor er empatien, medmenneskeligheten og varmen?

Pådriveren av polarisering

I gulpet av regjeringens konstante påberopelse av tillit blir elementære saker umyndiggjort, og tematikker som i grunnen skal være enkle å løse skaper eksplisitt fragmentering i befolkningen. At Mustafa Hassan, som har forløst sitt imperium i det norske samfunnet i lang tid, skal bli mistenkeliggjort og fradratt sine rettigheter er oppskriften på ren banalitet. Denne vanskeliggjørelsen av en sak som opprinnelig er tydelig i sin moral skaper ikke annet enn mistillit og illojalitet til regjeringens posisjon, der hvor Erna fremstår som pådriveren av polarisering. Hvorfor skal denne uskyldigheten av en sak bli vrangforestilt til de grader at samfunnet vårt nærmest oppløses? Hundretusener av mennesker har engasjert seg og kjempet for en politisk endring i denne såkalte diskusjonen, men likevel blir avgjørelsen stående? For meg virker det mer underlig enn den såkalte beslutningen i seg selv.

Les også

Utreisefristen til Mustafa Hasan utsatt – får fullføre skolegangen

Les også

Myndighetene er fullstendig i utakt med folkemeningen i Mustafa-saken

Mistenkeliggjøring og urettferdighet

Det er ingen tvil om at det eksisterer en sterk, politisk misnøye med utkastelsen av Mustafa. Til tross de mangfoldige, demonstrative innleggene, den politiske polariseringen og eksplisitte motstanden blir beslutningen likevel uberørt. Dette kontinuumet av urettferdighet gir ikke annet enn signaler om regjeringens likegyldighet ovenfor demokratiet, og befolkningens kjærlighet og empati for uskyldigheten i saken. Mustafa Hassan har majoriteten på sin side til å fortsette reisen sin i Norge, og det er svært beklagelig at det innenfor juridiske rammer blir umuliggjort. Ikke bare står han ansvarlig for sin mors handlinger, men han blir fradratt sin trygghet, hjem og liv på bakgrunn av en feilinformasjon som tilsynelatende var uskyldig. Moren løy aldri om sitt statsborgerskap, men unnlot å nevne det jordanske perspektivet i saken.

Den norske grensen er rigid, uforanderlig og absolutt.

Bedrageri og løgn er naturligvis ikke holdbart eller fruktbart i praksis, men har vi glemt hvilke restriksjoner og innstramninger vi omgir oss med til daglig? Den norske grensen er rigid, uforanderlig og absolutt. Norge er virkelig en taperisk spiller i forhold til det internasjonale verdensbildet. Vi er et av de rikeste samfunnene, men vi holder oss for gode til å dele dette. Den sterke nasjonalismen og proteksjonistiske holdningen svekker potensialiteten i mangfoldet, og bidrar til å forkynne norskhet som et såkalt privilegium vi kun unner de førstefødte. Det er tragisk og ufordragelig – og jeg skammer meg for denne elendigheten av et sirkus vi så sårt skal forsvare. Er det ikke på tide at vi åpner oss litt mer opp for annerledeshet? At vi inkluderer også de som ikke er født her, men som trenger å bo her? Skal vi ikke snart legitimere de ressursene vi har?

Hvor er empatien?

Mustafa-saken blir, slik de fleste andre innvandringsrelaterte diskusjoner, blottet for den grunnleggende sympatien den fortjener. Tendensen til å vektlegge logos i saker som krever patoslignende handling gjør samfunnet vårt kaldere, strengere og mindre fargerikt. Hvor er empatien, medmenneskeligheten og varmen?

Les også

  1. Aftenbladet mener: Mustafa Hasan bør få bli

Publisert:
  1. Debatt
  2. Integrering
  3. Migrasjon

Mest lest akkurat nå

  1. Glimt snudde og vant

  2. Noen pensjonister spiller golf. Terje Sjeggestad (70) venter barn – igjen

  3. Sykkelritt sperret beboere inne i timevis i helgen

  4. Tror mennene som er siktet for gigantbedrageri i Stavanger vil forsøke å flykte

  5. Militært treningsfly styrtet i Dallas-forstad

  6. Harald Espedal: – Han så de store sammenhengene i samfunnet og evnet å tenke langt fram i tid