Tre spørsmål til sjefredaktør Helle etter en bokanmeldelse

KLIMABOK: Kan Harald Liebichs egne ord om mistenkeliggjøring som mental strategi rettes mot ham selv etter hans bokanmeldelse av «Motvekt – Fakta om klima» i Aftenbladet 15 oktober?

Først takket Aftenbladets nei til informasjon om et bokprosjekt, og til å anmelde «Motvekt – Fakta om klima». Så ble den anmeldt likevel, – men skiller anmelderen mellom bokens budskap og sin egen ovebevisning om menneskeskapte klimaendringer? spør forlegger Øyvind Wigestrand. Foto: Aftenbladet og Wigestrand Forlag (t.h.)

Debattinnlegg

  • Øyvind Wigestrand
    Øyvind Wigestrand
    Forlegger, Wigestrand Forlag
Publisert: Publisert:

Den 20. august ble Stavanger Aftenblad presentert for prosjektet som vi har kalt «Klimaskepsis». Prosjektet dreier seg om å gjøre bøkene «Inconvenient Facts» av geologen Gregory Wrightstone og «False Alarm» av statsviteren Bjørn Lomborg tilgjengelige for norske lesere. Wrightstones bok, med tittelen «Motvekt – Fakta om klima», ble publisert den 22. september. Bjørn Lomborgs bok «False Alarm» planlegges publisert i månedsskiftet januar/februar 2021.

Begge utgivelsene er for øvrig støttet med 100.000 kr av Stiftelsen Fritt Ord.

Først nei, så likevel

Etter noe epost-utveksling og telefonsamtaler mellom redaktør Tarald Aano og undertegnede i tidsrommet 20. august–24. september oppfattet jeg Aftenbladet dit hen at de verken ønsket å anmelde eller omtale boken til Gregory Wrightstone, men at de derimot var svært interessert i «False Alarm» av Bjørn Lomborg.

Jeg ble derfor overrasket da jeg ble gjort oppmerksom på at boken var anmeldt i Aftenbladet av Harald Liebich. Med bakgrunn i det som har passert forut for anmeldelsen, er det etter mitt skjønn betimelig å stille redaktøren tre spørsmål:

  1. Er det Stavanger Aftenblad som har bestilt anmeldelsen?
  2. Er valget av anmelder bevisst og gjennomtenkt?
  3. Mener Aftenbladet det er rimelig å anta at anmelderen yter boka rettferdighet, i den forstand at han skiller mellom de fakta Wrightstone formidler og hans egen personlige overbevisning?

Liebichs egne ord

Bakgrunnen for det siste spørsmålet er blant annet karakteristikker av klimaskeptikere som anmelderen av boken uttrykker i en kronikk på forskning.no senest 11. oktober d.å., der han blant annet skriver:

«For ordens skyld: De fleste klimaskeptikere er ikke kreasjonister, men de deler den selektive mistilliten til naturvitenskapen. Tendensen til konspiratorisk tankegang er også felles. Bak darwinismen ser mange fundamentalister en ateistisk agenda. Blant en god del klimaskeptikere lever forestillingen om at klimavitenskapen driver bevisst juks og villeding, samt skremselspropaganda for å ivareta egne interesser. I en mørkere variant av skeptisismen betraktes forskningens advarsler om global oppvarming som en sosialistisk strategi for å innføre statlig kontroll og overnasjonal styring. Mistenkeliggjøring er en mental strategi når egne påstander blir utilstrekkelige konfrontert med motpartens argumenter.» (Min utheving.)

Motvekt med ulike perspektiver

Både Wrightstone og Lomborg skriver med et annet perspektiv på klimaendringene og klimaforskningen enn det som ellers preger fremstillingen i mediene og den rådende konsensuspolitikken. Wrightstone skriver fra geologens ståsted. I «Motvekt – Fakta om klima» presenterer han 60 fakta som motsier eller korrigerer den globalt dominerende oppfatningen om klimaforskningen.

Lomborg anlegger i «False Alarm» i større grad et økonomisk perspektiv, og peker på alternative løsninger til de tiltakene som er politisk vedtatt og nedfelt i lovgivning og folkerettslige avtaler. Lomborg er kritisk til «dommedagsforkynnelsen» og hva klimafrykten gjør med barn og unge.

Spørsmålene begge stiller er om det er fornuftig å ha et så ensidig fokus på klimagassutslipp, og om det finnes en bedre og mer effektiv utnyttelse av ressursene som stilles til rådighet for å begrense utslippene. Det er imidlertid en kjensgjerning at alternative synspunkter til den rådende konsensus og de vedtatte sannheter sjelden kommer til orde i det offentlige ordskiftet. Bøkene «Motvekt – Fakta om klima» og «False Alarm» griper således direkte inn i klimaordskiftet, spørsmålet om ytringsfrihet og den konkrete anvendelsen av det frie ord, og vil formentlig kunne danne grunnlaget for en friere og åpnere debatt ved å utfordre etablerte «sannheter» og bringe inn flere perspektiv. De to bøkene utfyller og kompletterer hverandre, og de representerer en motvekt til den litteraturen som ellers er tilgjengelig om disse emnene på norsk. Få utgivelser i Norge har en tilsvarende vinkling.

Wrightstone spør om klimaforskningen stemmer, Lomborg spør hva valgene vi tar – basert på klimaforskningen – egentlig koster. Og begge setter spørsmålstegn ved om det vi oppnår ved indivuelt å legge om våre liv og det vi oppnår kollektivt ved å innfri kravene i Parisavtalen, står i et rimelig forhold til omkostningene.

Se seg i speilet?

«Mistenkeliggjøring er en mental strategi når egne påstander blir utilstrekkelige konfrontert med motpartens argumenter», skriver Liebich i sin kronikk på forskning.no. Kanskje kan utsagnet like gjerne vendes mot ham selv?

Publisert:
  1. Klimaforskning
  2. Stavanger Aftenblad
  3. Bok

Mest lest akkurat nå

  1. Fører av personbil omkom etter trafikkulykke

  2. Viking-profilen ble trist da han fikk Berntsen-beskjeden: – Mer enn en trener

  3. Høyere skuldre på hønsegårdene: – Et scenario som fyller meg med angst

  4. «Jeg tenkte 2020 var året Bjarne Berntsen skulle få æresmedlemsskap i Viking. Ikke få sparken»

  5. Rørt Bjarne Berntsen: – Aldri opplevd maken

  6. – Jeg fikk mange kommentarer om at jeg ikke burde være ute. Sånt er litt sårt, men også forståelig