Verden reddes ved å endre forbruket, ikke ved å «legge ned oljå»

KRONIKK: Norge har et unikt utgangspunkt for å kunne vise at et helt land raskt kan omstille til et godt samfunn som lever innenfor naturens bæreevne.

Publisert: Publisert:

Filmlegenden David Attenborough så den ferdige filmen «Et liv på vår planet» sammen med prins William i regi av WWF. «Denne filmen er mitt vitnemål og min visjon for framtiden», sier 94-åringen om den dystre beskrivelsen av naturødeleggelsene i vår tid. Foto: WWF via AP/NTB

Debattinnlegg

  • John Peter Hernes
    Kommunestyrerepresentant i Stavanger, Høyre
  • Narve E. Endresen
    Medlem av Stavanger Høyre

Den verdensberømte programlederen og naturhistorikeren David Attenborough er dagsaktuell med en ny film med tittelen «Et liv på vår planet». De fleste av oss har sett noen, eller mange, av de fantastiske BBC-programmene hans om livet på planeten vår. Når nestoren Attenborough slår på stortromma om hvor kritisk situasjonen nå er på den lille kloden vår, bør vi alle lytte nøye. Og så gjøre det vi kan for å handle i tråd med det han sier.

  • «Et liv på vår planet» vises både på kino og Netflix. Her en kort trailer:

Ekstreme tall

De samme faktaene kom klart frem i WWFs «Living Planet Report 2020», som kom 10. september. I min levetid har bestandene av ville dyr, planter, fugler og så videre falt med i snitt 70 prosent. Les det s-a-k-t-e: Et 70 prosent fall i bestandene av alle ville arter!

Klarer du ikke ta inn dramatikken i dette, så tenk deg hvordan avisoverskriftene ville være om aksjekursene falt 70 prosent.

Eller se på hvilke tiltak hele verden setter i verk på grunn av en sykdom som nå i løpet av et knapt år har tatt livet av cirka en million mennesker i hele verden. Snittalderen på de døde er 84 år. I samme periode har verdens befolkning økt med 60 millioner mennesker.

Viljen vår til å sette inn dramatiske tiltak mot covid-19 viser hva vi kan gjøre når vi ser det som viktig nok.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Dyrene dør, og det er vår feil»

Naturen/klimaet

Det er ikke rart at veldig mange unge over hele kloden er opptatt av at det å redde naturen er det viktigste av alt vi står ovenfor. Ofte byttes ordet naturen ut med ordet klimaet. Verden «må redde klimaet». Vi foretrekker å bruke naturen. Klimaet er bare ett av de mange systemene som utgjør naturen. Det er ikke sånn at bare «vi redder klimaet», så redder vi naturen.

De dramatiske fallene i ville arter kommer stort sett alle av helt andre ting enn mengden CO₂ i atmosfæren. Først og fremst menneskelig aktivitet som landbruk, nedhogging av skoger, drenering av myrer og våtmarker, bygging av veier, demninger, hus og hytter. Klimaendringer er i ferd med å bli en stor trussel, men det er et katastrofalt blindspor å tro, eller jobbe for, å «redde klimaet» som om klima og natur ikke er gjensidig avhengige av hverandre.

De som tror at vi for eksempel tenker på bygging av industrianlegg med vindmøller i uberørt natur som en del av denne farlige kortslutningen, har helt rett.

Norsk olje og gass en del av løsningen

Kronikkforfatterne John Peter Hernes (t.v.) og Narve E. Endresen, Stavanger Høyre.

Det altfor ensidige fokuset på klimaet som et isolert hovedproblem, som rettferdiggjør ødeleggelse av natur og artsmangfold for å «redde klimaet», gjør at debatten også her i Norge blir for negativ til olje- og gassindustrien. De som tror at det vil hjelpe naturen å stenge ned norsk olje- og gassindustri, tar dessverre feil. Hadde det vært rett, skulle det faktum at norsk oljeproduksjon er halvert siden toppen i år 2000, ha ført til noe veldig positivt. Tvert imot har verdens oljeforbruk økt i samme periode, mens kullforbruket, som er mye verre, nesten er doblet.

Norsk olje- og gass er både en del av problemet, og en del av løsningen. Norsk gass har bidratt til at Storbritannia nå har de laveste CO₂-utslippene siden dronning Victoria styrte i 1888.

Endringer i finansmarkedene kommer uansett til å tvinge frem endringer i olje- og gassindustrien, så vi trenger ikke ødelegge for oss selv ved å legge sten til byrden.

Miljøengasjerte norske ungdommer som vil «legge ned oljå», treffer ikke helt rett. Men det gjør heller ikke de som tror at vi ikke må endre nesten alt vi kjenner av menneskelig aktivitet. Eller som tror at vi kan fortsette å forbruke mer og mer, bare vi bytter ut fossilbilen med en Tesla og noen kan lage elektriske fly.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Arven etter Carl von Linné: Pattedyret Homo sapiens»

Forbruket vårt

Hvordan kan vi i Norge bidra best og mest? Vi mener at vi kan gjøre mest ved å vise hva som er mulig å få til av omstilling til et samfunn som er reelt i balanse med naturen. Og vi må få det til på en måte som gjør at vi har et godt samfunn som folk andre steder i verden vil kopiere ideer fra. Man kan mene hva man vil om elektriske biler, men Norge har vært en pioner som har vist at man med kraftige positive virkemiddel kan få til endringer raskt. Som et samfunn som både er rikt og med små forskjeller på fattig og rik, har vi et unikt utgangspunkt til å kunne vise at et helt land raskt kan omstille til et godt samfunn som lever innenfor naturens bæreevne.

I Norge har vi siden oljå kom, hatt gleden av å firedoble forbruket vårt. Et paradoks er at forbruket av antidepressive medisiner har økt i samme takt. Å leve innenfor naturens rammer betyr at vi må redusere forbruket av ressurser. Samtidig ligger det jo i den menneskelige natur å ville ha mer, privat og i form av velferd fra en rik stat. Det er, selv om vi prøvde, ikke mulig, – men enda viktigere er at vi kan og må forandre hvordan vi får mer ut av det vi har.

For eksempel har familien Hernes kuttet ned fra å ha hatt tre biler, til nå bare å ha én. Så er vi med i en bildelingsordning som gir oss tilgang på flere biler, og annerledes biler, når vi trenger dem. Det gir lavere forbruk, men gir det et dårligere liv? Tvert imot.

Turistforeningen er et annet eksempel på delingsøkonomi der en stor del av befolkningen har tilgang til hytter over hele landet uten å eie hytte med alt det som følger med.

Rundt oss ser vi at stadig flere prøver ut nye levemåter der vi finner ut hvordan vi får like gode, eller bedre liv, men forbruker mindre. Her kan lokal og nasjonal politikk på tilrettelegging, skattesystem og så videre bidra til å få disse endringene av atferd til å skje raskere. Slik kan hver og en av oss bidra til en mer bærekraftig utvikling for dagens og kommende generasjoner. Uten at livene våre blir dårligere.

Publisert:

Les også

  1. Naturfotograf Asgeir Helgestad: «Jeg tror ikke folk har forstått dette helt, men Arktis er nok tapt»

  2. Uværet «Sally» blåste denne nordamerikanske sangeren over Atlanteren

  3. Ekteparet ivrer for at flere skal oppleve det gode livet på Nesflaten

  4. Hun var en av dem som stanset Sesilåmi, nå byr hun på «car walk», midt i villreinens rike

Mest lest akkurat nå

  1. Arvid Mæland vil hogge ut hodet til kong Harald i fjellet og sette opp «Sound of music» ved Ørsdalsvatnet

  2. – Risikerer å gå glipp av kunnskap om både Stavangers historie og norgeshistorien

  3. Kollapset i løp: Nå har Jakob Ingebrigtsen funnet ut hvorfor

  4. NLM åpner for å frata medlemskap til de som «lever i strid med Guds ord»

  5. Kvinne på biltur fra Midt-Norge smittet familiemedlemmer i Sandnes

  6. Det var harmonisk, så smalt det: Dette er bakgrunnen for bråket i Norges landslag

  1. Klimaendringer
  2. Natur
  3. Olje og gass
  4. John Peter Hernes
  5. Forbruket