Næringssamarbeid i et vakuum

NÆRINGSUTVIKLING: Skal Jærregionen beholde gevinstene fra Greater Stavanger, må det et godt og velregissert, regionalt samarbeid til – i den regionen i Norge med størst behov for omstilling.

Publisert: Publisert:

Næringsavdelingene i tre kommuner – her representert med (fra venstre) næringssjefene Nina Othilie Høiland i Sandnes, Anne Woie i Stavanger og Ingrid Iversen i Sola – skal nå fortsette der 13 kommuner og fylkeskommunen samarbeidet i Greater Stavanger. Det vil ikke gagne regionen, argumenterer Elin Schanche. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Elin Schanche
    Medlem av Stavanger kommunestyre og Rogaland fylkesting (H)

Diskusjonen går om hvordan det regionale og kommunale næringsutviklingsarbeidet skal foregå nå som Greater Stavanger er lagt ned. Foreløpig skal Stavanger, Sandnes og Sola inngå et samarbeid, men uten en felles organisasjon for næringsutviklingsarbeidet.

Greater Stavanger omfattet etter kommunesammenslåingene 13 kommuner, inkludert Sirdal, og fylkeskommunen. De kommuner som før var en del av Greater Stavanger, men som nå blir holdt utenfor samarbeidet, er bekymret. Det samme er næringslivet og næringslivsorganisasjonene.

For løst

Det er et paradoks at et forpliktende regionalt samarbeid som fremmet næringsutvikling nå erstattes av et løst samarbeid som næringslivet selv er mindre fornøyd med. Vi har gått fra å være en foregangsregion på samarbeid til å legge det helt dødt. Dette er lite næringsvennlig, og vi taper på det sammenlignet med andre storbyregioner.

Kommunenes rolle som næringsutvikler har blitt stadig mer kompleks. Skillet mellom samfunnsutvikling og næringsutvikling er blitt mindre. Før var det slik at der hvor arbeidsplassene ble skapt, kom folk. I dag handler næringsutvikling og attraktivitet om mer enn å skaffe arbeidsplasser.

Pål Morten Borgli, varaordfører i Sandnes, sier i Aftenbladet: «Da er det ikke avgjørende hvem som sitter rundt bordet, men hva som blir gjort.» Andre foreslår at fylkeskommunen må ta et større ansvar. Men for at de rette tingene skal bli gjort, må de rette folkene sitte rundt bordet. Kvalitet og helhetstenkning henger ofte tett sammen.

Realiteten over grensene

Jærregionen består av mange kommuner med ulik størrelse der de største kommunene Sandnes, Sola og Stavanger i varierende grad tilbyr innbyggerne i hele regionen noe annet enn de mindre og tilliggende kommunene som Randaberg, Klepp, Hå, Time, Gjesdal og Strand. Til sammen utgjør alle disse kommunene en attraktiv region. De store samferdselsprosjektene gjør regionen stadig «mindre» og kommunene mer avhengig av hverandre. Preikestolen, jærstrendene og middelalderarven markedsføres på tvers av kommunegrenser.

I kommunene skjer det daglig en pendling over en eller flere kommunegrenser. Utpendlingen varierer fra 32 prosent utpendling i Stavanger til Randaberg med 72 prosent. Hele 80.000 av innbyggerne i kommunene pendler daglig over kommunegrensene. Disse grensene er usynlige streker på et kart som man må være kommunepolitiker for å tillegge verdi i hverdagen.

Avklaring må til – fort som fy!

Studier på årsaker til regionalt næringssamarbeid viser at funksjonelle regioner, de med felles arbeids- og boligmarked, ofte er best egnet for samarbeid om næringsutvikling. Fylkeskommunen blir for store for oppgaven, og kommunene blir for små. Bo og arbeidsmarkedsregioners samlede egenskaper er viktigere for bedrifters lokalisering og vekst- og utviklingsmuligheter enn enkeltkommuner.

Det er for øyeblikket ikke avklart hvordan det framtidige næringssamarbeidet mellom kommunene skal være. Et prosjektbasert, frivillig samarbeid krever som et minimum koordinerende møter innimellom. Hvordan skal felles prosjekter identifiseres, hvilke kriterier skal gi grunnlag for felles prosjekter, hvordan skal prosjektene rigges med ledelse og kompetanse? Og hvordan løses ulik vilje til finansiering?

Det er heller ikke sagt noe om hvordan kommunene utenfor «treenigheten» skal involveres i samarbeidet. Dette må avklares fort som fy! Det haster å stable et slagkraftig alternativ på beina, og både Næringsforeningen i Stavanger-regionen og NHO Rogaland har sagt at samarbeidet slik det skisseres ikke er forpliktende nok.

Spesielt viktig her

Konkurransen for å tiltrekke seg og utvikle kompetent arbeidskraft og spennende bedrifter kommer til å tilspisse seg i årene framover. I storbyregionene rundt om i landet venter de bare på den dagen Greater Stavanger setter kroken på døren for godt. Da er det mange gode initiativ som forsvinner ut av Jærregionen, – og hvis vi ikke passer på, står selve statusen som energihovedstad i fare.

Hvem i regionen plukker opp de mange påbegynte prosjektene og etablerte nettverkene til Greater Stavanger? Skal Jærregionen lykkes med å beholde gevinstene fra Greater Stavanger, må det et godt og velregissert, regionalt samarbeid til. Dette må på plass så raskt som mulig i den regionen i Norge med størst behov for omstilling.

Publisert:

Les også

  1. Slik skal de samarbeide etter Greater Stavanger

  2. Wirak: – Vi føler vel så sterk tilhørighet til jær­kommunene som til Randa­berg

  3. Randaberg og Jæren på gangen i næringssamarbeid

  4. Nærings­sjefen i Hå: – Sandnes, Stavanger og Sola setter de andre kommu­nene på sidelinjen

  5. – Tragisk at man går tilbake til fortiden og jobber for seg og sitt

  6. Her var ikke Stavanger, Sandnes og Sola invitert

Mest lest akkurat nå

  1. Oppfordrer flest mulig til å ta årets influensa­vaksine

  2. Bildene vekker oppsikt: Her er 46.000 mennesker samlet

  3. Stor politiaksjon etter at drapsdømte Peter Madsen rømte fra fengselet

  4. Fami­lien pusset opp hele huset for 100.000 kroner. Endringen er total

  5. Hvis jeg ble skilt ...

  6. Slipper teater og museum til på fylkestomta

  1. Næringspolitikk
  2. Næringsforeningen i Stavanger-regionen
  3. Greater Stavanger