Skolene må eie kunstfagene selv

KRONIKK: Flyktige kunstopplevelser i skolen er ikke nok. Kunstfagene trenger bedre lærerutdanning og bedre rekruttering ved skolene.

«For at praktiske og estetiske fag og metoder skal bli fastboende i skolen, bør vi bygge kunnskap i flere ledd; både hos lærerstudenter, hos lærerne som allerede er i skolen, og blant kunststudenter og profesjonelle kunstnere som kan gå inn i skolen med kunstneriske og skapende prosjekt», skriver Mari Flønes.

Debattinnlegg

  • Mari Flønes
    Mari Flønes
    Dansekunstner og ph.d.-stipendiat, Fakultet for utøvende kunstfag, UiS
Publisert: Publisert:

Den nye læreplanen for grunnskolen, Fagfornyelsen, tar kunstfagene på alvor. Samtidig har skolene økende mangel på formell kompetanse i kunstfag og estetiske undervisningsmetoder. Hvordan skal de leve opp til læreplanens ambisjoner?

Inviter kunstneren og kunsten inn i skolens hverdag og ikke bare som en flyktig gjest! For å få til dette trenger vi:

  1. Kunstnere med kompetanse til å gå inn i konteksten av en skole og lærere som har lyst til å inngå i kunstneriske samarbeid.
  2. Å styrke de praktiske og estetiske fagene i dagens lærerutdanning.
  3. Skoler som vil og har ressurser til å ansette kunstfaglig kompetanse.

I Aftenbladet 27. februar møter vi elever i VG1 som skal skape dans i kroppsøvingstimen. Aktiviteten er lav, rapporterer journalisten, og ifølge læreren svetter ikke elevene like mye som før, nå som kroppsøvingsfaget har mindre fokus på idrett og mer på teori, kreativitet og alternative kroppsøvingsformer. Som for eksempel dans.

En verden av ulike kropper

Å erfare dans, uttrykke seg gjennom dans og skape dans, er en del av musikk- og kroppsøvingsfaget i skolen. Nå som dybdelæring har gjort sitt inntog i læreplanen, åpnes det for at å danse kan være en praktisk og estetisk lærings- og undervisningsmetode i alle fag. At Fagfornyelsen inviterer til en utvidet forståelse av kroppsøvingsfaget, er en positiv utvikling og gjør skolen til et mer inkluderende sted. Som mennesker er vi kropp, og vår relasjon til omverdenen og oss selv skapes gjennom kroppen. Derfor er det viktig å diskutere hvilke kropper skolen utdanner og hvordan det gjøres.

Dans som kunstform, og andre kunstformer for øvrig, er pedagogiske fordi de har kapasitet til å endre oss. For eksempel gjennom å mane frem nye forbindelser til det vi allerede kjenner. Gjennom å skape, erfare og uttrykke seg gjennom dans i en kunstnerisk og kreativ prosess utforsker elevene hvordan det er å være i egen kropp, i verden og i samspill med andre. Fokuset er på å løfte frem og dyrke det som allerede bor i elevene og alle kan delta med den kroppen man er.

Kompetansen som elevene tilegner seg gjennom denne prosessen, er overførbar til flere læringstemaer, som demokrati og medborgerskap, helse og livsmestring, og å handle bærekraftig. For eksempel kan en danserisk utforskning av hvordan egne handlinger har konsekvenser for andre skape nye perspektiver.

Flyktige opplevelser

Det å jobbe med kunstneriske og kreative prosesser i de estetiske fagene krever fagspesifikk kunnskap og undervisningsmetoder. Hvis ikke kan det virke mot sin hensikt. Forskning har avdekket at blant lærerne i skolen som underviser i praktiske og estetiske fag, har omtrent halvparten formell kompetanse innenfor disse fagene (Christophersen, Iversen & Tvedt, 2017). Med økt fokus på nasjonale prøver, hives kunstfagene ut med badevannet i lærerutdanningen (Østern, 2020), og konsekvensen er en lav tilstrømming av lærere som er stødige i estetiske fag og -undervisningsmetoder til skolene.

I strategien «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» (2019) foreslår Kunnskapsdepartementet flere tiltak for å styrke praktiske og estetiske fag i opplæringen, men overlater ansvaret for finansiering av disse til kommunene og fylkene. Det finnes tiltak som Den Kulturelle Skolesekken, hvor kunstnere besøker skolen, men dette tiltaket kritiseres for å gjøre kunsten til en flyktig gjest.

Sammenvevd og sammenlevd

For at praktiske og estetiske fag og metoder skal bli fastboende i skolen, bør vi bygge kunnskap i flere ledd; både hos lærerstudenter, hos lærerne som allerede er i skolen, og blant kunststudenter og profesjonelle kunstnere som kan gå inn i skolen med kunstneriske og skapende prosjekt.

I mitt pågående forskningsprosjekt, «Sammenvevd og sammenlevd – et koreografisk-didaktisk forskningsprosjekt i grunnskolen», undersøker jeg hvordan jeg som koreograf–forsker–lærer samarbeider med grunnskolelærere for å skape en kunstnerisk prosess i dans med elever i en barneskole. Dansen var del av et større tverrfaglig prosjekt og jeg var til stede over en lengre periode for å ha danseverksted med alle elevene på trinnet.

Her møtte jeg lærere som var tydelige på verdien av kunstfagene og som ønsket å tilegne seg kompetanse i dans som kunstfag og undervisningsmetode. Lærerne var involvert i både planlegging og utførelse, samt de deltok som dansende kropper på lik linje med elevene.

Gjennom å være i det – i bevegelse, i en kunstnerisk prosess, i samspill med elevene og hverandre – utviklet både lærerne og jeg faglig kompetanse som vi bærer med oss videre.

«Det er så deilig når noen har det som fag kommer inn og får lov til å øse det ut over oss andre», sa en av lærerne under vår evaluering av prosjektet.

Samtidig påpekte hen nødvendigheten av en kombinasjon. Det vil bli et skille om kunstfagene hele tiden kommer utenfra: «Som lærer må du eie det som fag og begeistring, for å kunne knytte aspekter opp mot hverandre i ulike fag.»

Da først blir kunstfagene en del av hele skolen.

Les også

  1. Gymtimene i skolen endres. Nå slår elever og lærere alarm

  2. Kunstfagene ved UiS med offensiv satsing: Her er fem planer

  3. – Kulturskolen var der da det smalt!

  4. Et lager­rom på Storhaug skal bli til landets første – ja, kanskje verdens første – hel­proffe teater for barn under skole­alder

Publisert:
  1. Skole
  2. Dans
  3. Kunst
  4. Kropp

Mest lest akkurat nå

  1. Dette er ofrene etter angrepene på Kongsberg

  2. Viking slo Bryne i drama - nå venter kvalik om opprykk

  3. Ingen tatt av steinras ved Jondalstunnelen

  4. Snublet mot bunnlag, likevel ble spillerne hyllet: – Naturstridig

  5. Uavgjort for Sandnes Ulf mot Strømmen

  6. «Glimt av gammel storhet – og masse rør og rot. Men det viktigste denne kvelden var kanskje ikke kvaliteten på Kristian Valens show.»