Hvem bestemmer hvordan vi bygger byen?

DEBATT: At BaneNor truer med å trekke seg fra sitt ansvar som transportør og eiendomsforvalter, er problematisk.

Publisert: Publisert:

– I sum kan maktfaktorer, representert ved ulike typer eiendomsutviklere, lett omforme byen i en retning innbyggerne har liten forståelse for, en si glede av. I den grad det bøyes unna for press fra kortsiktige profittinteresser, vil respekten for politikerne lett kunne dale, skriver Per Th. Grimnes. Her illustrasjon av BaneNors planer for Stavanger Stasjon. Foto: BaneNor Eiendom

Debattinnlegg

  • Per Th. Grimnes
    Sivilarkitekt MNAL, Stavanger
Denne artikkelen er over ett år gammel

I følge Rosenkilden nr. 07 skrinlegger BaneNor alle planer for utbygging av Stavanger Stasjon om de ikke får bygge som de vil. I Aftenbladet 14. august hadde Harald Minge et innlegg om det samme. Rogalands avis (RA) uttrykker på lederplass (25.08) betydelig forståelse for dette. Redaktøren mener forslaget til sentrumsplan slik det nå foreligger, er barbert og minner mest om en verneplan.

Byplanlegging består ikke i en klippe/lime-operasjon hvor en ukritisk implementerer alles ønsker.

Demokrati i praksis

Ja, forslaget er barbert i forhold til BaneNors ønsker, spørsmålet er hvorfor? Faktisk er det slik at hvorledes byen bygges angår alle oss som bor her og i tillegg en rekke offentlige instanser som Fylkesmannen, fylkeskommunen, Riksantikvaren og Bane Nor. Byplanlegging består ikke i en klippe/lime-operasjon hvor en ukritisk implementerer alles ønsker. Et første utkast kan kanskje preges litt av dette, men så følger en høringsrunde og ofte en offentlig debatt. Byplankompetanse består i en faglig avveining av de merknader som kommer og de argumenter som dukker opp i debattene. Det hele sammenfattes i et endelig planforslag, som går til politisk behandling. RA kaller denne samordningsprosessen for «barbering». Andre ser dette som demokrati i praksis.

Les også

En sentrumsplan for både vern, vekst og utvikling

Les også

Sats på god utvikling av regionens bysentre, uten ensidig fokus på vern

Les også

Ja, en levedyktig sentrumsplan er viktig, men en levedyktig by er det viktigste

Les også

Sentrumsplanen, for hvem sin fremtid?

Verdier for hvem

I sum kan maktfaktorer, representert ved ulike typer eiendomsutviklere, lett omforme byen i en retning innbyggerne har liten forståelse for, en si glede av. I den grad det bøyes unna for press fra kortsiktige profittinteresser, vil respekten for politikerne lett kunne dale. Base Property har i Alstorsaken avslørt hvilke forventninger om profitt det kan dreie seg om: Kr 194.000.000,- i ren fortjeneste for å bygge 84 boliger. Det er oppsiktsvekkende. Parallelt står firmaet på i St. Olav, med høyhus på agendaen. Ønsket var 26. etg. nå blir det kanskje 19. Det var vel her lagt inn et rimelig prutningsmonn. Lavere bebyggelse, noenlunde tilpasset byprofilen og ikke minst det nære naboskap, avvises. Samtidig er vi vitne til hvorledes et stort prosjekt tar form nær ved. Øgreid Eiendoms Herbarium bygges med dimensjoner tilpasset omgivelsene og en målestokk som ikke på uheldigvis stikker seg ut i byprofilen. Vi må anta at prosjektet er forretnigsmessig bæredyktig, siden det gjennomføres. I forhold til Base Propertys høyhus i St. Olav reises Herbarium på en langt mer utfordrende tomt. Ingen får innsikt i Base Propertys kalkyler, men en sak er åpenbar, tomteverdi og samlet profitt øker med etasjetallet. Politikerene får så vurdere hvem som skal få boltre seg utover det som bør gis rom for i en samordnet sentrumsplan.

Erfaringer

Da tomten til Gamle Trådstiften, nord for Gamle Stavanger, skulle bebygges kom det et forslag med den konsekvens at det nordligste huset i verneområdet måtte rives. Politikerne ønsket ikke å rive huset. Da ga utbygger beskjed om at prosjektet i så fall ville bli skrinlagt. Politikerne sto på sitt. Det tok ikke lang tid før det dukket opp et nytt prosjekt i tråd med de rammene politikerne hadde lagt. Det vil alltid være utbyggere som presser på for å bygge annerledes og som regel mer enn hva som framgår av gjeldende planer. De som lykkes kan kvittere ut lettjente penger i form av økt tomteverdi.

Om byplaner skal ha effekt må de følges, ellers taper de sin virkning. Det betyr ikke at planer med mellomrom må oppdateres, slik tilfellet nå er for Stavanger Sentrum. Økt aktivitet i sentrum er siktemålet. At BaneNor og andre eiendomsutviklere illustrerer sine ønsker og deltar i debatten er prisverdig. Men at BaneNor, om deres ønsker ikke oppfylles, truer med å trekke seg fra sitt ansvar som transportør og eiendomsforvalter, er problematisk.

Publisert: