Spekulasjon, svakt belegg og absurd i kampen mot aktiv dødshjelp

DEBATT: Daniel Joachim Kleiven i organisasjonen Menneskeverd hevder at Grønn Ungdoms støtte til en legalisering av aktiv dødshjelp er stikk i strid med «all kunnskap» tilgjengelig, men nøyer seg med å gjenta tidligere argumenter som er blitt imøtegått.

«Som lege vet jeg altfor godt at døden er en uunngåelig avslutning på livet som i enkelte situasjoner også er den eneste utvei fra sterk lidelse. Det virker mer paternalistisk å overkjøre individets selvbestemmelse uansett omstendighet enn å innfri enkelte sine ønsker innenfor regulerte rammer», skriver Anders Wahl Blomkvist.
  • Andreas Wahl Blomkvist
    Andreas Wahl Blomkvist
    Lege
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det første motargumentet i Kleivens innlegg er en ren spekulasjon; at helsepersonell og Norsk Sykepleierforbund er imot legalisering fordi de ser «sårbare mennesker» og «faremomenter». Men hele én av tre sykepleiere er positive til aktiv dødshjelp, og snaue 55 prosent er aktivt imot.

Enda viktigere, ingen helsepersonell i Norge har erfaring med aktiv dødshjelp. Ser vi til spørreundersøkelser av belgiske leger ni år etter legalisering, finner vi en overveldende støtte til lovendringen. Her ser vi også at leger med mest erfaring innen palliativ omsorg var minst tilbøyelig til å si at legalisering hindret utviklingen av god omsorg overfor de døende. Lignende resultater ser vi blant leger og helsearbeidere på hospicer i Oregon.

Ingen oppblomstring

Det andre motargumentet er at det vil gå utover de sårbare i samfunnet. Ifølge Kleiven er aktiv dødshjelp en relativisering av vårt menneskesyn hvor man med «viten og vilje» avslutter «uskyldige» menneskeliv. Ifølge store oversiktsstudier (se for eksempel Emanuel EJ, 2016 i JAMA) ser ikke denne bekymringen ut til å ha empirisk belegg. Der aktiv dødshjelp er legalisert, har bruken forblitt en sjelden forekomst, og eksisterende tall indikerer ikke misbruk av denne praksisen overfor sårbare individer.

Paternalistisk

Det tredje motargumentet er en appell til vår aversjon mot diskriminering: Aktiv dødshjelp tilsier et regelverk som gjør at ikke alle kan få innfridd muligheten. Dette virker noe absurd. Skal vi også forby morfin til de som har smerter fordi dette er diskriminerende overfor de som ikke får? Nei, som lege vet jeg altfor godt at døden er en uunngåelig avslutning på livet som i enkelte situasjoner også er den eneste utvei fra sterk lidelse. Det virker mer paternalistisk å overkjøre individets selvbestemmelse uansett omstendighet enn å innfri enkelte sine ønsker innenfor regulerte rammer.

Oppsummert viser erfaringen fra land som har regulert aktiv dødshjelp, at dette lar seg gjøre. Empirisk er det lite eller ingen støtte til bekymringene som Kleiven og andre motstandere har gjentatt i lang tid, og deres prinsipielle motargumenter er svake.

Kleiven snubler i sine egne ben hvis han ønsker en kunnskapsbasert debatt og samtidig mener vi har mer enn nok kunnskap til å vite at vi «aldri» bør innføre aktiv dødshjelp. Slike bastante erklæringer om fremtiden tilbakevises av en rasjonell vurdering av tallmateriale og hører ikke hjemme i en fruktbar debatt.

Publisert: