Kulort fra Jæren kan bli viktig klimakort

DEBATT: Selv om primærnæringene er viktige for matsikkerheten i Norge, er det ikke til å børste under kuskinnet at utslippene må ned for å nå nasjonale klimaforpliktelser. Heldigvis finnes det måter å redusere utslipp og samtidig produsere produkter som kommer hele regionen til gode.

Samlet sett kan Bio Jæren gi utslippskutt på opp mot 80-100.000 tonn CO₂ ekvivalenter, omtrent 5 % av Sør-Rogalands totale klimagassutslipp på rundt 1,8 millioner tonn.

Debattinnlegg

  • Esben Tonning Otterlei
    Leder, klima, Lyse
Publisert: Publisert:

Regionen vår er kjent for sitt effektive og innovative jordbruk, men landbrukssektoren står for nesten 30 % av klimagassutslippene i Sør-Rogaland. Når husdyrgjødsel spres over jordene skjer forråtningen der, og det slippes ut metan og lystgass til atmosfæren. Dersom man heller samler inn lorten og lar den råtne i et lukket system, kan man ta vare på biometanen og få ferdig utråtnet flytende biogjødsel, som bonden kan spre på jordet. Da tar man vare på næringsstoffene som jorda trenger, men unngår utslippene.

Erfaring tilsier at biogjødselet er så potent at bønder kan spare bruk av kunstgjødsel. Dermed får vi utslippskutt også her, da kunstgjødsel er laget av og med naturgass.

Kan erstatte klimaversting

Biometanen som er dannet i utråtningen kan oppgraderes til biogass, som kan erstatte diesel i transportsektoren og naturgass i industri og veksthus i regionen. I oppgraderingsprosessen fra biometan til biogass skilles naturlig dannet CO₂ fra metan. Tar man vare på dette karbonet, kan det enten brukes i veksthus, eller en oppnå såkalte negative utslipp, som det økende betalingsvilje for.

Ut av råtnetankene kommer også en fast biorest, som ofte omtales som et problem. Men ved kompostering eller pyrolyse kan biorest brukes til innblanding i jordprodukter, som kan fase ut klimaverstingen «torvbasert jord» fra hagesenteret.

Og alt dette ønsker vi å gjøre. Neste steg er Bio Jæren Forrige uke lanserte Lyse sammen med Air Liquide Skagerrak, Tine, Nortura, Felleskjøpet Rogaland Agder og IVAR, selskapet Bio Jæren AS. Gjennom Bio Jæren ønsker vi å lage biogjødsel, biojord og biogass på Grødaland i Hå, Norges største husdyrkommune. Vi ønsker å etablere et anlegg som kan behandle 600-700.000 tonn av Jærens husdyrlort, tilbakeføre gjødsel til landbruket, og produsere opp mot 150 GWh biogass.

Ny giv for biogass

Dette er ikke første gang det planlegges for biogass fra husdyrgjødsel i Hå, men nå forenes krefter innen landbruk, energiproduksjon og avfallshåndtering. «Me løfter i lag» er kommunevisjonen i Hå, og i Bio Jæren settes nettopp søkelys på samarbeid og verdikjede, fra bonde til biogass, og tilbake til landbruket igjen.

På løftelaget trengs også politisk vilje. Det er derfor med glede å lese forrige ukes innstilling til endring i Energimelding fra Stortingets energi- og miljøkomité. Et flertall på Stortinget støtter nå likestilling av biogass med elektrisitet og hydrogen i transportsektoren, og virkemidlene for biogass skal gjennomgås for å sikre norsk konkurransekraft mot Sverige og Danmark.

Biogass gir som nevnt langt flere klimaeffekter enn fortrengning av fossil energi. Det avgjørende for realisering av klimaprosjekter som Bio Jæren er at myndighetene tilrettelegger for økt produksjon og bruk. Vi ser frem til konkretiseringen av de signaliserte endringene, og klimagevinstene de kan gi.

Samlet sett kan Bio Jæren gi utslippskutt på opp mot 80-100.000 tonn CO₂ ekvivalenter. Grovt regnet 40 % er direkte utslippskutt for landbruket, 40 % er fra fortrenging av naturgass og diesel, og resten er redusert bruk av kunstgjødsel og torvprodukter. For å sette tallet i perspektiv, tilsvarer kuttene omtrent 5 % av Sør-Rogalands totale klimagassutslipp på rundt 1,8 millioner tonn. En velbrukt, men beskrivende klisjé – dette kan bli et klimakinderegg. Vi kan få biogjødsel, biojord og biogass, som alle bidrar til betydelige klimakutt.

Publisert:
  1. Biogass
  2. Metan
  3. Landbruk
  4. CO2
  5. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»

  5. Tea Egenæs elsker 60-talls­huset i Stav­anger: – Alt tre­verket gir den gode atmos­færen og sær­preget

  6. 31 trafikk­drepte på samme tid i fjor – 60 nå: Kaller inn til krise­møte