Vi har fått en rammeplan for SFO uten rammer

DEBATT: SFO har fått ny nasjonal rammeplan, men hva hjelper det, når vi likevel ikke har fått noen rammer.

Til tross for at SFO har blitt en betydningsfull oppvekst- og læringsarena for barn i Norge, sitter de ansatte igjen med en rammeplan uten rammer.

Debattinnlegg

  • Mona Gjøse Skaaren
    Masterstudent i skoleledelse, UIO
  • Jostein B. Fundingsland
    Masterstudent i skoleledelse, UIO
Publisert: Publisert:

1. august 2021 fikk Skolefritidsordningen (SFO) ny nasjonal rammeplan. Rammeplanen har status som forskrift med hjemmel i Opplæringsloven. Den skal øke kvaliteten på SFO og gjøre ordningen til et mer inkluderende og likeverdig tilbud for alle barn – uavhengig av hvor man bor i landet. For SFO er innføring av nasjonal rammeplan en historisk milepæl der myndigheter og samfunn anerkjenner SFO som en betydningsfull oppvekst- og læringsarena i barns liv.

Rammeplanen gjør også SFO mer likeverdig med barnehage og skole som institusjon. Men til tross for at SFO har blitt en betydningsfull oppvekst- og læringsarena for barn i Norge, sitter de ansatte igjen med en rammeplan uten rammer. Samfunnsoppdraget og bestillingen fra myndighetene handler om å øke kvaliteten på SFO for å få en mer inkluderende og likeverdig SFO for alle barn.

Ennå ikke pedagogisk virksomhet

Mandatet beskrives i rammeplanen gjennom de krav og forventninger offentlige myndigheter tydeliggjør i planen. Innholdet i rammeplanen er omfattende, og det stilles mange krav og høye forventninger til de ansatte i SFO. Hele 93 plasser står det i planen at «SFO skal». Tilbake i 1996 beskrev Kirke -, utdannings – og forskningsdepartementet SFO som en institusjon for omsorg, lek, kultur og fritidsaktiviteter.

I motsetning til SFO i Sverige og Danmark, ble ikke SFO i Norge definert som pedagogisk virksomhet. Til tross for innføring av ny nasjonal rammeplan med sitt mandat og sine krav til de ansatte, har dette blitt hengende ved. Som ledere i SFO og skole gjennom snart 30 år, undrer vi oss over at SFO ikke defineres som pedagogisk virksomhet med utgangspunktet i rammeplanenes krav og forventninger.

Ved å ta et historisk skråblikk på SFO som samfunnsinstitusjon, ser vi at de første fritidshjemmene i Norge kom i storbyene på 60- og 70-tallet for å ivareta barn utenom skoletid da samfunnsendringene medførte at flere kvinner var i arbeid. Behovet økte på 80-tallet, og skolefritidsordningen slik vi kjenner den i dag kom for fullt med Reform 97 og seksåringenes inntog i skolen. Behovet for omsorg- og tilsynsordning for seksåringene økte da de forsvant ut av barnehagen og over i skolen, og kravet om at kommunene skulle ha ansvar for SFO ble lovfestet. SFO ble kun lovfestet som et leke- og aktivitetstilbud for barn på 1.–4. trinn, og for barn med særskilte behov.

Kva no, SFO?

Det var i denne overgangen SFO burde fått en rammeplan i likhet med våre nordiske naboland. I stedet ble SFO lidende under et svakt lovverk og ble en tilsynsordning uten nasjonale styringsdokumenter. På Arendalsuka i 2021 stilte Læringsmiljøsenteret (UIS) følgende spørsmål til Torstein Tvedt Solberg (AP), som da satt i Utdanningskomiteen på Stortinget: «Kva no, SFO?»

Dette er et spørsmål vi stiller oss bak. Hva bør kjennetegne SFO fra nå av? Skal den stemoderlige behandlingen av SFO fortsette, eller skal SFO få anerkjennelse som pedagogisk virksomhet med rammer som ivaretar krav til ledelse, krav til kompetanse og krav til bemanningsnorm for barnas beste? Nå er det 25 år siden seksåringene kom inn i skolen, og nå er det på tide å få en avklaring fra kunnskapsministeren om veien videre for SFO.

Ingen nasjonale krav til SFO

Det er ingen SFO-plikt i Norge, i likhet med at det ikke er barnehageplikt. Likevel er det påfallende forskjeller i rammene for barnehage og SFO. Nasjonal rammeplan for SFO skal styrke kvaliteten på SFO for de 155 000 barna som deltar der. Til tross for at en nasjonal plan er på plass, mangler de viktigste rammene. Det er ingen nasjonale krav til ledelse av SFO slik som det er for barnehagen gjennom Barnehageloven. Det er ingen krav til kompetanse hos de ansatte, og Norge er det eneste landet i Norden uten egen profesjonsutdanning innenfor det fritidspedagogiske området. Det er heller ingen krav til bemanningsnorm slik som skolen har gjennom lærernorm og barnehagen har i Barnehageloven. Med utgangspunkt i minimumskravene i loven er det opp til den enkelte kommune å utforme SFO-tilbudet og lage egne lokale vedtekter. Så lenge det er opp til den enkelte kommune sin politiske styring og vilje til å vedta rammer og vedtekter for SFO, vil bestillingen fra samfunnet og myndighetene om en mer inkluderende og likeverdig SFO være krevende å imøtekomme. Det må komme nasjonale rammer og vedtekter med krav om ledelse av SFO, kompetanse hos ansatte i SFO og en bemanningsnorm dersom man skal løfte kvalitet, status og anerkjennelse for denne sektoren i likhet med barnehagen og skolen.

Stemoderlig behandling av SFO

SFO har vært særdeles stemoderlig behandlet, og nå er det SFO sin tur til å få en nasjonal satsing med kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning av alle ansatte. Det finnes nasjonale ordninger for kompetanseutvikling i barnehagen og grunnopplæringen som SFO må bli en del av. Utvalg for etter- og videreutdanning for skoler og barnehager (Kunnskapsdepartementet, 2021) har fått i oppdrag å se på hvordan SFO kan inkluderes i hva som skal være et nasjonalt og statlig ansvar, og hva som skal være et offentlig lokalt ansvar for kompetanseutvikling. God kompetanse i SFO er viktig for barnas hverdag og utvikling i SFO på lik linje med barnehagen og skolen. Derfor må det stilles krav om kompetanse hos de ansatte for å øke kvaliteten for å imøtekomme kravene i rammeplanen. Det innebærer at det må opprettes egne profesjonsutdanninger som SFO-lærere innenfor det fritidspedagogiske området. Våre nordiske naboland Sverige, Island og Danmark har hatt dette siden midten av 90 tallet. Når vil vi få den første nasjonale profesjonsutdanningen for ansatte i SFO? SFO trenger å få bygget sin egen profesjonsutdanning og bygge sitt profesjonsfaglige fellesskap gjennom kvalitetsarbeid på kunnskapsbasert grunnlag. 

Kompetansenivået i SFO

Utdanningsforbundet har i disse dager kampanjen: «Savnet lærer», og viser til at flere tusen lærere er savnet i Norge. Private barnehagers landsforbund publiserte på barnehage.no den 17.02.22 sin bekymring om at det er i barnehagen kompetansenivået er lavest. De viser til at 3 av 10 barnehager ikke oppfyller pedagognormen. De viser til at 44 % av de ansatte har barnehagelærerutdanning, og 27 % har fagbrev. Det er ca. 25 % av ansatte i barnehager som er ufaglærte. Den nasjonale evalueringen av SFO (2018) som ble gjennomført av NTNU og Stockholmsuniversitetene viser at 9 % av de ansatte i SFO nasjonalt har universitets- og høyskoleutdanning, mens 27 % har fagbrev. Resten er ufaglærte, og dette viser at behovet for å løfte kompetansen hos de ansatte i SFO er prekær sammenlignet med barnehage og skole. 

Nasjonal evaluering

I 2002 gjennomførte Kvello og Wendelborg den første nasjonale evalueringen av SFO i Norge etter Reform 97. De viser til svensk forskning hvor det i Sverige i var 4200 fritidshjem, og 60 % av de ansatte hadde bachelor som grunnlærer i fritidshjem ifølge Kvello (2002). Kvello anbefalte i sin nasjonale evaluering den gang at SFO burde ha minimum 33 % av de ansatte på bachelornivå i likhet med barnehagene, men dette har ikke blitt tatt med i departementet sitt videre arbeid. 

Nå skal reform 97 evalueres og SFO er ikke tatt inn som en del av evalueringen selv om barna tilbringer halve dagen sin på SFO. Dersom barna hadde gått i barnehagen istedenfor SFO ville helhetstenkningen rundt hele barnet hele dagen vært annerledes enn det er i skolen og SFO i dag, spesielt når vi ser på barn med særskilte behov. Det er for store kvalitetsforskjeller på dette området rundt i landet, og dette vil ikke utjevnes når det er opp til den enkelte kommune å bestemme vedtekter og ressurser. Nasjonal evaluering (2018) av SFO og St.meld. 6 (2019) viser til at foreldre til særskilt sårbare barn er mindre fornøyde med SFO når det gjelder bemanning, kompetanse og aktivitetstilbudet. Dersom vi skal få til en reell mulighet til inkludering av alle barn, i lys av rammeplanens oppdrag mener vi at det kreves pedagogisk og didaktisk kompetanse hos de ansatte for å imøtekomme dette.

Alle skal få være med på leken

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet støtte- og veiledningsmateriell til implementering av den nye rammeplanen, og de har laget en kompetansepakke om trygt og godt miljø på SFO (2021). Utover det er det ikke tilført noen ressurser eller kompetanseheving for sektoren nasjonalt verken før eller etter at rammeplanen ble innført. I oppkjøringen til valgkampen høsten 2021 var AP og SV opptatt av at alle barna skal få være med på leken. Dersom SFO skal bli et inkluderende fellesskap er prisen et hinder for at alle kan delta på denne viktige leke- og vennskaps arenaen. SV skriver på sin hjemmeside at nær 100 000 barn deltar ikke på SFO/AKS i dag på grunn av pris, og det er alvorlig. Men hvor blir velferdsreformen av? Hvor blir det av styrkingen av kommuneøkonomien til å få inn flere kvalifiserte ansatte i SFO? Hvor blir det av satsing på de ansatte i SFO som vil sikre at flere dyktige ansatte vil bli og utvikle seg i et viktig yrke? Man kan ikke bare gjøre døren høy og porten vid. Ressurser og rammer må følge med om vi skal få et kvalitetsløft.

SFO fikk rammeplansjokket

Skolens samfunnsmandat er omfattende og omhandler oppdraget samfunnet har gitt skolen gjennom formålsparagrafen og læreplanverket. Skolens samfunnsoppdrag strekker seg riktignok utover kunnskapsinnlæring, og SFO sin plass i skolehverdagen er et eksempel på kompleksiteten som ligger i skolen sitt samfunnsmandat. Det er et stort uforløst potensial i SFO til å bygge opp under skolens sosiale og demokratiske oppdrag. Nasjonalt og lokalt har det blitt fokus på heltidskultur, og at ansatte skal kunne ha hele stillinger i skole og SFO for å bygge det gode laget rundt eleven. Dette er viktig for å sikre kompetanse og kontinuitet i utviklingen av SFO som organisasjon fremover. Helhetstenkning rundt skole og SFO er avgjørende for å utvikle høy kvalitet i omsetting av nasjonale styringsdokumenter for å jobbe målrettet med profesjon- og organisasjonsutvikling. Helhetlig tenkning må derimot ikke forveksles med heldagsskole. Nå er det startet opp prosjekt med utprøving av heldagsskole i Haugesund og Stavanger. Dersom skoledagen skal strekkes utover hele dagen og SFO skal vannes ut til å være innslag med mat, lekser og fysisk aktivitet var det vel ingen poeng i å få utarbeidet en rammeplan? Ansatte i SFO ønsker ikke heldagsskole, og betydningen av blant annet leken og barndommens egenverdi som SFO sin kjerneaktivitet i rammeplanen faller bort. Professor Maria Øksnes med flere ved NTNU påpekte tilbake i 2014 at FN advarer mot et økende læringstrykk i skolen, og at dette er med på å sette barns lek under press (2014). Lekens plass og rolle i skolefritidsordningen er mer enn noe instrumentelt og har en egenverdi som vil gå tapt i heldagsskolen. Kunnskapsministeren og politisk ledelse må holde fokus på hvilke grep som skal gjøres for å utjevne forskjeller og bygge kvalitet uten at det skal handle om heldagsskole. 

Nå er det SFO sin tur

I disse dager implementeres rammeplanen, og følgende står i kapittel 6: «Eier skal legge til rette for at SFO har muligheter til å planlegge og evaluere virksomheten, drive kompetanseheving og reflektere over innhold og arbeidsmåter» (Rammeplanen, 2021). Men det medfølger ingen rammer for avsatt tid til dette, og hvordan det lokale handlingsrommet tas i bruk i den enkelte virksomhet har stor variasjon. Hvor er fagforeningene som skal ivareta ansatte i SFO og bidra med å ta et ansvar for å løfte SFO slik at effekten ut til barna blir god kvalitet?

Målet må være å få på plass rammer på linje med skole og barnehage når det gjelder krav til ledelse, krav til kompetanse og en bemanningsnorm som vil sikre at det er trygt og godt for alle barn på SFO. Dette må være et nasjonalt og statlig ansvar, og ikke fastsettes lokalt i kommunene.  

Stoltheten over å få en nasjonal rammeplan for SFO falt til å bli et «rammeplansjokk». Sektoren sitter igjen med en plan som mangler rammer, og muligheten for å realisere mandatet krever at de ansatte må kunne trylle. SFO har et samfunnsoppdrag og en ny kunnskapsbase i ny rammeplan, men ingen kontrakt fra øverste hold som setter SFO i stand til å kunne utøve disse forventningene. Hva vil vår nasjonale politiske ledelse gjøre med dette?

I motsetning til SFO i Sverige og Danmark, ble ikke SFO i Norge definert som pedagogisk virksomhet. Til tross for innføring av ny nasjonal rammeplan med sitt mandat og sine krav til de ansatte, har dette blitt hengende ved.
Publisert:
  1. Skolefritidsordning (SFO)
  2. SFO
  3. Stortinget

Mest lest akkurat nå

  1. 18-åring døde etter sammenstøt mellom båt og vannscooter

  2. Utdrikningslag skapte panikk i Stavanger sentrum: – Noen rister det av seg, mens andre kan slite over tid

  3. Fikk flere meldinger om uforsvarlig kjøring på Trones

  4. Beruset mann truet betjening på pizzarestaurant

  5. Oppsiktsvekkende Haaland-tall: - Det er veldig lite

  6. Vikings stortalent scoret to i snuoperasjon