Mørke skyer i ferd med å tårne seg opp

DEBATT: En giftig cocktail treffer norske bedrifter: Utgifter til transport, arbeidskraft, energi og renter skyter i været. Spesielt renteutgiftene skaper mørke skyer for norsk næringsliv.

Debattinnlegg

Forrige uke fikk jeg en eiendomsinvestor inn på kontoret. Han var bekymret. Renter og byggekostnader stiger, og kostnadene ved å eie næringsbygg øker. Han skrinlegger derfor planene om å kjøpe et nytt næringsbygg i Stavanger-regionen, da investeringen ikke lenger er lønnsom.

En annen venn fortalte nylig at han droppet oppussing av huset sitt da han ikke ville ta på seg mer gjeld med de ventede høyere rentekostnadene.

Rentene verst

Dette er de første tegnene på at rentehevingene begynner å virke. Rentene tvinger både bedrifter og privatpersoner til å bruke mindre penger, nettopp slik myndighetene ønsker. Det er rett og slett for hett i norsk og internasjonal økonomi slik at prisene stiger ukontrollert mye. Da må det bremses, og det beste våpenet sentralbankene har er høyere renter.

Vi i Danske Bank mener renteutgiftene blir den største utfordringen for bedrifter og privatpersoner fremover. I rentemøtet på torsdag i forrige uke økte Norges Bank renten med 0,50 prosentpoeng til 1,25 prosent. Samtidig signaliserer Norges Bank at utlånsrenten sannsynligvis kommer til å bli satt opp ytterligere i august.

I den tilhørende pengepolitiske rapporten presenterer Norges Bank en rentebane som indikerer at styringsrenten i Norge blir liggende på 2,25 prosent ved utgangen av året og på rundt 3 prosent neste sommer. Det betyr en boliglånsrente på omtrent 4,75–5 prosent. I USA er de kraftige renteøkningene ventet å gi boliglånsrenter over 6 prosent.

Vi tror rett og slett dette er vanskelig for økonomien å takle, og vi forutser resesjon i USA. En resesjon er en periode med økonomisk nedgang, ofte kjennetegnet av et fall i BNP og økt arbeidsledighet. Amerikansk resesjon påvirker norsk økonomi og norske bedrifter i form av mindre etterspørsel og mindre aktivitet.

Lønn og transport

Men renten er ikke den eneste faktoren som påvirker norske bedrifter.

Mediene har skrevet mye om mangelen på arbeidskraft. Ifølge NHO mangler det 10.000 ansatte innen overnatting og servering, og i IT-bransjen er det enda verre. Mangelen på ansatte gjør at bedrifter må betale mer for å få tak i dyktige folk. Danske Bank venter en lønnsvekst på 3,8 prosent i år. Selv om presset i arbeidsmarkedet kanskje tilsier en enda kraftigere lønnsøkning, gjør den norske frontfagsmodellen med sentrale oppgjør at Norge får et mer moderat lønnsoppgjør enn man ellers kunne sett for seg.

Transportkostnader er an annen kostnadspost som har økt betydelig for norske bedrifter. Det er spesielt fraktratene på konteinerfrakt fra Kina til Europa og USA som har skutt i været, og kostnadene her er tre-fire ganger høyere enn ved tidligere normalår. Det skyldes økt vareetterspørsel globalt, kombinert med at pandemien har gjort de internasjonale forsyningskjedene mer kompliserte. Selv om fraktratene har begynt å falle og er snart 20 prosent ned fra toppen, er de likevel på et svært høyt nivå.

Energiprisene

Energiprisene er et annet stort problem for norske bedrifter. Konsumprisene, inkludert energi, har steget 5,7 prosent de siste 12 månedene. Det skyldes spesielt prisene på elektrisitet, som har mer enn doblet seg. Dette gjelder imidlertid kun Sør-Norge. Oljeprisen er i skrivende stund 110 dollar fatet, mens de europeiske gassprisene har falt en del etter toppen i dagene etter den russiske invasjonen. Vi mener at bensinprisen gjerne kan bikke over 30 kroner literen i sommer. Det vil slå hardt ut for mange bedrifter.

Så må vi også understreke at de høye oljeprisene har en positiv effekt i vår region. Aktiviteten i oljerelatert sektor er absolutt på vei tilbake i Rogaland, noe som slår positivt ut for både selskapene og de mange leverandørbedriftene. Som bank i Stavanger-regionen har vi også opplevd et svært godt første halvår, med solid utlånsvekst innenfor et bredt spekter av næringer.

Penger på lur

Likevel er det mange bedrifter som er bekymret om dagen, og på landsbasis har «den giftige cocktailen» begynt å gjøre seg gjeldende i statistikken. I Norges Banks forventningsundersøkelse blant næringslivsledere venter 32,4 prosent av lederne at lønnsomheten vil svekkes i egen bedrift, opp 6,1 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Det er viktig å adressere problemstillingen. Samtidig er ikke Danske Bank så bekymret – norske selskaper har tidenes sparekasse å tære på. Gjennom pandemien har norske bedrifter til sammen spart 256 milliarder kroner. Også norske privatpersoner har en stor bufferkapital etter to år med mindre forbruk.

Likevel må vi forberede oss på tøffere tider. Det kan være smart å allerede nå ta en runde på kostnader og se gjennom hva som kan kuttes når salget butter. Høsten kan bli mer utfordrende enn vi er vant med.