Kjønnsrolleforventninger og følelsers rasjonalitet i lederskap

KRONIKK: Språk skaper virkelighet og er en viktig faktor når det gjelder kjønn i valg av ledere.

Publisert: Publisert:

Kvinnelige og mannlige lederes oppfattes ulikt, men i realiteten er kjønnsforskjellene små. Og dessuten er det behov for både såkalt «mannlige» og «kvinnelige» egenskaper for å utøve godt lederskap.

Debattinnlegg

  • Annie Haver
    PhD, førsteamanuensis i ledelse, Norsk hotellhøgskole, UiS
  • Gry Stålsett
    Spesialpsykolog ved Modum Bad, førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole

For hva tenker vi når vi bruker betegnelsen kvinnelige ledere? Bruker vi betegnelsen «sterk kvinnelig leder», mener vi ikke at hun er sterkere enn mannlige ledere, men sterkere enn andre kvinner.

Å tematisere dette er tveegget, for risikoen er at klisjeene opprettholdes. Likevel må vi ta diskusjonen fordi kultur og språket vi anvender kan bidra til å reprodusere disse forskjellene når vi velger ledere.

Selv om vi bor i et av verdens mest moderne og likestilte land, er en overvekt av lederstillinger besatt av menn – kun 20 prosent av norske toppledere er kvinner. Det er ingen spesifikke, målbare kriterier som tyder på at menn er mer kvalifisert enn kvinner til lederstillinger.

Skjev kjønnsbalanse og dikotomi

Den skjeve kjønnsbalansen kan henge sammen med hvordan forventninger og forestillinger knyttet til følelser og fornuft i lederskapet lever i organisasjonskulturene. Vi er inne i et paradigmeskifte der følelser og rasjonalitet ikke er motsetninger. Vi snakker i dag heller om følelsenes rasjonalitet. Rasjonalitet assosieres oftest med menn, mens kvinner ofte beskrives som følelsesstyrte. Følelser tolkes ofte som irrasjonelle. Det er her muligheter for feilslutninger kan ligge.

For det er ikke mulig å ta rasjonelle beslutninger utenom gjennom følelsene, ifølge forskeren Drew Westen, forfatteren av den anerkjente boken «The Political Brain». Følelsene har sin egen logikk, de er strategiske og «intelligente».

Kvinnelige og mannlige ledere «bedømmes» ulikt

Kvinnelige ledere som viser sinne og bestemthet, blir ofte ansett som mindre effektive og aggressive, og som dårlige omsorgspersoner. Paradokset er at hvis en kvinne er dyktig, oppgraderes hun med egenskaper knyttet til maskulinitet, – som tøff og bestemt.

Hos mannlige ledere er aggresjon vurdert mer positivt, de er ansett som effektive og målrettede, uten at sammenheng mellom det «å ta rommet» og være høyrøstet nødvendigvis i seg selv er god ledelse. Godt lederskap handler selvsagt om å være målrettet og vise besluttsomhet, egenskaper som beskrives som maskuline, og om evnen til å skape tillit, vise empati og til å ta imot kritikk.

Om så var?

Forskningen er relativt splittet i hvorvidt det finnes emosjonelle forskjeller mellom kjønn (se her og her). Om det så er tilfelle at det finnes kjønnsforskjeller, er ikke poenget at det er galt i seg selv, det er måten det normeres på som kan få uønskede konsekvenser. Skulle det være slik at kvinner er mer empatiske og ler mest, mens menn er mer risikovillige, slik utviklingsbiologien Lewis Wolpert hevdet, trengs disse utfyllende egenskapene i utøvelse av ledelse.

I fjor stod det i New Scientist, i en artikkel av doktor i nevrovitenskap Dean Burnett, at mange av funnene av kjønnsforskjeller er heller tvilsomme. Burnett viser blant annet til en forskningsartikkel som har fått stor oppmerksomhet, «Sex beyond the genitalia: The human brain mosaic». Det var bare mellom 0 og 8 prosent av 1400 individer som etter hjerneskanning hadde såkalte «all-male»- eller «all-female»-hjerner. Så emosjonelle forskjeller handler muligens vel så mye om personlighet, påvirkning og muligheter i en kjønnsnormativ kultur?

Om det ikke er forskjeller på hjernene i struktur, betyr det altså ikke at det ikke kan være forskjell i funksjon.

Hvorfor er følelser så sentrale i lederskap?

Re-tolkning av en negativ hendelse er en reguleringsstrategi som går ut på å snu negative følelser og deretter se ting eller situasjoner i et nytt og bedre lys. Det er demonstrert en klar positiv sammenheng mellom re-tolkning og positivitet, læring, kreativitet, stressmestring og god helse. Å tåle motgang, kritikk og kunne håndtere vanskelige følelser hos seg selv og andre er en viktig ledelseskompetanse. Følelsesregulering er nødvendig så en ikke drives til fryktreaksjoner, destruktive utageringer og panikkartede beslutninger.

Hvordan en regulerer følelser og anvender ulike mestringsstrategier kan bidra til bedre helse, bedre relasjoner, fleksibilitet og bedre handlingsrepertoar. Vi kan sette oss mål og iverksette realistiske planer for å komme dit. Det handler om å skape begeistring, om å få folk med seg. Her er følelser sentrale, en nøkkel til å skape bevegelse.

Les også

Ingunn Størksen: «Smart, men lite selvregulert?»

Les også

Ingunn Størksen: «Jenter er flinkere enn gutter til å regulere egen atferd»

Fremtidens lederskap

Kjønnede forventninger opprettholdes av metaforer og myter i en organisasjons emosjonelle språkkultur. Bevisstgjøring omkring dette vil kunne bidra til å redusere en tendens til nedvurdering av lederstiler som assosieres som kvinnelige og dermed svake. Vi må avlive dikotomien (motsetninger som gjensidig utelukker hverandre) i vår kjønnede tenkning og oppøve god følelsesbevissthet og sunne følelsesreguleringsstrategier.

Ubevisste institusjonelle mekanismer og kjønnstypiske ordvalg i stillingsannonser bør bevisstgjøres. Vi trenger organisasjonskulturer som gir følelser status. Skal vi rette opp den skjeve kjønnsbalansen i lederstillinger må ikke sentrale trekk som evnen til «å lese rommet» bli nedvurdert fremfor evnen til «å innta rommet», som henholdsvis blir assosiert og rangert til feminint vs. maskulint. Både evnen til å lese informasjon i følelser og til å tre frem og være tydelig behøves i en lederrolle.

Les også

Annie Haver: «Viktig for helsa vår å være tro mot, og lytte til, egne følelser»

Les også

Ståle Økland: «10 råd om ledelse i fremtiden»

Les også

– For å lykkes må man skille seg ut og skape en snakkis. Det handler om følelser, og som gjest eller kunde ønsker man å være spesiell og ha noe å skryte av

Les også

Kvinnelige topp-politikere: – Det er vanskelig å være kvinne i politikken

Les også

Einar Brandsdal: «Når de ansvarlige for omstillinger fornekter at det går dårlig»

Annie Haver, PhD og førsteamanuensis i ledelse, Norsk hotellhøgskole, UiS.

Apropos ledelse og følelser: Annie Havers kronikk «Ledere som ikke forstår betydningen av følelser, bør få alarmklokkene til å ringe» ble den mest leste kronikken på Forskersonen.no i 2019.

Forskersonen er en seksjon av Forskning.no, som er en nettavis for norsk og internasjonal forskning. Den samarbeider med 77 norske universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og andre kunnskapsmiljøer.

Forskning.no utgis av Foreningen for drift av forskning.no. I styret sitter forskere og andre fra samarbeidspartnerne.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Bent Høie og KrF tapte i Stortinget: Advarer mot flere aborter, eksperimenter og leting etter svake

  2. Sykepleierleder reagerer på feil bruk av munnbind på flyplasser

  3. Kvinne skadet i arbeidsulykke i Sandnes

  4. 27 bilførere fikk fartsbot ved skole i Sandnes

  5. Kommunen fjernet stupebrett umiddelbart etter dybdemåling

  6. Disse lokale trenerne er tatt ut til A-lisenskurs

  1. Ledelse
  2. Næringsliv
  3. Kjønn
  4. Arbeidsliv
  5. Kjønnsroller