Den enøyde kompetansereformen

KRONIKK: Regjeringens kompetansereform snakker utelukkende om arbeidslivets behov – ikke om demokrati, klimakrise, menneskeverd, folkehelse, personvern, kritisk tenkning, informasjonskompetanse eller dannelse.

Publisert: Publisert:

Den ferske kompetansereformen fra regjeringen snakker – i sterk kontrast til tidligere stortingsmeldinger – bare om arbeidslivets behov. Arbeidstakerne og sivilsamfunnet teller ikke. Foto: Thomas Brun

Debattinnlegg

  • Ådne Danielsen
    Førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Regjeringen lanserte 22. april sin kompetansereform med tittelen «Kompetansereformen – Lære hele livet» (Meld. St. 14 2019-2020). Den representerer en urovekkende trend i tiden som påkaller oppmerksomhet. Meldingen bygger på Markussen-utvalgets utredning «Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne» (NOU 2019: 12).

Meldingens formål er å berede grunnen for et kompetanseløft i norsk arbeidsliv med utgangspunkt i refleksjoner om fremtidige utfordringer og behov.

Les også

Kompetansereformen: – Voksne skal få utdanne seg hele livet

Ensidig vektlegging

Jeg har jobbet som forsker i feltet som reformen omhandler i 20 år. Reformen har, i likhet med den forrige kompetansereformen (den kom i 1998), sitt hovedfokus på arbeidslivets behov. Men til forskjell fra den forrige reformen, dominerer nå arbeidslivets behov totalt.

Dette kom i stikkordsmessig form klart til uttrykk på regjeringens pressekonferanse om meldingen, der tidstypiske stikkord som «ingen skal gå ut på dato» og «vi skal tette kompetansegapet» ble brukt. En gjennomlesning av flere NOU-er og stortingsmeldinger trekker i samme retning. Det er få spor til stede der et begrep om kompetanse kobles til noe annet enn arbeidslivets behov, for eksempel til demokrati, menneskeverd, klimakrise, folkehelse, personvern, kritisk tenkning, informasjonskompetanse, dannelse med mer.

I forarbeidet til den forrige kompetansereformen, det såkalte Buer-utvalget («Ny kompetanse – Grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk», NOU 1997: 25), ble det operert med et skille mellom kompetanse på individ-, organisasjons-, og samfunnsnivå. Utdanning ble sett på som økonomisk instrumentell nytteorientert investering langs alle disse dimensjonene, men i tillegg ble blikket rettet mot utdanning og kompetanse som siviliserende aktivitet. Her stod individets livsstandard, evne til livsutfoldelse, demokratideltakelse og samfunnets kollektive sivilisasjon og grunnleggende verdier også i fokus.

Les også

Ståle Johan Knutsen: «Inkluderende arbeidsliv og de mange, stille ofrene for koronakrisen»

Avslørende ordsøk

Den nye meldingen er betydelig tynnere skodd her. Den handler i svært liten grad om den livslange og -vide læringen. Dette skjer i en tid der det mer enn noen gang tidligere ikke er noen grunn til å tro at demokrati og menneskeverd er størrelser vi kan ta for gitt.

En bruk av denne typen søkeord i meldingen gir svært få treff. Søkeordet «demokrati» gir to irrelevante treff. Søkeordet «medbestemmelse» gir ingen treff. Forsøker man seg med søkeordene «folkehelse» og «klimakrise» skjer det samme. Null treff.

Jeg strakk strikken enda litt lengre og prøvde meg med «dannelse». Det dukket kun opp som en vedheng til lønnsdannelse.

Jeg vendte så blikket mot arbeidslivssiden og forsøkte meg med «arbeidslivets behov». Da skjøt treffraten med en gang i været. Det ble 28 treff. Det er selvsagt naturlig gitt stortingsmeldingens hovedinnretting. Men meldingen er enøyd, helhetsblikket er borte.

Et kanskje særlig illustrerende poeng kom frem når jeg søkte på ordet «medvirkning». Det dukket opp i forbindelse med en kritikk av mangelfull kompetanse hos barnevernet. Her skrives det at kartlegging av kompetansebehov fremhever at barneverntjenestene trenger mer kompetanse som skal sørge for medvirkning fra barn selv i barnevernssaker, samt evnen til å identifisere barn som lever under omsorgssvikt. Meldingen spør seg altså ikke hva slags kompetanse som mangler for at barn i det hele tatt havner i slike livssituasjoner.

Vi trenger en kompetansereform som ser med begge øynene. Da blir både dybde- og vidsynet bedre.

I kontrast til Ludvigsen-utvalget

Meldingen spiller heller ikke på lag med de grepene som nå preger grunnopplæringen og fagfornyelsen. I Ludvigsen-utvalgets utredning («Elevenes læring i fremtidens skole», NOU 2014: 7) ser man med begge øynene. Her vies et helhetlig begrep om kompetanse stor plass. Det handler ikke bare om kompetanse for elevens fremtid i arbeidslivet, men i stor grad også om eleven som et samfunnsdugelig menneske med godt utviklet sosial, kulturell og medmenneskelig kompetanse.

Kunnskapsdepartementet har med kompetansereformen mistet for mye av disse viktige dimensjonene i sin begrensende tenkning om livslang læring. Den læringen som skal skje gjennom hele livet, både må og bør handle om noe mer enn arbeidslivets behov. Statsrådens hjertesukk til universitetene om å tilby mer fleksible utdanninger tilpasset arbeidslivets behov, burde ha vært betydelig utvidet med en appell om at universitetene fortsatt må levere kompetanse for hele mennesket – ikke bare mennesket i arbeidslivet. Her har universitetene mye å by på.

Les også

Annie Haver/Gry Stålsett: «Kjønnsrolleforventninger og følelsers rasjonalitet i lederskap»

Illevarslende varsel

Jeg ser for tiden på en tv-serie (HBO Nordic) basert på en roman av Phillip Roth med samme navn som serien, «The Plot Against America», utgitt i 2004. Den viser til fulle betydningen av at alle sider ved menneskets og samfunnets kompetanse må vernes om og utvikles videre – hele tiden. Det hjelper ikke at arbeidslivet fungerer, hvis demokratiet rakner i sine sømmer.

Vi trenger en kompetansereform som ser med begge øynene. Da blir både dybde- og vidsynet bedre.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke i forbindelse med skoleprosjekt

  2. Ryfast slo fire rekorder: – Helt nydelig i Ryfylke

  3. Bjørshol mister serieåpningen – De Lanlay kjemper mot klokken

  4. Mann til sykehus etter arbeidsulykke

  5. Her rygger leddbussen ned på Diagonalen

  6. «Firerbanden» har fått permitteringsvarsel

  1. Arbeidsliv
  2. Solberg-regjeringen
  3. Utdanning