Kjære samfunnsborger del III – hold ut i ventefasen!

KRONIKK: Akkurat nå er vi i en ubehagelig ventefase. Vi vet hva som har skjedd i Kina og Italia, men erfaringene fra andre land kan ikke nøyaktig forutsi hva som vil skje i Norge.

Publisert: Publisert:

«Fordi fastlegen ofte kjenner pasientene sine vil video være en trygg måte å kommunisere på, og fastlegen kan hjelpe med mange problemstillinger uten at du som pasient trenger å komme til kontoret», skriver Ingvild Vatten Alsnes og Morten Munkvik. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock

Debattinnlegg

  • Ingvild Vatten Alsnes
    Fastlege, PhD, førsteamanuensis ved UiS
  • Morten Munkvik
    Fastlege og spesialist i allmennmedisin, PhD
iconDenne artikkelen er 112 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Nå har skolene vært stengt i en uke. Frisøren har lukket dørene. Treningssentrene står tomme. Noen har fortsatt en arbeidsplass å gå til, men de aller fleste har hjemmekontor. Dessverre er flere også blitt permittert og går en utrygg tid i møte.

Mange sjonglerer arbeidsoppgaver, videomøter, hjemmeskole og barneoppdragelse fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Vi lurer alle på hvor lenge dette skal vare. Hvor lenge det kan vare. Samfunnet betaler en voldsom pris for å begrense smitten av koronaviruset. Slik er det når liv kan og vil gå tapt. Vi setter ikke en prislapp på denne usikkerheten. Vi har et moralsk ansvar for å ta vare på hverandre. Myndighetene har gått foran og sagt at dette skal vi prioritere. Dugnadsånden er stor og vi er helt avhengig av at den vedvarer helt til krisen er over.

Vi håper inderlig at tiltakene vi, sammen med resten av Europa, har innført, begrenser sykdommen.
Les også

Kjære samfunnsborger, nå er det tid for å vise ansvar!

Les også

Kjære samfunnsborger del II - fastlegen er her for deg!

Ingvild Vatten Alsnes er fastlege i Sandnes og førsteamanuensis i allmennmedisin ved UiS . Morten Munkvik er fastlege i Stavanger og førsteamanuensis ved UiS.

Vi vet ikke nok

Akkurat nå er vi i en ubehagelig ventefase. Vi vet hva som har skjedd i Kina og Italia, men erfaringene fra andre land kan ikke nøyaktig forutsi hva som vil skje i Norge. Sannheten er at vi ikke vet nok. Det vi vet er at viruset smitter svært lett, at dødeligheten er langt høyere enn ved vanlig sesonginfluensa, og at mange i Norge allerede er rammet. Men vi vet ikke hvor mange som kommer til å bli syke, hvor mange som vil kreve avansert intensivbehandling og hvor mange vi kommer til å miste.

Det er akkurat dette forskerne prøver å lage matematiske modeller på, slik at det går an å anslå slike tall og forutse ulike scenarioer. I løpet av de neste ukene vil vi forhåpentligvis se resultatene av at livene våre har vært så innskrenket som det er nå. Når man gjør tiltak på denne måten, er fruktene av det man gjør – det man er ute etter, det som forteller om man har lykkes – det at negative hendelser ikke skjer. På samme måte som at man ser resultatet av røykekutt som fravær av røykerelaterte sykdommer, så vil det man er ute etter – tegn på at restriksjonen hadde en effekt – være færre sykehusinnleggelser, fravær av kaotiske tilstander på intensivavdelingene og færre dødsfall. Det betyr ikke at dette ikke vil inntreffe, men forhåpentligvis i mindre grad enn man ellers ville sett. Vi håper inderlig at tiltakene vi, sammen med resten av Europa, har innført, begrenser sykdommen.

Vi har nå levd under eksepsjonelle restriksjoner i en uke. Fordi inkubasjonstiden, tiden fra du smittes til du får symptomer, er beregnet å være 0-14 dager betyr det at vi minimum må vente en uke til før vi kan evaluere effekten av tiltaket. Det vil med høy sannsynlighet også være nødvendig å forlenge tiltaket fordi viruset fortsatt sirkulerer blant oss, og smittekurvene kan ta seg opp igjen.

Fastleger er fortsatt her for alle

Ved norske sykehus er mye aktivitet nå avlyst eller utsatt. Sykehusene er i beredskap. De venter på en bølge av pasienter med alvorlig forløp av covid-19. Dette betyr likevel ikke at nordmenn ikke rammes av sykdommer som vanligvis rammer befolkningen. Som tilfellet er også uten en overhengende pandemitrussel, vil noen oppleve å få et smertefullt anfall av urinsyregikt eller kjenne en nyoppstått kul i brystet. Dette er for banalt å søke hjelp for, tenker kanskje pasienten med podagra. Dette kan vente til senere, tenker muligens hun med kul i brystet. Dette er forståelige tanker i det vi står oppe i nå. Vi kan derfor ikke understreke nok at vi fastleger fortsatt er her for alle. Fastlegen kjenner mange av sine pasienter, kanskje hele familien. På grunn av vår relasjon til våre pasienter kan vi gi rask og effektiv helsehjelp.

Tvunget fram nye løsninger

Koronavirus-situasjonen har tvunget fram nye løsninger for fastlegene. Noen har benyttet disse lenge, men nå har nærmest alle mobilisert og flyttet seg over til også å være tilgjengelig på digitale flater. Videokonsultasjoner har blitt en hygienefaktor. For deg som pasient skal pålogging være enkelt; som regel går dette via fastlegekontorets nettside eller du får en link på SMS. Du trenger egentlig ikke mer enn en smarttelefon med kamera. Fordi fastlegen ofte kjenner pasientene sine vil video være en trygg måte å kommunisere på, og fastlegen kan hjelpe med mange problemstillinger uten at du som pasient trenger å komme til kontoret. Dette bidrar til luftige venterom for de som faktisk må komme, og vi unngår smittespredning. Husk derfor: Fastlegen er der for deg! Det stemmer fortsatt – pandemi eller ei – men nå er fastlegen også til stede på flere flater slik at det blir enda lettere å få den hjelpen du trenger.

Publisert:

Korona-viruset

  1. 4.000 tyskere har meldt seg til å teste koronavaksine

  2. WHO: Koronapandemien kan bremses med harde tiltak

  3. Professor ønsker obduksjon av alle koronadøde

  4. – Vi er nødt til å følge ekstra nøye med denne helgen

  5. Trump-møtet i Tulsa bidro trolig til smitte­bølge

  6. Kjøpte aksjer og betalte privat gjeld for krisepengene

  1. Korona-viruset
  2. Debatt
  3. Koronaviruset
  4. Fastlegene