Frem karbonlagring i jord som klimatiltak

DEBATT: Strutsen stikker hodet i sanden. La oss stikke fingeren i matjorda! Karbonlagring i jord som et tiltak for klimatilpasning, matsikkerhet og i kampen mot klimaendringer, må ivaretas fremover.

Publisert: Publisert:

«Et klimatilpasset landbruk som fremmer karbonlagring, har positive konsekvenser for matsikkerheten, enten du sitter i Malawi eller på Madla», skriver Mathilde Prestbakmo i Spire. Illustrasjonsbilde/Shutterstock

Debattinnlegg

Mathilde Prestbakmo
Spire

Hvordan skal vi gjøre jorda mest mulig motstandsdyktig mot klimaendringene som kommer? Hvordan skal vi sikre retten til mat for en stadig økende befolkning, nasjonalt og globalt – og samtidig løse klimakrisen?

Økende sult

Ifølge FN-trenden er det for første gang siden 1992 snudd i negativ retning – verdens sultende øker. Bærekraftsmål 2 adresserer denne utviklingen, og handler om å utrydde sult (#zerohunger). Det vil i praksis si å oppnå matsikkerhet, bedre ernæringsstatusen i befolkningen og å drive et bærekraftig landbruk. Samtidig skal vi oppnå bærekraftsmål 12: å bekjempe klimaendringene. Det fører oss til følgende paradoks: Klimaet utgjør en trussel for verdens matproduksjon. Samtidig utgjør verdens matproduksjon en trussel for klimaet!

Enten vi når 1.5-gradersmålet, 2-gradersmålet eller ender opp med en kokt klode, vil matproduksjonen bli påvirket. Verdens raskt økende befolkning skal ha stadig mer mat. FN estimerer at vi innen 2050 skal mette 9 milliarder mennesker. Vegetarianer eller ikke, en stadig voksende befolkning krever mer kjøtt, mer soya, mer energi, mer vann og mer korn. Samtidig kommer halvparten av all hveteproduksjon fra de mest tørkeutsatte områdene i verden, vann er mangelvare og store mengder med soya går til dyrefôr og biotransport, i stedet for å utnyttes som menneskemat. Felles for både animalske og vegetabilske ressurser, er avhengigheten av matjorda: den sorte molden, også kjent under betegnelsen «karbonrik jord». Karbon er nemlig helt essensielt for jordlivet og for alt som skal vokse opp av den. Et klimatilpasset landbruk som fremmer karbonlagring, har positive konsekvenser for matsikkerheten, enten du sitter i Malawi eller på Madla.

Det haster med tiltak som evner å adressere flere kriser på en gang.

Tilpasningsdyktig matjord

Karbonlagring i jord, enn så teknisk og usexy det høres ut, er i så måte en reell gavepakke av et tiltak: Ikke bare bidrar karbonlagring i jord i kampen mot klimaendringer ved å omsette CO₂ fra lufta til karbon i jord. I tillegg gir karbonlagring et mangfoldig jordliv. Når jordlivet, altså mikroorganismer og kryp, får gode leveforhold, skapes sunn matjord med god dreneringsevne. God dreneringsevne gir tilpasningsdyktig matjord i møte med både tørke og flom. Karbonholdig jord evner nemlig også å ta vare på fuktigheten i jorda, selv under rekordvarme somrer.

Spire vil fremme karbonlagring i jord som klimatiltak og rette søkelyset på å ivareta en sunn matjord, nasjonalt og globalt, for dagens matproduksjon og for fremtidige generasjoner. Derfor oppfordrer Spire Rogaland og alle andre fylkeskommuner til å melde seg inn i 4 per 1000-initiativet, som ble lansert under klimaforhandlingene i Paris i 2015. En innmelding er frivillig og uforpliktende, men signaliserer en vilje til å fremme karbonlagring i jord.

Utnytte utmarksbeite

Vi må også ta ansvar her hjemme. I tillegg til tilrettelegging for karbonbindende praksiser i jordbruket, innebærer en bærekraftig, norsk matproduksjon minimum opprettholdelse av selvforsyningsgraden, et skifte fra monokultur, samt slutt på overforbruk av mineralgjødsel og sprøytemidler. Ettersom vi i Norge har bratt terreng, mye stein, og relativt kort vekstsesong (forhold som egner seg godt til gress- og grov vekster), bør vi bli flinkere til å utnytte utmarksbeite i skog og fjell, som igjen bidrar til økt karbonlagring i jord.

Nå er lokalvalget over, og de nye representantene er i ferd med å brette opp ermene. Karbonlagring i jord som et tiltak for klimatilpasning, matsikkerhet og i kampen mot klimaendringer må ivaretas fremover. Det vi trenger nå er tydeligere politikere som er klare til handling!

Les også

Forsker tar til orde for å endre klimaregnskapet i landbruket

Les også

Regjeringen har svake ambisjoner for grønn omstilling av industrien

Les også

Erna Solberg (H) setter CO₂-fangst opp mot milliarder til Forsvaret, jernbane, veier og skole

Publisert: