Fullverdig klinisk utdanning av medisinstudenter en viktig milepæl for Stavanger-regionen

KRONIKK: Intensjonsavtalen mellom Stavanger universitetssjukehus (SUS) og Universitetet i Bergen (UiB) er starten på «Vestlandslegen» – en framtidsrettet legeutdanning ved SUS.

Denne artikkelen er over to år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

På slutten av 1990-tallet kom de første medisinstudentene til Stavanger, da opptaket av nye medisinstudenter ved UiB økte fra 120 til 150 årlig. «150-planen» skapte behov for praksisutdanning utenfor Haukeland sykehus. Desentralisert undervisning – med etablering av 40 praksisplasser i Stavanger, 20 i Haugesund og 15 i Førde på vår- og høstsemester – ble løsningen.

Fra SiR til SUS

Med studentene kom en rekke akademiske stillinger til sykehusene. Det passet bra for noen unge forskningsmiljøer som hadde begynt å etablere seg på 1980- og 90-tallet ved Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR), som navnet den gangen var.

Praksisundervisning innebærer tjeneste i viktige kliniske fag som psykiatri, kirurgi, indremedisin, barnesykdommer, kvinnesykdommer og fødselshjelp. Det er fordelt på til sammen 10 måneder i løpet av 7., 8. og 9. semester. I praksisperiodene bytter studentene ut lærebøkene med praksishverdagen på sykehuset og møte med pasienter, pårørende, leger og alle andre yrkesgrupper.

Dette er viktig for utdannelse i legerollen og for at den enkelte pasient får den rette helsetjenesten. Praksisundervisningen har nå pågått i over 20 år, og vårt sykehus har blitt et ettertraktet praksissted.

Med undervisningsoppgaven kom også en rekke vitenskapelige bistillinger ved UiB for ansatte ved SiR. Forskningsaktiviteten økte betraktelig, for forskning og utdanning går hånd i hånd. Status som universitetssykehus er regulert i «Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten», og Sentralsjukehuset i Rogaland ble, på bakgrunn av denne tilknytningen til UiB, til Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Økt behov for legeutdanning i Norge

En grundig gjennomgang av medisinutdanningen i Norge ved Grimstadutvalget slår fast at det er et stort behov for å øke utdanningen av leger i Norge. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 vedtok Stortinget at det skal opprettes 80 nye studieplasser i Norge, hvorav 20 ved UiB. Det er disse studieplassene UiB ønsker å legge til SUS.

Med den nye studieplanen, «Vestlandslegen», ønsker vi å utdanne leger på og for Vestlandet. Studentene som starter sitt studium i Bergen høsten 2020, vil komme til SUS i januar 2024 og fullføre studiet med en treårig klinisk utdanning i Stavanger.

«Vestlandslegen» skal tilby et nytt studieprogram med studentaktiv læring, moderne pedagogiske prinsipper og god trivsel – og med kompetanse som gir best mulig grunnlag for legejobb på Vestlandet. I intensjonsavtalen forplikter både SUS og UiB seg til å arbeide for å øke antall studieplasser i «Vestlandslegen».

Les også

Stavanger får medisinutdanning, men ikke til universitetet

Les også

Medisinutdanning til SUS: – Vi blir en filial av Bergen

En milepæl for SUS

SUS er Norges yngste universitetssykehus. Veien fra et sentralsykehus med høy aktivitet til et universitetssykehus, med økt oppmerksomhet rundt en akademisk tilnærming til sykdom og behandling, er lang og krevende. Dette handler om både ressurser og kultur.

Og det handler ikke bare om materielle ressurser, men først og fremst om fagpersoner med interesse for og kunnskap om fag og forskning. De må rekrutteres, utdannes og ikke minst beholdes for å drive denne utviklingen framover.

Det sies at «vi lærer så lenge vi har elever». Medisinutdanning skal være forskningsbasert. En fullverdig klinisk medisinutdanning vil innebære en økning av antall akademiske stillinger ved SUS. Dette vil stimulere og styrke de eksisterende forskningsmiljøene og gi grunnlag for etablering av nye forskningsgrupper.

Studentundervisning og forskningsaktiviteter må også få den nødvendige plassen i arbeidshverdagen på Ullandhaug og nye SUS. På denne måten gjøres samtidig et viktig kulturarbeid som er avgjørende for levende forskningsmiljøer. En etterspørrende tilnærming til å løse pasientens helseproblemer vil utløse de beste helsetjenestene for, og sammen med, pasienter og pårørende.

Les også

Kronikk: «Fremtidens legeutdanning tilpasset morgendagens helsevesen»

En milepæl for Vestlandet

En fullverdig klinisk medisinutdanning i Stavanger er bra for Stavanger-regionen, men også for hele helseregionen vår. Helse Vest RHF er nest størst i landet med om lag én million innbyggere. Regionen har en oversiktlig sykehusstruktur som inkluderer to universitetssykehus. Det er all grunn til å tro at «Vestlandslegen» vil utløse hittil uutnyttede synergier, og dermed styrkes alle aktører i hele regionen.

Forskning finansieres hovedsakelig gjennom tildeling av forskningsmidler, blant annet fra de regionale helseforetak, Norges forskningsråd, Kreftforeningen eller fra EU. For å få en tildeling må et forskningsmiljø ha den nødvendige «kritiske massen» som skal til for å gjennomføre sine prosjekter. Ved å samle ressurser på Vestlandet økes mulighetene for tilslag betydelig i den harde konkurransen om ettertraktede forskningsmidler.

Medisinutdanningen ved SUS vil styrke hele Stavanger-regionen. Gjennom økt samarbeid mellom alle aktører på Vestlandet styrkes vår region nasjonalt. Den nylig inngåtte intensjonsavtalen legger til grunn et trepartssamarbeid mellom SUS, UiB og Universitetet i Stavanger (UiS).

Dermed er «Vestlandslegen» godt nytt for både Stavanger universitetssjukehus, Stavanger-regionen og hele Vestlandet.