Åndelig identitetskrise eller pubertetsopprør?

DEBATT: Vi arrangerer gjerne Alternativmessen i Domkirken til neste år.

Publisert: Publisert:

Prinsesse Märtha Louise og sjamanen Durek inviterer til samtale om åndelighet i St. Petri kirke i Stavanger. Foto: Skjermdump fra hjemmesiden til «The Princess and the Shaman».

Debattinnlegg

Christian Paaske
Stavanger

Dialogprest Silje Trym Mathiassen gjør etter min mening både noe feil og riktig ved å utvide kirkerommet til det ugjenkjennelige. Nå sist ut med et arrangement i Petrikirken, «Prinsessen og sjamanen», med prinsesse Märtha Louise og shaman Durek. Som arrangør av Alternativmessen i Stavanger er jeg litt snurt over at hun snapper et slikt arrangement foran nesen på oss. Hører ikke dette mer naturlig hjemme på en alternativmesse enn i Petrikirken? Men for all del, vi er begge i underholdningsbransjen, og konkurranse er sunt. Dersom grensene mellom kristendom og det alternative nå flyter over i hverandre, ser vi det som en god mulighet. Vi arrangerer gjerne Alternativmessen i Domkirken til neste år.

Les også

St. Petrikirken i Stavanger åpner dørene for sjaman

Les også

Svarer på kritikk mot Sjaman og Martha-opptreden i St. Petri

Manglende tillit

Skal en lete etter vann bør en grave ett dypt hull fremfor mange små. Det samme gjelder i den åndelige verden. Det finnes mange åndelige veier. Det er klokest å samle seg om én fremfor alle. Denne ekspansjonen av å invitere stadig mer av fargerikdommen fra den nyreligiøse eller alternative åndelige verden inn i kirkerommet virker som et uttrykk for en manglende tillit til sin egen åndelige vei. Det er mulig et uttrykk for en åndelig krise i kristendommen selv, som etter min mening, mangler en dypere forståelse for den genuine, åndelige kunnskapskilden som finnes i deres egen religion ofte gått tapt i bokstavelige tolkninger framfor symbolske.

Slik sett gjør Trym Mathiassen noe viktig og riktig fordi hennes utvidelse av det åndelige området fører uunngåelig til en oppløsning av den monopolstillingen kirken gjennom århundrer har vært vant med og tatt som en selvfølge. Kirken kan ikke lenger klamre seg til stivnede dogmer, liturgier fra middelalderen, salmer fra det forrige århundre og oppleste og vedtatte sannheter, men må nullstille seg og møte de grunnleggende spørsmålene hva åndelighet egentlig er. Hva er hensikten med religion og tro? Hva er meningen og målet?

Dette er en sunn, men smertefull prosess av selverkjennelse å søke sannhet fremfor å tro hva en blir fortalt. At dette møter motstand og ikke alle i kirkemiljøet er like begeistret er forståelig. Trym Mathiassen er like freidig som hun er modig. Hun står oppreist i stormen hvor hun er både elsket og hatet med sterke vinder i alle retninger.

Skatt i enden

Åndelig søken har flere faser. Den første er frigjøringen fra det gamle. Deretter kommer turistfasen hvor alt er nytt og spennende. Her samles alle tilbudene på det åndelige supermarkedet som i dag med vår utvidelse av landegrensene og kontakt med alle verdens kulturer er omfattende. Den siste fasen er å velge sin vei, tradisjon, lære å finne sin åndelige familie og hvor en hører hjemme. For noen er det kristendom, for andre er det buddhisme og mange andre større eller mindre åndelige tradisjoner og retninger. Alt er ikke gull som glimrer. Men i hjertet av de største og varige åndelige tradisjonene, finnes det en skatt i enden av regnbuen for dem som søker. Når en har funnet sin vei, er en ikke lenger en søker. En trenger ikke lenger åndelig underholdning, men har kommet hjem.

Les også

Ja, en sjaman i kirken, men ikke sjamanisme i kirken

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Visjoner og vrangforestillinger»

Les også

Kunne ikke Fadervår, men fikk se Sønnen

Publisert: