Bryr du deg om 38 milliarder av våre skattepenger?

BISTAND: Over 800 etiopere i Norge med norske master- og doktorgrader er nå klar til innsats i hjemlandet. Hvorfor ikke bruke dem og næringslivet som et alternativ til bistandsorganisasjonene?

Publisert: Publisert:

Det siste året har Etiopia gått fra å være et diktatur til å bli et demokrati med Abiy Ahmed som statsminister. Foto: POOL / X80003

Debattinnlegg

  • Shegaw Mengiste
    Daglig leder, Ethiopian Norwegian Professionals Organization (ENPO)
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Målt i andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er Norge det landet som bidrar mest til utvikling i den fattige delen av verden, hele 38 milliarder kroner årlig.

Kristin Clemet skriver i en kronikk i Aftenposten lørdag den 25. mai at de som betaler bompenger, har begynt å interessere seg for hva pengene går til. Blir de brukt omsorgsfullt og forsiktig, sløses de bort eller brukes de til gigantomani?

Det samme spørsmålet burde vært stilt til de som forvalter våre bistandskroner. Hvor mye av disse 38 milliardene når de som virkelig trenger pengene? Hvor mange barnehagebarn, skoleelever, arbeidsplasser, helse og omsorgsinstitusjoner ser noe til våre skattepenger?

Forvaltes pengene med omsorg, legger vi ikke noen bak oss, men får med alle, – inkludert norske bedrifter som gjerne vil bidra til utvikling og arbeidsplasser? At Norge ønsker å ha en plass blant de store i bistandsmarkedet og lider av en viss gigantomani i forhold til landets størrelse, er det liten tvil om.

De som administrere bruken av bistandspengene, gjør sikkert så godt de kan, basert på skiftende regjeringers og ministres prioriteringer, – men hjelper det de fattige?

Få med næringslivet

Utfordringen er at den største delen av våre penger havner hos de store internasjonale organisasjonene og deres betydelige byråkrati. Disse disponerer midlene på Norges vegne.

Hvorfor kan vi ikke gjøre veien fra det rike Norge til de fattige sør kortere? Hvorfor kan ikke norske bedrifter, som danske og nederlandske, være med staten Norge ut og bidra til business, kunnskap og en bærekraftig utvikling i utviklingslandene? Hvorfor kan vi ikke ha en langsiktighet i vår bistandspolitikk på tvers av politiske skillelinjer? Hvorfor kan vi ikke tørre å tenke litt utenfor det tradisjonelle? Det må tåles at prosjekter justeres underveis, men det må leveres på utvikling, åpenhet, bærekraft og transparens.

Det nye Etiopia

Etiopia er et av verdens fattige land, med en økonomi på størrelse med Den dominikanske republikk. Landet har 103 millioner mennesker og innbyggertallet vokser med godt over halvparten av Norges befolkning hvert år.

Etiopia er også et land hvor demokratiseringsprosessen har gått i ekspressfart. Utfordringene er store, men kunnskapsnivået lavt. Men landet har nå klare målsetninger om en bærekraftig vekst. Strømmen av flyktninger er borte.

Gjennom revolusjoner, ufred og undertrykkelse i mange år har mange etiopiere kommet til Norge som flyktninger. De har skaffet seg utdannelse ved norske universiteter og høyskoler. De sitter i dag i viktige stillinger i det norske samfunn.

Uten tvil innehar disse kunnskap Etiopia virkelig trenger. De kan språket, de kjenner kulturen, de er godt organisert og de kan bidra til jobbskaping, skole, helse, jordbruk osv. Ved å gi velutdannede «norske» etiopiere mulighet til å bruke sin kunnskap i Etiopia, kunne vi fått store ringvirkninger selv med små bistandsmidler.

Tar norske myndigheter utfordringen etiopierne så gjerne ønsker, kan norske bedrifter og institusjoner utveksle kunnskap, ideer og muligheter. Vi kan være med på innovasjon, kunnskapsdeling, handel, produksjon og utvikling i sør.

Så langt har dette ikke passet inn i de rådene strategier, men er det noe som får alle med, er det trygge, stabile og utviklende samfunn.

Vi er organisert og klare

Ethiopian Norwegian Professional Organization (ENPO) ble stiftet i Oslo i fjor høst av etiopiske akademikere med norsk utdanning. Mer enn 800 etiopiere i Norge har norske master- og doktorgrader innen ulike fagområder.

ENPO har nå signert en avtale med regjeringen i Etiopia, der den norske regjeringen under seremonien var representert med ambassadøren i Addis Abeba. Etiopierne skal nå vende tilbake til Etiopia og bygge opp landet innen utdanning, teknologi, innovasjon, helse og digitalisering.

Flyktninger fra Etiopia til Norge er nå historie.

Les også

– Den som er veldig sterk, må være veldig snill

Les også

Norsk lege står bak sykepleierutdanning i Etiopia


  • Tre kronikker av en etiopisk flyktning – sjekk utviklingen:
Publisert:

Les også

  1. 2016: «Hvorfor så taust om Etiopias grove brudd på menneskerettighetene?»

  2. 2017: «Menneskerettssituasjonen i Etiopia forverrer seg stadig»

  3. 2018: «Gledelig nytt håp om fred, demokrati og respekt for menneskerettighetene i Etiopia»

Mest lest akkurat nå

  1. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  2. Jeg må dessverre stadfeste at det selvoppnevnte kvinnepolitiet lever i beste velgående

  3. Thomas Alsgaard gjorde en tabbe på Tax-free. Det forandret livet hans.

  4. Bli med inn i Bent Høie og Dag Terje Solvangs atriumhus: – Vi kan ikke komme oss fort nok hjem

  5. Høie vurderer strengere tiltak: - Den mest alvorlige situasjonen siden mars

  6. Tre innvandrere om hvordan de lærte seg norsk – og én som ga opp

  1. Bistandspolitikk
  2. Etiopia
  3. Flyktninger