En grunninntekt til alle er nøkkelen til en grønn fremtid

KRONIKK: Kampen mot ulikhet og kampen mot klimaendringer må føres samtidig.

Publisert: Publisert:

Grunninntekt for å holde alle økonomisk over vannet – også kalt borgerlønn, en garantert inntekt til alle som ikke jobber – er ikke å slenge penger ut av vinduet, snarere er det en investering i landets borgere. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Sjur Cappelen Papazian
    Eventansvarlig, BIEN Norge

En slik omlegging vil kanskje koste penger, men det vil bli enda dyrere å la være – spesielt på sikt. Det dreier seg når alt kommer til alt om hva man ønsker å prioritere.

Det blir stadig klarere at arbeidet for en bedre fordeling av våre felles ressurser og den grønne transformasjonen må gå hånd i hånd om vi skal klare å foreta oss de kutt i klimagassutslipp vi er forpliktet til gjennom Parisavtalen.

Saken er at vi lever i en verden med stadig større økonomisk ulikhet, der mange mennesker ikke bare ser at levestandarden deres er i ferd med å forverres, men også muligheten til å tjene til livets opphold. Dette er bekymringsverdig, især tatt i betraktning av at vi mer enn noen gang må jobbe sammen for å redde klimaet.

Kloden må ikke bli varmere enn 2 grader, sier Parisavtalen, som er den første globale klimaavtalen som er rettslig bindende og reelt forpliktende for alle land som har signert den. Dette er en global dugnad som skal sikre en trygg framtid for mennesker og natur.

Vekst og ulikhet

Problemet er at vår regjering svikter neste generasjon gjennom ikke å kutte klimautslipp så det monner, ikke redusere forskjellene og ikke skape nok trygge og framtidsrettede jobber. Vi har de pengene som skal til, men mangler politisk vilje til å føre en politikk som kan skape en forskjell.

Les også

FN-sjefen får ikke nye klimamål fra Norge

Vi har alle sett hvordan «trickle down» fungerer – kun for de få. Thomas Piketty viser i sin nye bok «Capitale et idéologie» (kommer på engelsk i mars 2020) hvordan inntektene i samfunnet de siste 30 årene i økende grad har hopet seg opp hos de rike, mens vanlige folk har fått stadig mindre, noe som har skapt stagnasjon og arbeidsledighet.

Vi har med andre ord opplevd hvordan det er om vi investerer i de rikeste på bekostning av de fattige, noe som på sikt ikke gavner noen. Det å redusere forskjellene er viktigere enn å satse på økt økonomisk vekst om vi skal skape et bærekraftig samfunn.

Virkning på 11 av 17 bærekraftsmål

Den canadiske journalisten og forfatteren Naomi Klein hevder at ettersom de faktorene som ødelegger planeten vår også ødelegger menneskers liv, vil det å utfordre de underliggende kreftene gi oss en mulighet til å løse flere sammenhengende kriser samtidig. Vi kan kvitte oss med en økonomisk modell som svikter flertallet av mennesker og gå over til å skape økonomier basert på å beskytte og gjenopprette planetens økosystemer, samt respektere og opprettholde menneskene som er avhengige av dem.

FNs bærekraftsmål består av 17 mål, som sammen utgjør globale felles mål for en bærekraftig utvikling frem til 2030. De har blitt til gjennom mellomstatlige forhandlinger, hvor både det sivile samfunn og næringslivet har blitt inkludert, og de skal fungere som en felles global retning for både land, sivilsamfunn og næringsliv. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Ekstrem fattigdom skal utryddes, sosiale ulikheter utjevnes og klimaendringene bremses. Vi må ta vare på behovene til mennesker som lever i dag uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

I tråd med dette vil man satse på å utbedre sosiale velferdsordninger, noe som har startet en debatt om etableringen av et globalt trygdesystem – en form for grunninntekt (også kalt borgerlønn). Grunninntekt synes rett og slett å være den beste og mest effektive måten å realisere bærekraftsmålene på.

Den nederlandske aktivisten Hilde Latour, som er frontperson i Mission Possible 2030, en organisasjon som samler mennesker som både arbeider for å innføre grunninntekt og innfri bærekraftsmålene, hevder at grunninntekt alene vil kunne bidra til å oppfylle hele 11 av de 17 bærekraftsmålene.

Sunnere og mer kreativt samfunn

I likhet med den grønne transformasjonen er det flere som spør seg om vi har råd til å innføre grunninntekt, men kanskje vi heller bør spørre oss om vi kan ha råd til å la være. En grunninntekt vil ikke være det samme som å slenge penger ut av vinduet, men snarere være en investering i landets borgere.

En innføring av grunninntekt vil gi grunnlaget for et kreativt arbeidsliv, noe som gjør at vår økonomi vil ha flere pilarer å stå på i møte med nedgangstider. I tillegg kommer at vi ikke kan belage oss på fossile brensler som olje og gass om vi skal føre en bærekraftig klimapolitikk.

På samme måte som det vil lønne seg å gjennomføre en grønn transformasjon nå, snarere enn å utsette det, vil det å innføre en grunninntekt være lettere nå. Dette ikke minst fordi vi i dag kan investere i en slik ordning gjennom oljefondet.

En grunninntekt vil ha en enorm, positiv effekt på en rekke områder. Det kan skape et mer rettferdig, bærekraftig og grønnere samfunn. Det kan gi økonomisk trygghet og en følelse av verdighet og dermed bane vei for et sunt samfunn.

Publisert:

Les også

  1. Derfor trenger verden borgerlønn

  2. Disse jobbene vil bli påvirket av kunstig intelligens 

  3. Bok: Bør alle få lønn − sjølv utan å jobba?

  4. Bokanmeldelse: «Borgerlønn? En interessant idé»

  5. Susanne Heart (MDG): Derfor trenger verden borgerlønn

Mest lest akkurat nå

  1. Leter etter John Olav med full styrke

  2. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.

  3. Bryne suser mot opprykk. EIK er hektet av.

  4. Fire nye smittebærere i Sandnes siden torsdag

  5. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  6. Bil kjørte av veien på Ganddal

  1. Borgerlønn
  2. Klimaendringer
  3. Omstilling