Klimamålene: Realisme aller ønsketenkning?

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

DEBATT: Kommunens miljøvernsjef Jane Nilssen Aalhus og klima- og miljøvernrådgiver Anne Zimmer Jacobsen argumenterer i sitt innlegg i Aftenbladet 4. november for 80 prosent-kuttplanen. Jeg noterer at verken de eller MDG-politiker Rune Askeland adresserer spørsmålene vi har stilt. I stedet produseres en ordflom om hvor gode intensjonene har vært og hvor dårlige lagspillere de er som ikke tror kuttplanen er gjennomarbeidet nok.

En konkretisering kan kanskje være nyttig: Aalhus Jacobsen skrev: «Stavanger kommune gjorde i forkant av arbeidet med den gjeldende klima- og miljøplanen, som ble vedtatt i 2018, en bred og grundig evaluering av kommunens forrige klima- og miljøplan (fra 2010). Evalueringen ble gjort i 2016 og viste at kommunen var et godt stykke unna klimamålet.»

Ja, det vet vi alle nå! Men spørsmålet som ikke besvares består: Hvor mye ble utslippene redusert i prosent? Sett i lys av at kommunen hevder at det ble foretatt en «bred og grundig evaluering» er det et tall vi etterlyser, ikke tusenvis av ord om alt annet.

Vår opprinnelige artikkel munnet ut i et enkelt spørsmål: «Hvor i all verden har kommunene hentet sine råd (om 80 prosent) fra?»

Dette spørsmålet besvares overhodet ikke. Kommunen oppfattes som ordknapp. Vi spør igjen. Stavanger hadde opprinnelig et «utredet faggrunnlag» på 50 prosent kutt, det samme som hele nasjonen Norge. Dette ble øket til 80 prosent. Hvem ga kommunen råd om at det var realistisk? En miljøorganisasjon, i så fall hvem? Et konsulentfirma, hvilket? Kommunens egen administrasjon, hvilken del? Politikere, hvem?

Sett i lys av at kommunen vil slite med å nå 30 prosent reduksjon, slik vi ser det, er det viktig å etablere hvordan man kan feile så mye og lære av det i det videre arbeidet.