Stavanger sin alder og byjubileet i 2025

DEBATT: Stavanger er etter min mening sørgelig akterutseilt når det gjelder arkeologiske undersøkelser som kan kaste lys over byens første tid.

«For meg er det vanskelig å forstå at en av landets største katedraler i middelalderen skulle bli reist på et sted der det ikke allerede tidligere var etablert et stabilt, velfungerende og eldre godt bebygget tettsted/lokalsamfunn med viktige fellesfunksjoner for et stort omkringliggende område», skriver Erling S. Kielland.
  • Erling S. Kielland
    Randaberg
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det foregår en interessant ordveksling og debatt om Stavanger sin alder, og tilknyttet planene om byens planlagte 900-årsjubileum i 2025.

Uenighet

Meningene er delte når det gjelder omfang av bebyggelse og mennesker innerst i vågsbunnen denne eldste tiden. Også blant faghistorikerne. For der er det uenighet. Professor Torgrim Titlestad er blant dem som tror Stavanger sin historie allerede startet en gang i vikingtiden, og peker på arkeologiske undersøkelser som styrker dette, mens forskerkollegaer ved UiS er mer opptatt av Stavanger sin utvikling og vekst gjennom hundreårene etter 1125 enn byens opprinnelse.

Byhistoriken Jan Gjerde mener feiringen av byens jubileum i 2025 bedre bør tilknyttes byggingen av Domkirken og et kirkejubileum. Den siste er marinearkeolog Endre Elvestad som tror Stavanger ble liggende i en handels- og kummunikasjonsmessig bakevje etter overgangen fra vikingtid til middelalder – bl.a. i sammenheng med at landveis varetransport over Jæren mot Stavanger ble overtatt større forbiseilende skip langs kysten. Heller ikke Elvestad er mest opptatt av byens alder.

Pålagte utgravninger

«Saga har glemt hva saga visste», sier et gammelt ordtak, det illustrerer godt kunnskap om Stavanger sin eldste historie før opprettelsen av bispedømmet og bygging av Domkirken. Men det vi nå vet, er at arkeologer har påvist at i alle fall mot slutten av vikingtiden – inn på 1000-tallet påviselig både fantes bebyggelse, mennesker og virksomhet. Likevel er Stavanger er etter min mening sørgelig akterutseilt når det gjelder arkeologiske undersøkelser som kan kaste lys over byens første tid. Jo, det har vært foretatt noen grundige og pålagte utgravninger i forkant og sammenheng med ulike utbygginger og prosjekter i middelalderområdet. Men sammenliknet med f.eks. andre middelalderbyer som Trondheim og Oslo – der en fortløpende kan lese om pågående undersøkelser og funn, går det årtier mellom tilsvarende aktivitet her. Dette er trist, for bare arkeologene kan tilføre ny kunnskap og kanskje gjøre funn som gjør at viten om byens første tid står på fastere grunn og bedre kan tidfestes. Og kanskje har vil et slikt «bevis» allerede – nemlig Domkirken.

Kan noen ta tak i saken?

For meg er det vanskelig å forstå at en av landets største katedraler i middelalderen skulle bli reist på et sted der det ikke allerede tidligere var etablert et stabilt, velfungerende og eldre godt bebygget tettsted/lokalsamfunn med viktige fellesfunksjoner for et stort omkringliggende område. Og der den nye, store kirken sannsynligvis også ble bygget på tuften av en eldre. Kanskje burde noen ta tak i denne saken og arrangere et dagsseminar om byens alder, og deltakere med ulike meninger. Spørsmålet er interessant.

Publisert: