Familiepolitikk og «valgfriheten»: Kunnskap settes til side når barns beste og likestilling ses som motsetninger

KRONIKK: Politikere som sier at de prioriterer familiepolitikk, må vise at de forstår hva som påvirker familiers liv.

Publisert: Publisert:

Hvem er mest hjemme med barna, mor eller far? Når det er mor, hvor sikkert er det da at valgfriheten er reell? Politisk retorikk på dette feltet er for lite basert på kunnskap og innsikt. Foto: Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Ingerid Bø
    Dr. philos., pensjonert forsker, UiS
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Jeg savner at politikere som snakker mye om valgfrihet for familien, først og fremst i KrF, Frp og deler av Høyre, viser nødvendig innsikt – og at de tar hensyn til kunnskapen vi har når de gjør sine politiske vedtak.

Et viktig politikkfelt gjelder omsorg for barn. Kontantstøttens forkjempere presiserer ofte at denne ordningen handler om barns beste, ikke om likestilling. Besnærende ordbruk. For der en del vil distansere seg fra likestilling, vil alle omfavne barns beste. Men fins det noen slik motsetning? Eller er likestilling og barns beste i vårt samfunn intimt forbundet med hverandre?

Ta situasjonen der mor er fortvilet og sint fordi far engasjerer seg for mye ute, og for lite hjemme. En sint og fortvilet mor er ikke til barns beste. Nyere forskning viser at likestilte parforhold gjør både menn og kvinner mer tilfreds, og vi vet at tilfredse foreldre oftest er bedre foreldre enn utilfredse foreldre. Politikernes talemåter tyder for ofte på at de ikke har tilstrekkelig innsikt i kunnskapen som fins, eller at de velger å se bort fra den.

Les også

Ingerid Bø: Likestilling er bra for familien

Valgene våre påvirkes av forhold som er ulike for kvinner og menn.

Retorikken om valgfrihet

At familiene skal velge selv, er en uttalelse som stadig gjentas. Valgfrihetsretorikken tar ikke høyde for at det kan være to meninger i et par om hva som er best, og retorikken diskuterer ikke hva en da gjør. Men sett at de to er enige om at det er mor som skal redusere sin jobb. Under hvilke betingelser gjør de sine valg?

Det er ikke rart at det blir mor som reduserer jobben, dersom for eksempel:

  • Hun og han i oppveksten har møtt tradisjonelle forventninger til kvinner og menn.
  • Han aldri har tilbudt å redusere arbeidstid.
  • Hun har mest trening i å ha omsorg og oversikt hjemme.
  • Han tjener mest.

Valgene våre påvirkes av forhold som er ulike for kvinner og menn. Hvis vi ikke setter oss inn i hva som påvirker oss, kan vi uforvarende komme til å støtte en annen samfunnsutvikling enn den vi ønsker. Ta eksemplet med lønn:

Fordi vårt kjønnsdelte arbeidsliv er slik at jobber menn typisk gjør, betales bedre enn jobber kvinner typisk gjør, kommer vi inn i en runddans av kjønnede virkninger. Tjener hun minst, blir det et argument for at hun tar permisjon og deltid for at familien skal miste minst mulig lønn. Fortsetter hun å ta mest permisjon og deltid, blir lønnsforskjellen mellom mor og far gradvis større. Hun får dessuten i mindre grad utviklet sin arbeidslivskompetanse og sin evne til å forsørge seg og sine.

Dette er ikke et argument mot at mødre velger deltid, men det er et argument mot at fedre sjelden gjør det. Det er heller ikke et argument mot at mor tar noe mer av foreldrepermisjonen enn far. Å bære frem og føde et barn er et stykke arbeid som krever restitusjon, og det er en prosess som oftest styrker omsorgslyst og -evne. Men vi vet at det også fins andre veier til den lysten og den evnen, og vi vet at det er bra for alle parter at far kommer nærmere livet hjemme, og bra om både omsorgens gleder og dens omkostninger kan deles. Dette er et argument for å dele permisjonen mer likt enn vi gjør i dag. Hva bør dette bety for utforming av politikk?

Les også

Ingerid Bø: Alle må med – ikke bare mor og far

Vi trenger en nyansert samtale om familiers situasjon og om ulike utfordringer – ikke bare konklusjoner i form av slagord.

Kunnskap taper

Politikk kan være en sterk kraft. At en del av foreldrepermisjonen fra 1993 ble reservert for far – fedrekvoten – har hatt stor betydning for menns bruk av foreldrepermisjon. Lengden på fars permisjon har fulgt den gradvise økningen i kvotens størrelse. Når regjeringen nå har redusert kvoten fra 14 til 10 uker med henvisning til at de ønsker å gi foreldrene valgfrihet, har fedrenes permisjonslengde fulgt med nedover. Det kan være flere grunner til det, men en grunn er at det er vanskeligere å komme til sin arbeidsgiver når en må forhandle om saken. At politikerne ikke tok hensyn til at alle parter i arbeidslivet advarte mot reduseringen, er nedslående. Valgfrihetsretorikken danket ut kunnskap og erfaring.

Jeg håper politikerne i den kommende valgkampen vil bidra til at vi oftere kommer bak slagordene, også det om at familier skal velge selv. Selvsagt skal de velge, men valg bør være basert på at situasjonen er godt belyst. Skal folk få best mulig grunnlag for å gjøre kloke valg for seg og sin familie, må både politikere og fagfolk bidra til at den offentlig samtalen både rommer tanker om hva som påvirker valg, og tanker om ringvirkninger av å velge det ene eller det andre. Vi trenger en nyansert samtale om familiers situasjon og om ulike utfordringer – ikke bare konklusjoner i form av slagord.

Nyansert og kunnskapsbasert tale fra politikere skaper respekt for politisk arbeid.

Bygg på kunnskap, få respekt!

En slik samtale krever at politikere skaffer seg kunnskaper. Dessuten trengs at de formidler denne kunnskapen i sin kontakt med velgerne, og at de bruker den når de utformer politikk. Bygger vi på den kunnskapen som fins, blir det blant annet nødvendig å slutte med å sette barns beste opp mot likestilling mellom kvinner og menn, og det blir nødvendig å slutte med å avvise samtaler om likestillingsutfordringer i Norge ved å vise til at det er verre i andre land. Nyansert og kunnskapsbasert tale fra politikere skaper respekt for politisk arbeid.

  • Ingerid Bø er dr. philos. og pensjonert forsker ved Universitetet i Stavanger. Hennes doktorgradsavhandling (2010) har tittelen «Den farlige ulikestillingen. Kjønnet ulikestilling i tre kontekster – noen kjennetegn og konsekvenser». Hennes forskning og fagforfatterskap belyser samarbeid mellom foreldre og fagfolk og forståelser av kjønn i hjem, arbeidsliv og utdanning.
Publisert:

Les også

  1. Iris (31) levde som en husmor fra 60-tallet – og det kostet

  2. Wenche Skorge: Den lange kampen for likestilling

  3. Ingerid Bø: Likestilling er bra for menn også

  4. Ingerid Bø: Opplæringen og likestillingen

Mest lest akkurat nå

  1. Koronasmittet rogalending tok fly fra Tromsø, via Gardermoen, til Sola

  2. Vikings styreleder har hatt møte med Berntsen: – Ikke tema å bytte trener nå

  3. Stavanger-kvinne innstilt som FpU-formann

  4. – Hva vil dere her? Henvisningen blir gransket, vekteren må inn i brakken og konferere

  5. Hjemme­sommeren på terrassen: Fire måter å innrede på

  6. Ein person koronasmitta på skip i Randaberg – 32 i karantene

  1. Barn og unge
  2. Kvinner
  3. Likestilling
  4. Familiepolitikk
  5. Arbeidsliv