En levedyktig sentrumsplan er viktig

DEBATT: En plan som skal leve i mange år, må kunne ta høyde, for både gode og dårlige tider. Det er feil å tro at vi skal leve i en evig boom, og det er like feil å planlegge for en varig stagnasjon.

Publisert: Publisert:

«For meg vil det være viktig å prøve og skape en variert bebyggelse, der det er mulig for folk med både normale inntekter og høye inntekter å bo sammen», skriver John Peter Hernes. Illustrasjonen viser Holmen. Foto: Illustrasjon: Stavanger kommune

Debattinnlegg

  • John Peter Hernes
    Gruppeleder, Stavanger Høyre
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Jeg leste med interesse innlegget om sentrumsplanen som leder Olav Hodneland og styremedlem Rolf Skjelstad i Stavanger Arkitektforening hadde i torsdagens avis (28. september).

Store beslutninger skal være krevende, og det er viktig med engasjement og ulike innfallsvinkler til hvordan sentrum skal utvikles videre. Hodneland og Skjelstad gir klart inntrykk av å være godt fornøyd med at mulighetene for å bygge i Stavanger sentrum, har blitt kraftig redusert.

En plan skal ikke bare skal svare på en prognose.

Lite logisk og ønskelig

En av begrunnelsene for dette er at de legger linjalen på dagens lave tall for befolkningsvekst, og så sier de at «hvis denne trenden fortsetter», så vil den nye, reduserte planen passe godt. Sett med mine øyne, er det en både lite logisk og lite ønskelig, planforutsetning. En plan som skal leve i mange år, må kunne ta høyde, for både gode og dårlige tider. Det er feil å tro at vi skal leve i en evig boom, og det er like feil å planlegge for en varig stagnasjon.

Enda viktigere er det at en plan ikke bare skal svare på en prognose. En plan skal forme mulighetene for hva vi ønsker å få til i fremtiden, og da må vi spørre oss om vi ønsker en utvikling der flere kan bo og arbeide tettere på det tradisjonsrike sentrumet vårt? Eller ønsker vi at veksten i regionen skal skje i form av nye drabantbyer og arbeidsplasser med store reiseavstander og stort behov for investeringer i nye veier, skoler, barnehager og så videre. Mitt ønske er å legge til rette for at flere av oss kan bo og arbeide i og nær et levende bysentrum.

Les også

Hva vil vi at Stavanger skal være?

Måtte bli mye dyrere

Hodneland og Skjelstad mener at de nye planene for en utbygging på Holmen gir bedre byrom. Jeg hører andre svært erfarne arkitekter som argumenterer godt for det stikk motsatte. Det ene er at de sistnevnte mener at de opprinnelige planene for utbygging på Holmen i mye større grad knytter den nye bebyggelsen til den eksisterende bystrukturen, istedenfor å sveve som et fremmedelement på utsiden av byen. Nesten enda viktigere er det at det å planlegge for langt færre boliger/kontorer på Holmen automatisk vil føre til at boligene/kontorene der vil måtte bli mye, mye dyrere. I neste omgang betyr det at prosjektet vil bli umulig å realisere, eller at det i beste fall kun blir mulig for dem med aller best økonomi å bo der. For meg vil det være viktig å prøve og skape en variert bebyggelse, der det er mulig for folk med både normale inntekter og høye inntekter å bo sammen.

Bruksbygg som boliger og kontorer kan gjøres til interessante og arkitektonisk spennende bygg, som gir oss glede i hverdagen.

Et av momentene som Høyre har spilt inn i de siste høringene, er at det skal legges inn reguleringsmessige føringer for at ny bebyggelse helt i sjøfronten også må inneholde en betydelig andel boliger. Det kan være feil å la byens orkesterrad i for stor grad reserveres til bygg som kun brukes i en tredjedel av døgnets timer. Kun boliger blir også feil, og det er som kjent vanskeligere og mer krevende å bygge og drive bygg for arbeidsplasser enn å bare bygge boliger. Som sentrum for regionen er det viktig at vi har plass til langt flere arbeidsplasser enn i dag.

Fokus over på kvalitet

Personlig er noe av det som jeg synes er viktigst i den videre debatten om sentrumsplanen, og enda viktigere i gjennomføringen av den, at vi flytter vårt ensidige fokus fra høyder og volumer og over på hvordan vi får kvalitet på bygg og uterom. Hvordan sikres detaljene som gjør at områder «lever» og blir attraktive. Bruksbygg som boliger og kontorer kan gjøres til interessante og arkitektonisk spennende bygg, som gir oss glede i hverdagen.

Å få frem slik bygg krever at kommunens planmyndigheter ikke bare har arkitektonisk kompetanse, men også må tilføres økonomisk kompetanse til å gå i dialog med utbyggerne om de kommersielle forutsetningene, for prosjektene. Det må til for å gjøre det mulig å realisere spennende prosjekter med høy kvalitet. Om vi liker et bygg etter at det har stått der i fem til ti år, handler sjelden om et bygg er en eller to etasjer høyere eller lavere, men om utformingen av bygget med fasader og materialvalg er spennende og står seg over tid.

Sikre økonomisk fundament

Da må vi kreve denne kvaliteten av utbyggere som vil realisere prosjekter, men vi må også gjøre det mulig å sikre det økonomiske fundament som trengs til å realisere prosjektene. For å få til begge deler må planmyndighetene ha den kompetansen som kreves for å avsløre utbyggere som bare vil ha mer volum for å tjene mer penger. Men også nok kompetanse til å vite når summen av kravene utbyggeren møter gjør at prosjektet blir umulig å realisere, eller kun kan realiseres ved å kutte så mye i kvaliteten at ingen blir stolt av prosjektet i ettertid.

Publisert:

Les også

  1. Åpner døra for høyhus på 26 etasjer

  2. Arkitektforeningen: Den reviderte sentrumsplanen mer fremtidsrettet

  1. Byutvikling
  2. Stavanger sentrum
  3. Befolkningsvekst
  4. Stavanger
  5. Debatt