Hvordan få mot til å få flere barn?

KRONIKK: Trygg økonomi betyr mye for fødselsraten, men det gjør også god arbeidsdeling mellom foreldre.

Publisert: Publisert:

Igjen rettes søkelyset mot for lav fødselsrate i Norge, men for mange peker bare på én forklaring. Det er flere i sammenheng. Foto: Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Ingerid Bø
    Dr. philos., pensjonert forsker, UiS
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Fødselsraten i Norge er for tiden 1,7 barn per kvinne. Dette er for lite til å opprettholde vår befolkning. Kvinner må i snitt føde 2,1 barn for at innbyggertallet ikke skal falle. Når befolkningen i landet likevel ikke har minket, men tvert om har økt de senere årene, skyldes det aldring og innvandring. Uansett er det interessant å forstå mest mulig om hvilke forhold som påvirker fødselsraten. Hva skal til for at norske par skal gå inn for å få flere barn?

Var problemet i første omgang at far ikke kom hjem like raskt som mor gikk ut?

Flere svar

Forskning har gitt noen svar. Det har vist seg at jo mer foreldrepermisjon far tar, jo større er sjansen for barn nummer to. Og det har vist seg at god arbeidsdeling hjemme øker sjansen for barn nummer to eller tre.

Følger vi forskningen over tid, oppdager vi mer: Da kvinner – i store skarer – gikk ut i jobb, fikk de færre barn. Da var det lett å tenke – og å si – at mor i jobb «har skylda». Etter hvert har det vist seg at når far hjelper hjemme, øker fruktbarheten igjen.

På samme måte: Da mange kvinner gikk ut i jobb, ble det registrert økning i skilsmisser, og det ble hevdet at det første var årsak til det siste. Men så kom en ny tendens til syne: Når far hjelper hjemme, blir parforholdene mer stabile. Var problemet i første omgang at far ikke kom hjem like raskt som mor gikk ut?

Les også

En «flying start» når far er hjemme

Les også

Se mannfolk spekulere om fødselstall

Arbeidslivet

Men forskning minner om at det er ikke nok å undersøke situasjonen hjemme. Vi må også undersøke hva forhold i arbeidslivet og i samfunnet ellers kan bety. Hva er det som betyr noe for om kvinner og menn planlegger å få barn de nærmeste tre årene? Et svensk-norsk-italiensk samarbeidsprosjekt – «Gender equality and fertility: Which equality matters?» (Neyer, Gerda, Lappegård, Trude, Vignolo, Daniele), publisert i European Journal of Population 29:245–272 – har snakket med både kvinner og menn om dette. Tre forhold ble undersøkt:

  1. Mulighet for å forme og opprettholde en husholdning og en familie – definert som å ha full jobb.
  2. Muligheter for å velge og for å handle – definert som trygg økonomi.
  3. Rettferdig deling av arbeidet hjemme.
Hvorfor må mødre fremdeles velge mellom å ha fulltidsjobb eller barn, mens fedre ikke må det?

Full jobb (pkt. 1) var essensielt for både barnløse kvinners og barnløse menns intensjon om å få barn de nærmeste tre årene. For folk som allerede var foreldre, forsvant sammenhengen mellom fulltidsjobb og intensjon om å få barn for kvinner, men den ble opprettholdt for menn. Forfatterne mener at slike forskjeller viser at kvinner og menn ikke har like muligheter: Hvorfor må mødre fremdeles velge mellom å ha fulltidsjobb eller barn, mens fedre ikke må det? Her kan vi ikke bare svare at menn og kvinner har ulike preferanser. Vi må flytte oppmerksomheten fra individ til samfunn. Trekk ved arbeidslivet og samfunnet ellers påvirker folks planer om flere barn. Eksempel: Midlertidig jobb – det vil si utrygghet – gir færre fødsler.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå i Norge bekrefter betydningen av trygg jobb og økonomi.

Muligheter for valg og handling (pkt. 2) er ikke avhengig av om en er rik eller fattig objektivt sett, men av om en selv oppfatter sin økonomiske situasjon som god nok. Vi trenger dessuten informasjon om årsakene til økonomiske vansker. Har det med ens egen jobb å gjøre, med partnerens jobb eller med oppfatningen av samlet økonomisk situasjon i familien? Du har dessuten mer mot på å planlegge flere barn dersom de økonomiske vanskene er der på grunn av egne beslutninger, som eksempelvis at du har kjøpt hus, enn når vanskene kommer av omstendigheter du selv ikke kan kontrollere, som eksempelvis arbeidsløshet. Når foreldre øst i Europa er mer tilbakeholdende med å planlegge barn enn foreldre i vest, ser det ut til å ha sammenheng med høyere og mer langvarig arbeidsløshet i øst. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå i Norge bekrefter betydningen av trygg jobb og økonomi.

Men vi må ikke glemme likestillingen (pkt. 3). Uansett hvordan en deler arbeidet, er det vesentlig at begge opplever at den delingen de har er rimelig og rettferdig. Kvinner og menn reagerer dels ulikt. Som eksempel: Mødre som opplevde at fedrene ga god støtte i husarbeidet, var mer disponert for å ville ha et barn til i løpet av de neste tre år enn mødre som ikke opplevde slik støtte. For fedre var det ikke den faktiske delingen av husarbeid som var viktig. Det var tilfredsheten med delingen som påvirket intensjonen om å få et barn til. Jo mer fornøyde fedre var med familiens praksis, jo mer var de åpne for et barn til.

Målet er ikke press til å føde barn, men at de som ønsker seg (flere) barn, skal våge å gå i gang i tillit til at det er tilstrekkelig støtte å få både hjemme, på jobb og i storsamfunnet.

Sammenhengene

Mye forskning om gjensidig påvirkning mellom arbeidsliv og familieliv støtter tanken om at vi ikke kan forklare folks handlinger ved ensidig å vise til hva enkeltpersoner foretrekker. Ikke bare landets politikk og kulturelle preg, men også arbeidsplassene, påvirker situasjonen. Mangelfullt likestillingsarbeid på jobb påvirker at kvinner går fra privat til offentlig virksomhet og fra fulltid til deltid. Når arbeidsplasser gir tydelig støtte til familien, og de ansatte opplever at familiebehov blir forstått og tatt hensyn til, så bidrar det til både trivsel og produktivitet på jobb, og til at folk får tillit til at jobb og flere barn lar seg kombinere.

Målet er ikke press til å føde barn, men at de som ønsker seg (flere) barn, skal våge å gå i gang i tillit til at det er tilstrekkelig støtte å få både hjemme, på jobb og i storsamfunnet.

Publisert:

Les også

  1. Familiepolitikk og «valgfriheten»: Kunnskap settes til side når barns beste og likestilling ses som motsetninger

  2. Alle må med – ikke bare mor og far

  3. Opplæringen og likestillingen

Mest lest akkurat nå

  1. 169 nye koronasmittede siste døgn

  2. – Bjerkreim burde sendt nabovarsel

  3. Lurer på om jul i Stavanger sentrum er avlyst

  4. Om knappe to uker blir bussturen billigere for flere – og flere kan reise på samme billett

  5. De tar mot til seg og ber om hjelp mot familievold. Så får de nei eller må vente i månedsvis

  6. SUS prøver å finne ut hvorfor så mange blir innlagt på ny

  1. Arbeidsliv
  2. Familie
  3. Foreldrepermisjon
  4. Politikk
  5. Likestilling