NRK-serien «Skam» inspirerer til religions- og livssynsdialog

KRONIKK: «Folk må ikke slutte å stille de dumme spørsmålene. Hvis de slutter å stille de dumme spørsmålene, så begynner de å finne på svar selv – og det er farlig det».

Publisert: Publisert:

Sana (Iman Meskini) og Isak (Tarjei Sandvik Moe) i den lange, interessante og opplysende dialogen om religion i 7. episode av sesong 4 av «Skam». Foto: Skjermdump fra NRK

Debattinnlegg

Signe Aarvik
Doktorgradsstipendiat, VID Vitenskapelige Høgskole Stavanger

Temaet i samtalen er islam og rasisme, og den siterte dialogen i innledningen foregår mellom muslimske Sana og Isak i en scene i 7. episode som utgjør et viktig vendepunkt i den siste sesongen av «Skam». Isak forklarer Sana hvordan de mange medieoppslagene om problematiske sider ved islam har gjort folk redde for å stille spørsmål om Allah og andre deler av religionen når man selv kommer i tale med en muslim. Den vegringen han setter ord på, tror jeg finnes.

Innblikket vi får i hennes livsverden rokker ved forestillinger om en ung praktiserende muslim som noe annet enn en vanlig ungdom.

Mer realistisk

Som forsker på religiøsitet blant unge muslimer, og tidligere religionslærer i videregående skole, har den siste sesongen av «Skam» vært spesielt interessant å følge. Og selv om langt fra alle unge norske muslimer vil kunne kjenne seg igjen i Sanas være- og tenkemåte, er hun etter min erfaring en mer realistisk representasjon enn de vi har sett i media og populærkultur til nå. Innblikket vi får i hennes livsverden rokker ved forestillinger om en ung praktiserende muslim som noe annet enn en vanlig ungdom. Erfaringene Sana står i med forelskelse og kjærlighetssorg, konflikter i vennskap, avvisning og søken etter tilhørighet er lett å kjenne seg igjen i.

Samtidig får vi innblikk i det som er mer ukjent for mange: bønnen og fasten, troen og undringen, de eksistensielle og verdirelaterte spørsmålene, konfliktene- og forhandlingen mellom religionens forskrifter og egne erfaringer og tanker.

Religion for virkelige mennesker

En av mine store frustrasjoner som religionslærer var at lærebøkene i stor grad tegner et bilde av religion som dogmatiske tros- og praksissystemer, og i liten grad egner seg til å skape forståelse av hva slags betydning religion har for enkeltmennesker i dag. Riktignok fungerte moskébesøk og samtaler med unge frivillige der til dette formålet, men jeg tror det å komme så tett på å engasjere seg i følelseslivet og troslivet til Sana kan ha enda større betydning for evnen til innlevelse og forståelse.

Når Sana ser ut til å velge bort et potensielt forhold med ham hun er forelsket i på grunn av hva islam sier om saken, ser jeg for meg sjokkerte, individualiserte ungdomshjerner vri seg i vantro og frustrasjon. Likevel er mitt inntrykk at Sana-karakteren har opparbeidet seg såpass mye respekt og empati i løpet av sesongens episoder at en om ikke annet sitter igjen med et ønske om å forstå.

Jeg er takknemlig for at «Skam» supplerer skolemateriell og mediefremstillinger med å vise fram en dynamisk og personlig levd islam, mer lik den jeg møter hos mine informanter.

Det viktigste denne sesongens «Skam» har bidratt til er å vise at det går an å ha samtaler om eksistensielle og verdirelaterte spørsmål på tvers av livssyn, og at vi trenger slike samtaler.

Interessant dialog om religion og verdier kan godt føres med både humor og vennskapelighet, som den mellom Sana og den ikke-troende Yosef i 4. episode i den siste sesongen av «Skam». Foto: Skjermdump fra NRK

Vi trenger slike samtaler

Følgene av den ellers så system-orienterte og lite personlige kunnskapen som formidles om islam og andre religioner, tror jeg er at ikke-religiøse ikke kommer nærmere noen ektefølt respekt for muslimer eller andre troende. Dagens ungdom flagger respekt og toleranse høyt, men jeg erfarte de gangene jeg gravde litt dypere at de ofte kunne ha en ganske overfladisk respekt for religiøse mennesker når det kom til stykket. Dersom det ble gitt rom for kritikk i trygge rom, viste det seg at mange så på religion som både tåpelig, irrelevant og bakstreversk. Det var alltid flere muslimer i klassen, men jeg hadde ikke noe inntrykk av at den enkeltes tro, erfaringer og synspunkter var av interesse. Etter å ha sett dialogen mellom Isak og Sana, har jeg tenkt at det heller kan ha dreid seg om den vegringen for å snakke om dette som Isak beskriver.

Det viktigste denne sesongens «Skam» har bidratt til er å vise at det går an å ha samtaler om eksistensielle og verdirelaterte spørsmål på tvers av livssyn, og at vi trenger slike samtaler. Seriens karakterer og samtaler forbilledlige, og viser hvor viktige slike samtaler er – for den enkelte, og indirekte for hele samfunnet. Samtalene mellom den ikke-troende Yosef og Sana om Guds eksistens og verdien av religion viser hvor ærlig, nysgjerrig og respektfull – og morsom – en slik dialog kan være.

Ut fra en spent situasjon oppstår en svært sterk scene der muslimske Sana og homofile Isak også utfordres av hverandre. Foto: Skjermdump fra NRK

Uten virkelige forsøk på forståelse og innlevelse, er respekten lite verdt.

Respekt i praksis

I den nevnte samtalen mellom Isak og Sana forstår Isak en hel del mer av hvor vanskelig det kan være å være ung muslim i Norge, mens hun blir utfordret på at hvis hun er lei av fordommer, må hun faktisk ta seg bryet med å svare på «dumme» spørsmål. Vegringen mot å snakke om grunnleggende forskjeller i livssyn på et personlig plan, og kanskje spesielt for å snakke med muslimer om deres forhold til islam, finnes.

Kanskje er vi redd for at fanen med «respekt for alt og alle» som flagges så lett, vil bli vanskeligere å holde hevet hvis vi plutselig ikke liker det vi hører? Den sjansen må tas, for en skjør og overfladisk respekt er lite verdt i lengden. Uten virkelige forsøk på forståelse og innlevelse, er respekten lite verdt. Og er man heldig, finner man hos den andre både noe å respektere og noe å utfordre. Slik utvikler enkeltindivider og samfunn seg, og virkelig samhold på tvers av tilsynelatende ulike grupper i samfunnet vårt, eller det Yosef så fint beskriver som «den store revyfesten», kan skapes.

Les også

«Skam»-øyeblikkene vi husker best

Les også

Iman Meskini: – Du blir stoppet på gaten og små barn kommer for å gi deg en klem

Les også

Teater: Klokt om ung ensomhet

Les også

Ungdomsserien «Skam» er uten alder

Publisert: