Skjønn omstilling

KRONIKK: Gi folk fritak for alle skatter, avgifter og nettleie tilsvarende den mengden energi man leverer til nettet fra egen strømproduksjon!

Det er fornuftig å legge bedre til rette for at flere skal velge å produsere sin egen energi, og til og med levere til strømnettet, argumenterer Eirik Soland Thu.
  • Eirik Soland Thu
    Eirik Soland Thu
    Rådgivende ingeniør, master i energi og miljø fra NTNU
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Omstilling kan være både vanskelig og krevende. For mange kan det nok også virke både urettferdig og unødvendig, når alt man ser er størrelsen på strømregningen og hvor mye det koster å fylle tanken.

Men omstilling kan også være utrolig spennende og by på mange nye muligheter! Det som kan virke utfordrende i dag, vil bli omtalt som en revolusjon når historiebøkene ser tilbake. Og i likhet med de fleste revolusjoner, handler det om å få med folket.

Så for et lite øyeblikk, la oss glemme det store bildet, fokusere på revolusjonens virkelige drivkraft, og gi «power to the people», som den fornybare revolusjonen den er.

Det er stort potensial for
å øke den totale produksjonen
av fornybar energi – uten
inngrep i uberørt natur.

Stort hjemmepotensial

Heldigvis er løsningen overraskende enkel: Gi folk en reell mulighet til å påvirke sin egen situasjon ved å gi fritak for alle skatter, avgifter og nettleie tilsvarende den mengden energi man leverer til nettet.

Det høres kanskje enkelt ut, men listen over positive ringvirkninger er lang.

For eksempel vil å investere i solceller da bli et fornuftig alternativ for folk flest. Kombinert med et uforløst potensial på 30–50 TWh for solceller på eksisterende bygg i Norge, sier det seg nærmest selv at det vil være fornuftig å legge bedre til rette for at flere skal velge å produsere sin egen energi.

Til sammenlikning produserer Norge om lag 155 TWh elektrisk energi i løpet av et normalår, og det ble produsert 12 TWh fra vindkraft i 2021.

Det er med andre ord et stort potensial for å øke den totale produksjonen av fornybar energi, – uten behov for et eneste inngrep i uberørt natur.

Det vil dessuten frigjøre kapasitet fra den verdifulle vannkraften og de sprengte overføringslinjene, ved at en større andel av produksjonen skjer lokalt, uten en lyd, med særdeles lite behov for vedlikehold.

Støtteordninger er vel og bra, men det utgjør ikke så mye i den store sammenhengen. Dagens plusskunde-avtaler er dessuten særdeles ubalanserte i favør netteier. Nettselskapene vil naturligvis argumentere for at så lenge man bruker nettet, så må man betale nettleie. Men er det virkelig nettselskapene som er best skikket til å diktere hvordan fremtidens energisystem skal fungere?

Det burde i alle fall ikke være tvil om at å levere overskudd av fornybar energi inn på nettet er utelukkende positivt for samfunnet som helhet, og at det vil gi store positive samfunnsøkonomiske ringvirkninger.

På mange måter er det et paradoks at det er nettselskapene, selve essensen i fremtidens energisystem, som kanskje er det største hinderet på veien mot en bærekraftig fremtid.

Enkelt og forståelig

En ordning som foreslått vil være både forutsigbar og ha lav terskel. Lav terskel fordi den er forståelig og fungerer likt uavhengig av størrelsen på anlegget. Forutsigbart fordi man vet at produksjonen man i løpet av et år får fra sitt anlegg, er fritatt fra alle avgifter og nettleie, uavhengig av om man bruker den selv direkte eller leverer det til fellesskapet i første omgang og henter den tilbake ved behov. Det viktigste er at energien flyter fritt for å sikre optimal utnyttelse av ressursene.

Realistisk sett vil nok de fleste velge å dekke deler av sitt energibehov – og dermed betale nettleie som normalt – for det som overstiger egen produksjon. Det er på mange måter også noe rettferdig med det å betale nettleie kun på det man bruker utover det man produserer, for det er dette som i hovedsak gjør at det generelle energibehovet og behovet for investeringer i strømnettet øker.

Elbiler som mellomlagring

Veldig snart kommer alle nye elbiler til å kunne levere strøm tilbake til nettet. Hver enkelt bil vil slik kunne fungere som en sikkerhetsventil som kan avlaste nettet ved behov, og dermed redusere behovet for investeringer i nettet. En ordning som foreslått skiller ikke på om strømmen kommer fra et bilbatteri eller et solcellepanel, og den ønsker slik begge deler velkommen som en del av fremtidens energiforsyning.

Igjen er den samfunnsøkonomiske gevinsten stor. Så stor at momsordningen bør videreføres for biler som kan fungere som en integrert del av fremtidens energiforsyning, når disse bilene kommer. Momsfritaket vil i så fall være en direkte investering i fremtidens energisystem.

Les også

Klaus Mohn: «Orda og oljerikdommen»

Det beste av to verdener

Det viktigste for folk flest vil nok være å få større innflytelse over egen situasjon. Dette igjen vil skape økt interesse og bevissthet rundt eget forbruk og slik gi et sterkt insentiv for at forbruket fritatt for avgifter og nettleie, skal rekke lengst mulig.

I praksis får man det beste av to verdener, ettersom det blir mulig å være «selvforsynt», uten å være isolert.

Å legge til rette for at flere skal ønske å produsere sin egen energi er den langsiktige løsningen vi trenger. Da har det mindre å si for folk flest om strømprisen er høy eller om det er dyrt å fylle tanken. 

Strømstøtten bidrar kanskje til å opprettholde populariteten til politikerne på kort sikt, og selv om noen er helt avhengig av støtten for å få endene til å møtes, er det ingen varig løsning. Som mellomløsning hadde det vært interessant om støtten istedenfor å bli utbetalt, ble gitt som Enova-kreditt, som kun kan brukes på energitiltak. Alt fra energirådgivning, til solceller, varmepumpe, etterisolering, smart styring med mer.

For det lønner seg alltid å tenke langsiktig, med mindre du er politiker.

Kanskje er det nettopp de teknologiske løsningene som kreves i et samfunn basert på 100 prosent fornybar energi Norge vil leve av i fremtiden?

Publisert: