Oljehistorien bygger framtiden

KRONIKK: 14. juni er det 50 år siden Stortinget vedtok opprettelsen av Oljedirektoratet og Statoil. Hvordan se historien, dagens uro i energimarkedene og veien framover i sammenheng?

I en pause på Stortinget, 14. juni 1972 (fra venstre): Saksordfører for «oljesaken», Rolf Hellem (Ap), stortingsrepresentant Ingvar Helle (V) og Egil Endresen (H), Stavanger-ordfører Arne Rettedal, direktør ved Rogaland distriktshøgskole Kjølv Egeland, finansrådmann i Stavanger Konrad B. Knudsen og stortingsrepresentant Lauritz B. Sirevaag (H).

Debattinnlegg

  • Ingrid Sølvberg
    Ingrid Sølvberg
    Oljedirektør, Oljedirektoratet
Publisert: Publisert:

Flere spør om petroleumsnæringen har livets rett i framtiden. Er petroleum nødvendig for å dekke verdens energibehov de neste 50 til 100 årene? Jeg er sikker på at svaret er ja – i kombinasjon med andre, framvoksende energinæringer.

Da de fleste ved årsskiftet så fram til en snarlig normalisering etter to år med pandemi, invaderte Russland Ukraina, og det ble krig i Europa. De raske endringene viser igjen hvor viktig det er å ha robuste og langsiktige strategier. Oljeprisen har på kort tid gått fra dype daler til høye topper. I fjor sommer ble det sagt at norsk gass i Europa var under press. Nå kan vi ikke levere nok.

Norsk oljehistorie er fascinerende. Heldigvis har den fått sin egen tv-serie med «Lykkeland». Personlig synes jeg «Lykkeland» burde være pensum i alle norske ungdomsskoler. For vi må ikke bli historieløse – det er mye lærdom vi bør ta med oss inn i framtiden.

Aftenbladets artikler på halvannen side 15. juni 1972 om stortingsvedtaket om opprettingen av Oljedirektoratet og Statoil dagen før. På bildene, øverst den unge Gunnar Berge fra Rogaland Ap og senere OD-direktør, nederst Ingvar Helle fra Rogaland Venstre. Finn Lied, artikkelen til høyre, var industriminister i Trygve Brattelis rene Ap-regjering. Arne Kielland, artikkelen nederst, var Ap-representant fra Nord-Trøndelag som argumenterte for plassering i Stavanger framfor Trondheim.

Enormt mye kunnskap

Etter at funnet av Ekofisk ble erklært kommersielt i 1970, ble det klart at olje kom til å bli en viktig næring for Norge. Den 14. juni 1972 vedtok Stortinget enstemmig opprettelsen av en olje-/bergverksavdeling i Industridepartementet, et statlig oljedirektorat og et statlig oljeselskap.

I begynnelsen var Oljedirektoratets (OD) oppgaver todelt – å ivareta sikkerhet og arbeidsmiljø, og å ivareta god ressursforvaltning. I 2004 ble sikkerhet og arbeidsmiljø skilt ut som et eget tilsynsorgan, Petroleumstilsynet (Ptil). OD beholdt ansvaret for en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning.

OD har bidratt til å gjøre norsk petroleumsnæring så god som mulig – kanskje den beste i verden – til det beste for fellesskapet. Vi har lagt til rette for god sameksistens mellom petroleum og fiskeri, bidratt til at klimagassutslippene per produsert enhet er blant de laveste i verden og utfordret næringen på en måte som har bidratt til at vi har et verdensledende teknologimiljø.

Vi har også gjort et imponerende arbeid med å samle inn, forvalte og gjøre tilgjengelig data om norsk sokkel. Det begynte med fysiske prøver, papirlogger og ruller med tape. I dag lagrer vi rundt 13 petabyte med data – 13 millioner milliarder byte! Og vi har en Geobank hvor det ligger rundt 160 kilometer med kjernemateriale fra brønner som er boret på norsk sokkel. Denne dataforvaltningen har gjort Norge internasjonalt anerkjent. Og den har fremmet norsk sokkels konkurransekraft ved å bidra til åpenhet, tillit og samhandling mellom ulike interessenter.

Nå har vi begynt å kartlegge
hvor store mineralressurser
vi råder over innenfor norske
territorialgrenser.
Oljedirektoratet har verdens mest omfattende samling av kjerneprøver fra boring etter olje og gass. Oljeselskaper og andre selskaper, forskere og andre fra hele verden har nytte av dette arkivet.

Det er all mulig grunn til å se tilbake på de 50 årene som har gått, hvor de har tatt oss, og reflektere over hvordan erfaringene kan gjøre oss best mulig rustet for det som ligger foran oss. Vi har lært av andre, og utviklet vårt eget. Etter hvert har vi delt vår egen kunnskap og erfaring med andre – også med andre ressursrike lands myndigheter for å bidra til reduksjon av fattigdom gjennom en forsvarlig forvaltning. Steg for steg har vi bidratt til å utvikle norsk sokkel – sakte har vi bevegd oss nordover. Vi har vist at vi kan forvalte havområdene på en forsvarlig måte, og bidratt til å bygge en unik infrastruktur som i dag er fundamentet for konkurransedyktige leveranser av norsk olje og gass.

Og vi har bidratt til at norsk kontinentalsokkel er blitt betydelig utvidet. Norge var et av de første landene i verden som gjennom FN fikk fastsatt sokkelens nye yttergrenser i 2009. Nå har vi begynt å kartlegge dette nye området for å anslå hvor store mineralressurser vi råder over innenfor norske territorialgrenser.

Les også

Jan Zahl: «Kjære Equinor: Gratiskonsert på Torget var kanskje ikkje så lurt nå?»

Veien videre

Hvis vi retter blikket mot de neste 50 år, så legger jeg til grunn at vi skal fortsette å lete etter og produsere lønnsom olje og gass. Omtrent halvparten av det vi anslår fins av olje- og gassressurser på norsk sokkel er produsert til nå. Nå gjenstår det å se hvor mye som kan bli produsert av det som er igjen – og selvsagt også hvor mye Norge vil produsere.

Samtidig ser vi en økende interesse for å bygge nye verdikjeder og bruke norsk sokkel som permanent lager for karbondioksid (CO₂). Vi ser stor vilje til å utvikle en næring for kraftproduksjon fra havvind. Og vi er i ferd med å opparbeide oss førstehånds kunnskap om potensialet for å utvinne mineraler fra havbunnen, som kan bli en ny havnæring. Alle disse næringene skal dessuten leve side om side med fiskeriene utenfor kysten vår.

Petroleumsnæringen produserer energi verden trenger, samtidig som den bidrar til å ruste oss for framtiden ved å overføre erfaring og kompetanse til nye næringer. OD skal fortsette med å bidra til at norsk petroleumsnæring blir så god som mulig, og skaper størst mulig verdier for fellesskapet. Samtidig skal vi gjøre vårt for å dele og utnytte data, erfaringer og kunnskap på en måte som gjør at nye næringer kan vokse fram på skuldrene av, og eksistere side ved side med, petroleumsnæringen.

Det første styret for Oljedirektoratet samlet til sitt første møte i Stavanger, på fylkesmannens kontor, blant annet for å diskutere ansettelse av toppsjef (Fredrik Hagemann ble den første). Fra venstre disponent Aksel Olsen, høyesterettsadvokat Charles Philipson, teknisk direktør Andreas Lønning fra Kværner, fylkesmann og styrets formann Gunnar Hellesen og stortingsrepresentant Gunnar Berge (Ap), som var utnevnt av regjeringen. Gunnar Berge ble senere OD-direktør fra 1997 til 2007.

Flerfoldig fellesskap

Det har vært litt av en reise siden 14. juni 1972 – både på norsk sokkel, for norsk industri og arbeidsliv, og ikke minst for Norge som velferdsstat. Den norske forvaltningsmodellen har bidratt til et høyt sikkerhetsnivå og en enorm verdiskaping som har kommet hele det norske fellesskapet til gode. Når vi går framover, må vi forvalte de samlede naturressursene på en måte som ivaretar et fortsatt høyt sikkerhetsnivå, god sameksistens mellom alle havnæringer og høyest mulig samlet verdiskaping.

Det er ingen selvfølge at vi er der vi er i dag. En stegvis utvikling, basert på deling av kunnskap og erfaring har brakt oss hit. Det motiverer og er noe vi skal ta med oss i fortsettelsen.

Les også

  1. Olje­toppene feiret 50 år med Olje­direk­toratet

  2. Lykkeland fikk krit­ikk for behandlingen av kristne. Det er virkelig ufor­tjent

Publisert:
  1. Oljedirektoratet
  2. Historie
  3. Petroleumstilsynet
  4. Equinor
  5. Olje og gass

Mest lest akkurat nå

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»

  5. Dansk avis: Tidligere etter­retnings­sjef skal ha lekket stats­hem­melig­heter til sin mor

  6. 31 trafikk­drepte på samme tid i fjor – 60 nå: Kaller inn til krise­møte