Hva med å gi fem milliarder kroner til Ukraina?

DEBATT: Regjeringen har satt av 2,1 milliarder til Ukraina og nabolandene. Beløp i milliardklassen kan se overbevisende ut før vi setter beløpet inn i en sammenheng.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Fra utlandet får støtten kritikk: «Norge bør dele de økte olje- og gassinntektene som følge av krigen i Ukraina», uttalte Polens statsminister Mateusz Morawiecki nylig. Ukrainas ambassadør Vjatsjeslav Jatsiuk gjentok en lignende oppfordring 3. juni i Aftenposten.

Med petroleumsinntektene som utgangspunkt: Bistanden til Ukraina svarer til 0,13 % av Oljefondets avkastning i fjor og 0,12 % av forventete petroleumsinntekter i år. I kroner og øre utgjør beløpet 400 kroner per nordmann.

Oljefondet i sin helhet er 6000 ganger større enn bistandspengene til Ukraina. Pengeverdien til militærstøtten er i størrelsesorden ca. 1/4 av bistandspengene til Ukraina. Selv om Oljefondet er gigantisk, er tilbakeholdenhet i oljepengebruken forståelig. Staten holder seg til handlingsregelen for ikke å tappe fondet, og for å ikke legge for stort press på norsk økonomi. Hvis bevilgningen til Ukraina hadde blitt økt til ½ % av oljeinntektene, ville det utløst 5 milliarder ekstra. Beløp i denne størrelsesorden rokker ikke ved Oljefondet, og siden pengene brukes i et annet land, legger pengene ikke press på norsk økonomi.

Dette er en unntakssituasjon

Når det argumenteres mot ekstrabevilgninger, vises det gjerne til begrensninger knyttet til framforhandlede budsjettavtaler om bistand i Stortinget. Bistandsbudsjettet bygger på etablerte prosjekter og ordninger som ligger innenfor visse rammer. Men krigen i Ukraina er ekstraordinær, og det av flere grunner. Det uventede angrepet på Ukraina fant sted relativt nylig, angrepet utfordrer Europas sikkerhet og konflikten rammer et av de fattigste landene på kontinentet vårt. Og minst like viktig; krigen handler om en kamp mellom et demokratis suverenitet og en autoritær stormakts brudd på folkeretten, midt i Europa.

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) avviste på kritikken fra polsk hold blant annet ved å vise at Oljefondets negative avkastning på – 4,9 % siden nyttår som følge av verdifall. De 10 siste årene har den gjennomsnittlige årlige avkastningen ligget på + 9,7 %, noe som har resultert i at fondet har vokst til 11.600 milliarder kroner. Svingninger i internasjonale børsverdier påvirker den daglige størrelsen på fondet, men rokker ikke ved det voksende grunnfjellet over tid. Norge ligger an til å tjene 1750 milliarder kroner i petroleumsinntekter dette året sett under ett.

Norge bør gå foran

Oljefondets avkastning var på 1580 milliarder kroner i 2021. Regjeringen har riktignok satt av 10,7 milliarder til ukrainske flyktninger i Norge. Disse pengene gjelder et annet anliggende, og de hjelper ikke Ukraina på hjemmebane. Pengene er utløst av det antallet ukrainerne som faktisk velger Norge som mottaksland innenfor rammen av en europeisk konsensus.

I motsetning til mange andre land kommer Norge relativt gunstig ut i dagens krigssituasjon i Europa, noe som blant annet skyldes høye gasspriser som følge av markedssituasjonen for energi. Norge har riktignok utfordringer knyttet til økende prisnivåer, men den samme typen utfordringer tynger enda mer i et fattig land som Ukraina.

En ekstrastøtte på 5 milliarder kroner ville virkelig monne i det krigsrammete Ukraina. Styrking av landet generelle økonomi, styrker også evnen til å forsvare seg militært. Norge har sjansen til å bli et foregangsland som trekker andre nasjoner med seg.