Høye strømpriser? Hva med framtiden?

DEBATT: Akkurat nå skyldes nok de høye strømprisene først og fremst været. I mindre grad kabler til utlandet. Lite snø i vinter pluss varm, tørr sommer og flott august får ta mesteparten av skylden.

«Da bør det være en selvfølge at man gjør en total konsekvensutredning på hva som skal prioriteres, ikke bare styrer etter innfallsmetoden og lobbyister», skriver Svend Øvrebekk.

Debattinnlegg

Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Men, framover vil strømprisene øke av andre grunner. Helt siden 1970-tallet har kabler mot Europa blitt bygget, bl.a. for å sikre Norges strømforsyning,
for at vi ikke skulle være helt avhengig av nedbøren fra år til år. Tanken var å eksportere omtrent det samme som ble importert, med vannmagasinene som buffer. Uten kablene hadde vi måttet bygge mye mer vann- og vindkraft, og da ville strømmen i snitt vært mye høyere enn i dag.

Datalager gir svært få arbeidsplasser i forhold til forbruket, og det gir minimal foredlingseffekt på energien.

Økonomisk gullgruve

Men, ganske snart ble kablene en økonomisk gullgruve, med mer eksport enn import. De nyeste kablene skal finansieres ved både økt nettleie for oss vanlige forbrukere, og også i form av netto salg til utlandet. Det betyr økt strømpris og mer press på norsk energiutbygging. Jo flere kabler nå,
desto høyere strømpris. Enkelt og greit.

NorthConnect fra Norge til Skottland blir nok ikke bygget, men der var argumentet at det skulle spares 2 mill. tonn CO2 i Storbritannia, og det betyr en netto eksport av elektrisk energi tilsvarende Stavanger bys forbruk.

Det denne fokuseringen på høye strømpriser kan vise oss, er hva som vil skje framover, dersom man ikke er observant. Vi må være enige om en del fakta, bl.a. at et såkalt normalår gir oss 136,4 TWh med vannkraft, med store variasjoner fra år til år. «Alt» skal elektrifiseres, og da er det ikke
nok egenprodusert energi, verken i normale eller tørre år.

Da bør det være en selvfølge at man gjør en total konsekvensutredning på hva som skal prioriteres, ikke bare styrer etter innfallsmetoden og lobbyister. De verste eksemplene er elektrifisering av Nordsjøen og datalager. Å elektrifisere nye plattformer gir garantert høyere globale utslipp, som for Utsirahøyden. Og, slik elektrifisering vil i tillegg gi en betydelig høyere strømpris for oss forbrukere.

Gir få arbeidsplasser

Datalager gir svært få arbeidsplasser i forhold til forbruket, og det gir minimal foredlingseffekt på energien. Det aller meste av dataprosesseringen kommer utlandet til gode, med økt strømpris for
oss. Batterifabrikker bruker også mye energi, men da blir den i det minste foredlet til et salgbart produkt.

Summeres all elektrifiseringen blir det underskudd i Norge, økt netto import og betydelig høyere strømpris. Det er ikke nok med rehabilitering, Enøk osv. da. Eller skal vi bygge tusenvis av vindmøller for at Facebook og Google skal bli grønnere, for at utenlandske investorer skal ta utbyttet, og noen få nordmenn bli steinrike?

Publisert: