Klimapolitikk er vanskelig, men hva er alternativet?

KRONIKK: Tiden hvor vi kunne vente på at noen andre enn oss skal kutte utslippene, er for lengst forbi.

Spørsmålet er ikke om satsingen på biodrivstoff blir realisert, men om når det skjer, skriver Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i Miljøstiftelsen Zero.

Debattinnlegg

  • Sigrun Gjerløw Aasland
    Sigrun Gjerløw Aasland
    Daglig leder, Miljøstiftelsen ZERO
Publisert: Publisert:

I årene som kommer må vi hvert år kutte like mye utslipp som vi har klart de siste ti årene til sammen. Det blir krevende. Klimatiltak er vanskelige både å finne penger til og bli enige om. Det kan være fordi kostnaden er for høy og noen ganger urettferdig fordelt, eller det kan være fordi framtida og teknologien vi må lene oss på, er usikker. Men en ting er sikkert: Drømmen om de perfekte klimaløsningene er oppskriften på handlingslammelse.

Aftenbladets Hilde Øvrebekk er skeptisk til karbonfangst- og lagring (CCS), vindkraft, biodrivstoff og elektrifisering av sokkelen som klimaløsninger. Hun er også bekymret for at «fagbevegelsen, næringslivets organisasjoner og kanskje en miljøorganisasjon har slått seg sammen og lagt press på regjeringen».

Øvrebekk peker på to problemer, som begge trenger en forklaring.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Politikere, la ikke selskapers og interessegruppers egeninteresser lede dere inn i fristelsen!»

Kan ikke vente

Det ene handler om å lage klimapolitikk for å presse frem teknologi og marked som ennå ikke er modne. Det er vi nødt til. Vi vet at vi må erstatte fossile energikilder med fornybare. Vi vet at vi må fange og lagre CO₂ om det skal være mulig å nå null i 2050. Ofte er det slik at teknologien finnes, men er for umoden til at private aktører vil ta risiko alene, eller for dyr sammenlignet med fossile alternativer.

Men vi har ikke har tid til å vente på at teknologi og marked modnes. Derfor må politikerne bidra med avgifter, subsidier, forbud og investeringer i forskning og utvikling, og bygge sine beslutninger på beste tilgjengelige kunnskap.

Elektrifisering og biodrivstoff

Elektrifisering av norsk sokkel er et eksempel på et dyrt klimatiltak med stor effekt som møtte betydelig motstand – men som viste seg å være en god investering. Etter en lang dragkamp med motvillige oljeselskaper og politikere, bestemte Stortinget i 2014 at Johan Sverdrup-feltet skulle elektrifiseres med kraft fra land i stedet for å drives av gasskraftverk. Oljebransjen var imot, og det var derfor også svært krevende å få nøytral informasjon om hvor mye elektrifiseringen faktisk ville koste.

I dag har vi fasiten: Johan Sverdrup har svært lave produksjonskostnader og vil kutte utslippene med 620.000 tonn CO₂ årlig i hele levetiden, – tilsvarende utslipp fra over 300.000 biler.

En vanlig misforståelse er at siden gassen da eksporteres og brukes et annet sted, har tiltaket ingen global klimaeffekt. Det er feil. Når bruken av gass og annen fossil energi går ned, reduseres den samlede etterspørselen over tid. Slik fjerner vi gradvis fossil energibruk.

Et annet eksempel på vanskelige klimadilemma er biodrivstoff. Bærekraftig biodrivstoff kan kutte utslipp raskt, men er en klimaløsning først og fremst der elektrifiseringen går saktere, som i luftfart, skipsfart og de tyngste kjøretøy og maskiner. Bærekraftig biomasse er også en begrenset ressurs.

Biodrivstoff kan framstå som en enkel løsning for raske utslippskutt, men krever at det jobbes parallelt med klimakutt, grønn industribygging, naturvern og bevaring av regnskog.

Det er riktig at det ikke er realisert nye biodrivstoffanlegg i Norge, ennå. For her er ikke fasiten klar. Vi har kommet så langt i klimaomstillingen at det jobbes med å realisere både ny produksjon av avansert biodrivstoff, og ny bioindustri for å kutte utslipp i den eksisterende prosessindustrien. Spørsmålet er ikke om det blir realisert, men når.

  • Artikkelserie om biodrivstoff, samt debattinnlegg som fulgte

Motiv og interesser

Det andre problemet Øvrebekk skriver om, handler om hvilke motiver ulike aktører har, og om hvem som skal ha innflytelse på politikk.

Mange vil si det er bra at vi har sterke kunnskapsmiljøer utenfor stat og Storting, et politisk system der mange blir hørt. Det er sant, slik professor Einar Lie har påpekt, at det er krevende å motstå «den rike flommen av krav om støtte til virksomhet som visstnok skal gi oss grønne, produktive ben å stå på etter oljen». Det krever at politikerne har tydelige målsettinger og klarer å tenke langsiktig. Men uten innspill fra aktører med kunnskap om marked og teknologi, ville få klimaløsninger sett dagens lys.

ZEROs eneste egeninteresse er å løse klimakrisen. For å samle og utvikle kunnskap om løsninger og barrierer, samarbeider vi med over hundre norske virksomheter. Vår oppdragsgiver er likevel alltid klimasaken. Når vi opplever å få politisk gjennomslag for våre forslag, er det fordi vi over tid har vist at vi er uavhengige og kritiske, og utelukkende går inn for løsninger vi med all tilgjengelig kunnskap mener vil bidra til utslippskutt.

Tiden hvor vi kunne vente på at noen andre skal kutte utslippene, med andre løsninger, uten negative konsekvenser for noen, er for lengst forbi. Vi må gjøre det beste ut av løsningene vi har for hånden, og vi må forbedre og forsterke disse underveis og justere når vi gjør feil.

Det er bra med debatt om hvilke løsninger som fungerer best, og vi trenger enda større fart på utvikling og utrulling av klimaløsninger. I ZERO jobber vi hver dag for å bidra til det.

Publisert:
  1. Zero
  2. Biodrivstoff
  3. Elektrifisering
  4. Omstilling
  5. Kommentator Hilde Øvrebekk Lewis

Mest lest akkurat nå

  1. Ventetid på inntil ett år på SUS: – Fører til stor frustrasjon

  2. Arild Østbø med klar beskjed etter ny praktkamp: - Jeg har fortalt at jeg vil stå

  3. Oversvømmelser og store vannmengder langs E39

  4. Gjør du også disse lysfeilene? Så mye kan det koste deg i bot

  5. Blandet mottakelse for «Nordsjøen» – fra treere til «en oppvisning»

  6. Oilers snudde kampen mot erkerivalen: - Vi fikk høre det i pausen