Vi må gjøre mer for å øke valgdeltakelsen

KRONIKK: Demokratiet er under press over store deler av verden. Det er på tide at vi øker innsatsen for å verne om vårt eget.

Gruppene unge velgere, innbyggere med innvandrerbakgrunn og mennesker med lav utdanning og inntekt har lavest valgdeltakelse. Her forhåndsstemmer Jasmine Tesfamicael på Torget i Stavanger i slutten av august 2019.
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi er mange i Norge som tar stemmeretten vår for gitt. Som glemmer at man i enkelte land kan bli fengslet for å være uenig med makthaverne. Som ikke setter pris på at norske folkevalgte – uansett parti – faktisk kan diskutere politikk over en kopp kaffe, eller at streikende lærere kan gjennomføre en stille protest i salen under et fylkesting.

Utviklingen i Europa og verden ellers bør likevel være en kraftig vekker for oss alle. Det liberale demokratiet er under press, flere vestlige land beveger seg i en autoritær retning – og vi må innse at lav valgdeltakelse er et faretegn og et demokratisk problem også her hjemme.

Henger bakpå i Norden

Det er i dag et snaut år igjen til lokalvalget i 2023. Den 11. september neste år har vi igjen muligheten til selv å velge hvem som skal styre norske kommuner og fylkeskommuner de neste fire årene. Én av våre viktigste oppgaver som folkevalgte før den tid er etter min mening å arbeide for økt valgdeltakelse i hele landet.

Sammenlignet med resten av verden er valgdeltakelsen i Norge relativt høy. Vi har likevel den laveste valgoppslutningen i Norden. Både svensker og dansker slår oss med god margin, og de store valgvinnerne i Norge ved lokalvalget i 2019 var hjemmesitterne!

Dette er urovekkende, spesielt med tanke på at 2019 faktisk var et toppår for Rogaland i oppslutning om fylkestingsvalg i perioden 1999–2019, med 61,2 prosent (ssb.no).

For tre år siden var bare Oslo (67,3 prosent) og Vestland (63,7 prosent) bedre enn oss på fylkesnivå. Aller dårligst var Nordland, hvor bare 56,1 prosent av innbyggerne brukte stemmeretten sin.

Blant kommunene i Rogaland spriker valgdeltakelsen veldig. Øykommunene Utsira og Kvitsøy utmerket seg i 2019 positivt med en valgdeltakelse på godt over 80 prosent. Både Haugesund (59,5 prosent) og Karmøy (61,4 prosent) hadde imidlertid alarmerende lav oppslutning om kommunestyrevalget. Og de var ikke alene (ssb.no).

Demokratiet i tilbakegang

Å arbeide for at større deler av befolkningen blir inkludert i lokalvalget i 2023, er altså ikke bare viktig for oss i Rogaland fylkeskommune. Det bør stå høyt på dagsordenen i samtlige kommuner både her i fylket og i landet ellers.

For i en verden hvor demokratiene blomstret etter Berlinmurens fall i 1989, ser vi nå at mange land er i full revers. Valgdeltakelsen i Europa går ned, og endringer skjer i ekspressfart. Folk mister tilliten til politikere og styresmakter, og sosiale medier gjør det vanskelig å skille mellom fake og fakta. Disse megatrendene, som dominerer både nasjonalt og internasjonalt, vokser stadig i styrke. Og vi lever i en verden hvor konfliktnivået øker.

Også i Norge finnes det faresignaler når det gjelder demokratisk tilbakegang. Den sosiale ulikheten øker, den politiske deltakelsen blir lavere, polariseringen tiltar og mistilliten til myndighetene spirer i ulike lag av befolkningen.

Noe av denne tillitskrisen handler om at mange innbyggere dessverre ikke føler seg representert av – og blant – oss folkevalgte. Én av hovedutfordringene våre er derfor å involvere de underrepresenterte gruppene mer fram mot neste års lokalvalg. Mange av dem som ikke finner veien til stemmelokalet, er nemlig unge stemmegivere, innbyggere med innvandrerbakgrunn eller mennesker med lav utdanning og inntekt.

Det gjør oss sårbare som befolkning når ikke alle stemmer blir hørt ved valg. Konsekvensen er at mange ikke føler eierskap til demokratiske prosesser, og at avstanden mellom folket og de folkevalgte vokser. Lykkes vi ikke med å øke oppslutningen om valgene våre og demokratiet, er jeg redd for at den negative utviklingen vil fortsette.

Tre anbefalinger

Jeg er derfor glad for at KS har en strategi for å vise folk at det betyr noe å bruke stemmeretten sin. I 2019 gjennomførte de blant annet kampanjen «Lokale valg – lokale konsekvenser». Den besto av forskjellig materiell til fri bruk i kommunene, og tanken var å bidra til økt valgdeltakelse. (Se for eksempel denne humoristiske videoen om hvordan det kan gå når du ikke er med å bestemmer, og kanskje denne oppfølgeren.)

Når KS snart lanserer sin nye kampanje, vil jeg på det sterkeste oppfordre alle til å bruke materiellet aktivt, i flere kanaler. Det er vår jobb å spre budskap som kan styrke demokratiet, og det krever strategisk og systematisk arbeid over tid.

Tankesmien Agenda påpekte også dette i en tankevekkende artikkel om valgdeltakelse og demokratiets vilkår i Norge før fylkestinget 27. september 2019. De understreket at både staten, fylker og kommuner har et ansvar for å tilrettelegge for at alle kan bruke stemmeretten sin. Vi må informere tilstrekkelig om valget og vårt politiske system, og vi bør ikke minst iverksette særskilte tiltak for underrepresenterte grupper.

Fra Tankesmien Agenda kom det også tre konkrete anbefalinger som jeg håper både fylkeskommunen og kommunene i Rogaland vil følge opp. Det handler om (1) å prioritere en demokratiuke i skolene før valget, (2) om å ansette egne demokratiguider som kan jobbe med folkeopplysning i utvalgte områder, og (3) om å satse på demokratisk deltakelse i integreringsarbeidet. Målet bør være at så mange som mulig opplever det som en borgerplikt å stemme.

Vi er heldigvis fortsatt et land med stor økonomisk trygghet. Tilliten til de folkevalgte er stort sett høy, vi har pressefrihet og ytringsfrihet, relativt lite fremmedfrykt og få utfordringer med politisk ekstremisme historisk sett.

Jeg mener likevel vi må gjøre mer for å inkludere hele befolkningen når vi skal gå til valgurnene. Demokratiet trenger det.

Publisert: