Feil vedtak i et livssynsåpent samfunn

DEBATT: Et flertall i formannskapet ønsker ikke at gravferdstjenesten i Stavanger overføres tilbake til kommunen på grunn av praktiske argumenter. Dette er en tapt mulighet å ta det neste steget på vei til det livssynsåpne samfunnet.

Å holde fast ved å la et trossamfunn drifte gravplasser og tilhørende gravkapeller, livssynsåpne seremonibygg og krematorium, er ikke i tråd med intensjonen for et livssynsåpent samfunn.
  • Heino Blanckaert
    Heino Blanckaert
    Leder, Human-Etisk Forbund, Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er lett å forstå at lokalpolitikerne ikke ønsker at gravplassmyndigheten skal overføres til kommune. Stavanger kirkelige fellesråd drifter gravplassene på en god måte. Men saken har litt flere dimensjoner enn de rent praktiske.

I argumentene politikerne har brukt for å beholde dagens ordning har jeg ikke sett noen refleksjoner rundt det livssynsåpne samfunnet og at kommunalt ansvar for gravplassforvaltning er et element i byggingen av det.

I 2013 kom Stålsett- utvalget ut med sin utredning og forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk, på oppdrag fra Kulturdepartementet. I rapporten med navnet Det livssynsåpne samfunn, tilrår utvalget at kommunene overtar forvaltningsansvaret for gravplassene. Utvalget skriver at gravplassene er for alle, og ansvaret for dem bør legges til kommunene som allerede i dag finansierer gravplassene.

To sentrale intensjoner med det livssynsåpne samfunnet er rom for tros- og livssynsutfoldelse og likeverdig behandling av alle ulike livssyn, religiøse så vel som sekulære, og majoritetens så vel som minoritetenes livssyn. Intensjonene er best ivaretatt av en livssynsnøytral stat og innbyggertjenester forvaltet på en nøytral måte. Å holde fast ved å la et trossamfunn drifte gravplasser og tilhørende gravkapeller, livssynsåpne seremonibygg og krematorium, er ikke i tråd med dette.

I et samfunn i endring, en endring som var tydelig i 2013 og som har fortsatt siden da, mener jeg det er riktig å endre på dagens ordning. Men jeg kan ta selvkritikk på at vi ikke har gjort nok for å gå i dialog med lokalpolitiske partier om det livssynsåpne samfunnet og hva som må til for å komme dit.

Saksframlegget til denne saken viser at Bærum kommune, der kommunen har gravplassmyndighet, kommer godt ut av sammenlikningen. Ansvaret for gravplassen utføres på en god og effektiv måte av kommunen. Jeg ønsker meg følgende to ting av våre lokalpolitikere ved neste korsvei der gravplassforvaltning kommer til behandling igjen i kommunestyret: litt mer tillit til kapasitet og kompetanse til egen kommune og litt mer kunnskap om hva det vil å se å bygge det livssynsåpne samfunn.

Publisert: