Hva med byggebransjen?

DEBATT: Flertallet (Rødt, Ap, FNB og SV) i Stavanger vedtok forrige uke nye og betydelig strengere regler for leverandører til Stavanger kommune, blant annet krav om dobbelt så mange lærlinger i byggfagene.

Publisert: Publisert:

Høyre stemte imot da flertallspartiene, bildet, i Stavanger vedtok nye og strengere regler for leverandører til kommunen fordi konsekvensene ikke er utredet. Her fra venstre Mímir Kristjánsson (Rødt) Kari Nessa Nordtun (Ap) og Marianne Chesak (Ap). Foto: Kristian Jacobsen

Debattinnlegg

  • Ingebjørg S. Folgerø
    Kommunestyremedlem for Høyre i Stavanger
  • Frank-Arild Normanseth
    Kommunestyremedlem for Høyre i Stavanger
  1. Leserne mener

Høyre stemte imot av én grunn: Konsekvensene er ikke utredet, og byggebransjen har ikke fått uttale seg. Saken burde vært utsatt så man kunne gjort et kvalifisert vedtak. Her er noen spørsmål vi ville hatt besvart først.

Mangel på lærlinger?

Iht. vedtaket skal heretter minst 15 prosent av arbeidstimene innen elektro-, bygg- og anleggsfag utføres av lærlinger.

  • Hva hvis det ikke finnes tilstrekkelig mange lærlinger innen ett eller flere fag, fordi ungdommenes faginteresse – eller skolenes kapasitet – ikke er høy nok? Leverandørene pålegges da å dokumentere at de har forsøkt å skaffe lærlinger. Det er krevende.
  • Hver syvende arbeidstaker skal altså være lærling. For å sikre kvalitet og oppfølging må antall faglærte økes for å kompensere for større andel lærlinger. Det er dyrt.
  • Hva med de små, lokale leverandørene, som kanskje har bare to-tre ansatte fagfolk og ikke kapasitet til å ta inn lærlinger? Er de automatisk diskvalifisert?

Favorisering av utenlandske firma?

Utenlandske selskap kan benytte lærlinger via lærlingordninger i hjemlandet. Hvis landet ikke har lærlingordning, kan de i stedet bruke «praksiselever».

  • Hvordan er lærlingordningene i andre relevante land? Hva betyr «praksisordning»? Risikerer vi sosial dumping av ungdommer i andre land? Har vi kontrollordninger?
  • Hva med de lokale bedriftenes konkurransesituasjon hvis utenlandske firma kan stille med hurtigarbeidende fagfolk og praksiselever som i realiteten kanskje ikke følges opp?

Mangel på fagarbeidere?

Ifølge vedtaket skal kravet om 50 prosent andel fagarbeidere skjerpes til også å gjelde elektrofag.

  • Risikerer lokale entreprenører å miste anbud hvis det er mangel på fagarbeidere i regionen?
  • Hva er kostnadskonsekvensen for bransjen for dette?

Fremtidig arbeidsledighet?

Hvis alle må stille med 15 prosent arbeidende lærlinger, vil antall faglærte snart økes tilsvarende. Det er i utgangspunktet bra, men det sier seg selv at ikke alle disse kan få jobb på læreplassen.

  • Hva blir konsekvensen i arbeidsmarkedet etter noen få år? Vil f.eks. dyktige, eldre arbeidstakere uten fagutdanning miste jobben til fordel for nye faglærte?

Økt byggekost for kommunen?

Det innføres et krav om at alt arbeid på kommunale prosjekter skal utføres av fast ansatte i minst 80 prosent stilling. Arbeidsmiljølovens adgang til midlertidig ansettelse skal ikke aksepteres. Dermed heller ikke prosjektstillinger.

  • Avisen skriver at kommunen skal regne på kostnadene ved å utvide innkjøpsavdelingen. Men hva med de faktiske byggekostnadene når man heretter stiller så mye strengere krav til leverandørene?
  • Hva vil det koste kommunen å bygge skoler, barnehager, sykehjem og administrasjonsbygg heretter, når alle ansatte i byggefirmaene må være fast ansatt og antall lærlinger skal dobles?
  • Og hva med kommunens egne prosjektstillinger? Det er ikke rimelig å stille krav til leverandører som man ikke stiller til seg selv.

Idealisme uten konsekvensvurdering

Vi er sterke tilhengere av yrkesutdanning og lærlinger, og vi er selvsagt motstandere av sosial dumping. Og ja, kommunen skal bruke innkjøpsmakten sin til å sikre gode arbeidsforhold.

Det er derimot ikke greit å fatte idealistiske vedtak uten en grundig utredning av konsekvensene. Det kunne vært gjort i samråd med Entreprenørforeningen, ref. møtet «Byggebørsen 2020: Dette er prosjektene som kommer» som ble gjennomført av Næringsforeningen torsdag 30.01.20. Dette viser en bransje som allerede har klare utfordringer med lavere marginer og økt usikkerhet. I vår region har anleggsbransjen forberedt seg på høy aktivitet innenfor bl.a. samferdselssektoren, hvor mange prosjekt nå er utsatt. Skal vi stille skarpere krav til disse, må vi i hvert fall forstå konsekvensene.

Publisert: